fbpx Helsestasjonstilbudet i Oslo under covid-19 – førstegangsmødres erfaringer Hopp til hovedinnhold

Helsestasjonstilbudet i Oslo under covid-19 – førstegangsmødres erfaringer

Dette er en vitenskapelig artikkel. Den er vurdert og godkjent av Sykepleien Forsknings redaktør og uavhengige fagfeller. Manuskript sendes hit. Les også forfatterveiledningen.

Sammendrag

Bakgrunn: Helsestasjonstjenesten er i kontakt med nesten alle foreldre og barn det første leveåret og frem til skolestart og har en sentral rolle med å veilede, støtte og trygge foreldrene. Oslo kommune har i tillegg til det ordinære helsestasjonsprogrammet iverksatt hjemmebesøksprogrammet «Nye familier» som en del av helsestasjonstilbudet for å gi ekstra støtte til alle førstegangsforeldrene. Helsedirektoratet iverksatte våren 2020 midlertidige nasjonale retningslinjer for helsestasjonstjenesten som følge av covid-19, der helsestasjonsprogrammet ble kraftig redusert.

Hensikt: Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge hvordan førstegangsmødre erfarte helsestasjonstilbudet i forbindelse med covid-19-pandemien. Vi ønsket også å undersøke om førstegangsmødre som mottok hjemmebesøksprogrammet «Nye familier», hadde andre erfaringer enn dem som ikke mottok programmet.  

Metode: Studien var en tverrsnittsundersøkelse, og dataene ble samlet inn ved å bruke Nettskjema. Deskriptive analyser ble utført i SPSS. Studien rekrutterte mødre som deltar i forskningsprosjektet «Nye familier».

Resultat: Responsraten var 62 prosent (111 mødre). Syttiåtte mødre (70 prosent) hadde benyttet en eller flere kontaktformer til helsestasjonen, og fire (4 prosent) hadde ikke fått kontakt med en helsesykepleier ved behov. En større andel av mødrene i bydelene med hjemmebesøksprogrammet (intervensjonsbydelene) hadde hatt kontakt med helsestasjonen (p = 0,028). Mødrene som hadde hatt telefonkontakt, rapporterte at slik kontakt fungerte dårligere (n = 17 / 63 prosent) eller like godt (n = 5 / 19 prosent) som tidligere helsestasjonskonsultasjoner. Majoriteten av mødrene (n = 71 / 64 prosent) hadde erfart helsestasjonstilbudet som forventet.

Konklusjon: En stor andel av mødrene hadde vært i kontakt med helsestasjonen i perioden, og signifikant flere i intervensjonsbydelene enn i kontrollbydelene. Mer enn en tredjedel av mødrene rapporterte at de fikk utilstrekkelig informasjon om endringer i tjenestetilbudet i perioden. Mødrene foretrakk det ordinære tilbudet, men så likevel ut til å tilpasse seg endringene og det tilbudet som ble gitt.

Nær alle barn, 98,8 prosent, og deres foreldre er i kontakt med helsestasjonen i løpet av det første leveåret og frem til skolestart (1). Denne offentlige kommunale helsetjenesten har en sentral posisjon med å veilede, støtte og trygge foreldrene gjennom hjemmebesøk, konsultasjoner på helsestasjonen, telefonkontakt, ulike gruppetilbud og drop-in-tjeneste (2).

Grunnet covid-19 iverksatte Helsedirektoratet 13. mars 2020 midlertidige nasjonale retningslinjer for helsestasjonstjenesten, der helsestasjonstilbudet ble kraftig redusert (3).

Helsestasjonene ble forpliktet til å prioritere nyfødte, gjennomføre barnevaksinasjonsprogrammet og seksukerskonsultasjon med lege, men skulle redusere annen virksomhet og i størst mulig grad unngå hjemmebesøk. Fra midten av april anbefalte Helsedirektoratet å gjenopprette normal drift i helsestasjonstjenesten, men hjemmebesøk og gruppekonsultasjoner burde bli erstattet med individuelle konsultasjoner på helsestasjonen (4).

I midten av mai var videre anbefaling fra Helsedirektoratet at normal aktivitet skulle opprettholdes eller gjenopprettes (5). Bydelene i Oslo ble anbefalt å følge Helsedirektoratets midlertidige retningslinjer.

Program utviklet for førstegangsfødende

Oslo kommune har utviklet (6) et program som skal støtte og styrke nye foreldres mestringsevne og trygghet i foreldrerollen samt fremme god helse i familien (7). Programmet heter «Nye familier» (NF) og benytter gjentatte hjemmebesøk som metode.

NF er et tillegg til det lovpålagte helsestasjonstilbudet (2) og tilbys universelt for alle førstegangsforeldre. Det første hjemmebesøket blir tilbudt allerede i svangerskapet, rundt uke 28, og har til hensikt å skape en relasjon mellom familien og helsesykepleieren før fødselen. NF tilbyr deretter hjemmebesøk etter familiens behov og frem til barnet er to år gammelt.

Målet er at den samme helsesykepleieren følger opp familien i konsultasjoner på helsestasjonen og på hjemmebesøkene. Et pågående forskningsprosjekt undersøker effekten av og erfaringer med hjemmebesøksprogrammet NF (8). Grunnet covid-19 har hjemmebesøk i regi av NF-programmet blitt redusert.

Covid-19 har endret helsestasjonstilbudet

Det å bli forelder for første gang er betegnet som en av de største omveltningene i en persons liv. Tilgang til kunnskap og støtte trekkes frem som sentrale faktorer for å mestre den nye foreldrerollen (9, 10). Smitteverntiltak grunnet covid-19 endret ikke bare helsestasjonstilbudet, men også manges hverdag.

Internasjonale studier viser til at uvissheten med covid-19 har vært en krevende belastning for mange (11), og det har vært en økning av mødre med depresjonssymptomer og engstelse under covid-19-pandemien (12, 13).

Videre viser tidligere studier fra før pandemien at karantene kan gi psykologiske påvirkninger som stress, depresjonssymptomer, søvnmangel og irritabilitet, og at utilstrekkelig informasjon fra myndigheter om tiltak og formål med karantene kan oppleves som en stressfaktor (14).

Nasjonalt ble det betydelig færre fysiske konsultasjoner på helsestasjonen i mars og april 2020. Fysiske konsultasjoner ble stort sett erstattet av konsultasjoner via telefon og video, og småbarnsforeldre tok også i økende grad kontakt med frivillige organisasjoner og hjelpetelefoner eller chattetjenester under koronaperioden. Redusert kapasitet i helsestasjonen skyldtes både smitteverntiltak, omdisponering av personell til andre oppgaver i kommunene, karantener og sykdom (15).

Hensikten med studien

Hensikten med denne undersøkelsen var å kartlegge hvordan førstegangsmødre i Oslo erfarte helsestasjonstilbudet i forbindelse med covid-19-pandemien. Vi ønsket også å undersøke om førstegangsmødre som mottok hjemmebesøksprogrammet NF, hadde forskjellige erfaringer fra dem som ikke mottok programmet.

Metode

Vi gjennomførte en tverrsnittsundersøkelse i perioden 18.05.2020 til 07.06.2020 for å kartlegge førstegangsmødres erfaring med helsestasjonstilbudet i Oslo under covid-19. Mødre fra det pågående forskningsprosjektet «Nye familier» (8), en prospektiv ikke-randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av hjemmebesøksprogrammet NF, ble invitert via SMS til å delta. Totalt svarte 111 av 178 mødre (62 prosent) på undersøkelsen. Vi sendte ut to purringer, som økte svarprosenten.

Mødrene var bosatt i fem Oslo-bydeler, tre bydeler der hjemmebesøksprogrammet NF var iverksatt i helsestasjonstjenesten (intervensjonsbydeler), og to bydeler der NF ennå ikke var iverksatt (kontrollbydeler).

Prosjektgruppen utviklet et digitalt spørreskjema for å samle inn kvantitative data. Spørreskjemaet tok omtrent 15 minutter å fylle ut og hadde 31 spørsmål som omhandlet barnets alder, familiens smittestatus og eventuell risikogruppe ved covid-19, kartlegging av gjennomførte hjemmebesøk/telefonkonsultasjoner/helsestasjonskonsultasjoner, antallet konsultasjoner, årsaken til konsultasjonene, kvaliteter ved konsultasjonene, bruken av fast helsesykepleier, forventninger til helsestasjonstilbudet, bruken av andre støttetjenester, bekymringer ved pandemien, generell informasjon om covid-19 og informasjon om helsestasjonstilbudet.

Vi brukte kategoriske og numeriske verdier og Likert-skala med tre eller fem alternativer. Et spørsmål var åpent for fritekst dersom mødrene ønsket å tilføye noe som hadde påvirket deres livssituasjon under perioden med covid-19. Noen av spørsmålene hadde betingelser, slik at respondenten ikke fikk flere spørsmål dersom temaet ikke var relevant.

Spørreskjemaet ble lagt inn i den nettbaserte løsningen Nettskjema fra Universitetet i Oslo og er tilgjengelig her. Spørsmålene omhandlet perioden fra covid-19-restriksjonene ble iverksatt 13.03.2020 og frem til dagen de besvarte spørreundersøkelsen.

Analyser

Vi analyserte datamaterialet i SPSS (16). Vi brukte frekvensanalyser for hele utvalget av mødre samt analyser på utvalgets fordeling mellom intervensjons- og kontrollbydeler. Vi utførte kjikvadrattest for å undersøke sammenhengen mellom kategoriske variabler.

Fritekstsvar fra tretten mødre ga ikke grunnlag for kvalitative analyser. Vi trekker frem fritekstsvarene der de synes hensiktsmessige for helhetsforståelsen av resultatene.

Etikk

Mødrene mottok lenke til elektronisk informasjonsskriv på SMS. Skrivet omhandlet dataanonymisering, muligheten for å trekke seg og få innsamlede opplysninger slettet. Deltakerne samtykket til å delta ved å fylle ut spørreskjemaet. Svardata fra Nettskjema ble koplet til morens ID-kode i forskningsprosjektet «Nye familier» og lagret direkte i Tjenester for sensitive data (17).

Forskningsprosjektet NF har fått forhåndsgodkjenning av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) (referansenummer 2018/1378 REK sørøst D), ble meldt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) (prosjektnummer 735207) og gjennomføres i samsvar med forskningsetiske retningslinjer (18). Vi sendte endringsmeldinger om covid-19-undersøkelsen til REK og NSD.

Resultater

Undersøkelsen hadde en responsrate på 62 prosent – 111 mødre – med ulik fordeling mellom intervensjons- og kontrollbydelene. Alderen på barna varierte fra 2,5 til 23,5 måneder (tabell 1).

Ingen mødre eller personer i husstanden deres hadde fått påvist covid-19 eller vært innlagt på sykehus som følge av covid-19. Tjuetre mødre (21 prosent) eller personer i husstanden deres hadde vært i karantene, derav 11 (15 prosent) fra intervensjonsbydelene og 12 (32 prosent) fra kontrollbydelene. Åtte mødre (7 prosent) eller personer i husstanden deres var i en risikogruppe for covid-19. Ingen mødre rapporterte om begge deler. Mødrene rapporterte om flere bekymringer rundt pandemisituasjonen (tabell 2).

Majoriteten av mødrene oppga å ha mottatt generell informasjon om covid-19 som gjorde at de opplevde trygghet for seg selv og sin familie.

Majoriteten av mødrene (n = 102 / 92 prosent) oppga å ha mottatt generell informasjon om covid-19 som gjorde at de opplevde trygghet for seg selv og sin familie.

Tabell 1. Beskrivelse av deltakere og kontakttyper
Tabell 2. Førstegangsmødres bekymringer relatert til pandemisituasjonen

Kontakt med helsestasjonen under covid-19

Syttiåtte mødre (70 prosent) hadde vært i kontakt med helsestasjonen en eller flere ganger. I intervensjonsbydelene hadde 57 mødre (77 prosent) vært i kontakt med helsestasjonen, sammenliknet med 21 (57 prosent) i kontrollbydelene (p = 0,028). Tabell 1 viser hvor mange ganger hver av de tre ulike kontaktformene hjemmebesøk, telefonkontakt og konsultasjon på helsestasjonen ble brukt av mødrene.

Telefonkonsultasjon

Tjuesju mødre hadde hatt telefonkonsultasjon (tabell 1). Den hyppigste årsaken til telefonkonsultasjon var at mor selv tok kontakt for samtale (n = 15 / 56 prosent). Resterende kontaktårsaker var erstatning for konsultasjon på helsestasjonen (n = 6 / 22 prosent), helsesykepleieren tok kontakt for å spørre hvordan familien hadde det (n = 5 / 19 prosent), og avbestilling av time (n = 4 / 15 prosent).

Majoriteten av mødrene med telefonkontakt oppga at de i stor eller svært stor grad erfarte at de ble møtt med høflighet og respekt (n = 26 / 96 prosent), at helsesykepleieren var åpen for deres spørsmål (n = 24 / 89 prosent) og at helsesykepleieren hadde omsorg for dem og barnet (n = 23 / 85 prosent).

Mødrene fikk tillit til helsesykepleierens faglige kompetanse (n = 23 / 85 prosent), og de hadde utbytte av telefonkonsultasjonen (n = 21 / 78 prosent). Det var ingen store ulikheter mellom bydelene. Tabell 3 viser mødrenes erfaringer med telefonkonsultasjonen vurdert opp mot tidligere hjemmebesøk og konsultasjoner på helsestasjonen.

Tabell 3. Erfaringer/påstander relatert til gjennomførte telefonkonsultasjoner (n = 27)

Konsultasjon på helsestasjonen

Det var signifikant forskjell mellom intervensjons- og kontrollbydeler i antallet konsultasjoner på helsestasjonen (tabell 1). Årsaker til konsultasjonene var ordinære konsultasjoner med vaksinering, lege og helsesykepleier. Sju mødre hadde vært til ekstrakonsultasjoner. Av mødrene som hadde vært til konsultasjon på helsestasjonen, rapporterte 65 (93 prosent) konsultasjonen som trygg med tanke på smittevern, fire (6 prosent) rapporterte at de ikke følte at den var trygg, og for én (1,4 prosent) var ikke spørsmålet aktuelt.

Kontakt med helsesykepleier

Av alle mødrene svarte 44 (40 prosent) at de hadde fått kontakt med helsesykepleieren når de hadde hatt behov for det. Fire (4 prosent) hadde ikke fått kontakt, og for 63 (57 prosent) var ikke spørsmålet aktuelt. Av mødrene som hadde fått kontakt med helsesykepleieren (n = 44), svarte 29 (66 prosent) at de hadde snakket med sin faste helsesykepleier.

44 svarte at de hadde fått kontakt med helsesykepleieren når de hadde hatt behov for det.

En liten andel av mødrene (n = 14 / 13 prosent) hadde unngått å kontakte helsesykepleieren med aktuelle spørsmål eller utfordringer. Årsakene de oppga, var at spørsmålet deres ikke var viktig nok, de var bekymret for smittesituasjonen og ønsket ikke å belaste helsesykepleieren.

Mødrene hadde ulikt behov for kontakt med sin faste helsesykepleier under covid-19 sammenliknet med det de ville hatt behov for til vanlig (tabell 4).

Tabell 4. Viktigheten av å møte samme helsesykepleier under covid-19 og til vanlig

Vurdering av helsestasjonstilbudet

Av alle mødrene rapporterte 69 (62 prosent) at de hadde fått tilstrekkelig informasjon om helsestasjonstilbudet under covid-19-pandemien, med en fordeling på 20 (54 prosent) for kontrollbydeler og 49 (66 prosent) for intervensjonsbydeler.

Majoriteten av mødrene meldte at tilbudet fra helsestasjonen under pandemien hadde vært som forventet (figur 1). Fem mødre rapporterte at de hadde brukt andre hjelpetjenester i den aktuelle perioden i form av chattetjenester, telefontjenester, forum og familiesenter.

Figur 1. Mødrenes vurdering av tilbudet fra helsestasjonen i perioden med covid-19

Fritekst

Tretten mødre benyttet fritekstsvar. Disse svarene omhandlet hjemmesituasjonen og helsestasjonstilbudet. Kommentarene dreide seg om endringer i jobb og det sosiale livet samt utfordringer på jobb og i parforhold når man måtte balansere hjemmekontor med barn hjemme. De savnet sosiale tilbud som barselgrupper, åpne dager på helsestasjonen og tilførsel av nødvendig kunnskap.

Diskusjon

Mer enn en fjerdedel av familiene hadde vært direkte påvirket av covid-19 ved å ha vært i karantene eller i en risikogruppe. Tidligere studier har vist at karantene kan gi psykologiske reaksjoner som stress, depresjonssymptomer, søvnmangel og irritabilitet (14).

De fleste mødrene i denne studien hadde en eller flere bekymringer relatert til venner, familie, barnets helse eller en generell bekymring for pandemien. Uvissheten når det gjaldt covid-19, har vært en belastning for mange (11), og engstelse og depresjonssymptomer hos mødre har økt i denne perioden (12, 13).

Tilnærmet alle mødrene i vår undersøkelse svarte at de generelt hadde mottatt god nok informasjon om covid-19 til å føle at dem selv og familien var trygge. Tidligere forskning har vist at utilstrekkelig informasjon fra myndighetene om tiltak og formål med karantene kan oppleves som en stressfaktor (14).

En undersøkelse fra Forskningsrådet i april 2020 (19) viser at 77 prosent av befolkningen hadde forstått informasjonen som ble gitt om koronasmitten. Dette tallet kan indikere at norske helsemyndigheter gjennom forståelig og tilstrekkelig informasjon har bidratt til å redusere mulige stressorer for mødrene i undersøkelsen.

Færre helsekonsultasjoner under pandemien

Mange av mødrene hadde hatt en form for kontakt med helsestasjonen i den aktuelle perioden. Noen få oppga at de ikke hadde fått kontakt med helsesykepleieren når de hadde hatt behov for det. Andelen av kontakt samsvarer med nasjonal statistikk, som viser en reduksjon i antallet gjennomførte helsestasjonskonsultasjoner i perioden mars til april 2020.

Nedgangen var størst for barn over 18 måneder, der nedgangen var på over 90 prosent. Det var også en nedgang i konsultasjoner til barn under 18 måneder, med unntak av for kontroller ved seks uker, tre og ti måneder, som var på samme nivå som ved normal drift (15). Frivillige organisasjoner og hjelpetelefoner eller chattetjenester har meldt om økt pågang under koronaperioden, også fra småbarnsforeldre (15). I vår undersøkelse oppga en svært liten andel å ha brukt andre hjelpetjenester. Ut fra det nevnte resultatet, og på tross av et redusert tjenestetilbud (3) og mulig bruk av helsesykepleiere i smittevernarbeid, kan det se ut til at det ordinære helsestasjonsprogrammet i Oslo var tilgjengelig for brukerne.

Intervensjonsbydelene hadde hatt signifikant flere kontaktpunkter og ordinære konsultasjoner ved helsestasjonen enn kontrollbydelene.

Intervensjonsbydelene hadde hatt signifikant flere kontaktpunkter og ordinære konsultasjoner ved helsestasjonen enn kontrollbydelene. Undersøkelsen avdekket ikke årsaken til dette, men det er mulig at tilfeldige faktorer kan ha bidratt til forskjellen, for eksempel fordeling av alder på barna i bydelene i forhold til anbefalt tidspunkt for konsultasjon eller bydelenes ressursbelastning, som bruk av helsestasjonsansatte i smittevernarbeid.

Helsestasjonskonsultasjon var bedre enn telefonkonsultasjon

Majoriteten av mødrene med telefonkontakt erfarte at helsestasjonskonsultasjoner var en bedre kontaktform enn telefonkonsultasjon. Mødrene oppga likevel at telefonkonsultasjonen var positiv. Internasjonale studier bekrefter at foreldre foretrekker fysiske konsultasjoner fremfor digitale alternativer eller telefonkontakt (12).

For hjemmebesøk, derimot, rapporterte en stor andel av mødrene i intervensjonsbydelene at tidligere hjemmebesøk fungerte like godt som telefonkonsultasjon, i motsetning til mødrene i kontrollbydelene, som rapporterte at hjemmebesøk var et bedre alternativ. Universelle intervensjonsprogrammer med hjemmebesøk bidrar til å utvikle et styrkende tillitsforhold mellom mødre og helsesykepleiere (20). Alle i undersøkelsen hadde tidligere hatt kontakt med en helsesykepleier på helsestasjonen gjennom hjemmebesøk. Hjemmebesøksprogrammet i intervensjonsbydelene kan ha styrket mødrenes tillitsforhold til helsesykepleieren samt påvirket mødrene til å bli fortrolige med telefon som kontaktform.

Mødrene i intervensjonsbydelene rapporterte om større behov for å møte samme helsesykepleier enn mødrene i kontrollbydelene, noe som også kan bety et styrket tillitsforhold mellom mødrene i intervensjonsbydelene og helsesykepleieren.

Informasjon om tilbudet var utilstrekkelig

Mer enn en tredjedel av mødrene oppga at de ikke hadde mottatt tilstrekkelig informasjon om helsestasjonstilbudet under covid-19. Dette gjaldt en noe større andel av mødrene i kontrollbydelene. Helsestasjonene har blitt anbefalt å informere om tilbud og restriksjoner i denne perioden og formidle dette via ulike informasjonskanaler (4).

Noen mødre i undersøkelsen etterlyste informasjon om helsestasjonstilbudet og om endring i driften. En nasjonal rapport fra helsestasjoner (15) viser til færre henvendelser fra brukere under koronapandemien enn det som var vanlig, selv om åpningstider for telefon og konsultasjon i liten grad var endret. Denne rapporten indikerer at nedgangen i henvendelser skyldes at brukerne ikke tør eller ønsker å møte til avtaler, og at de eventuelt tror at tjenesten er helt stengt.

En liten andel av mødrene i vår undersøkelse oppga at de av ulike grunner hadde unngått å kontakte helsesykepleieren med aktuelle spørsmål eller utfordringer. Det kan bety at mødrene ikke hadde mottatt tilstrekkelig informasjon fra helsestasjonen til å benytte seg av tjenestetilbudet, men det kan også ha andre årsaker som vi ikke har fått svar på i denne undersøkelsen.

De fleste mente tilbudet var som forventet

Majoriteten av mødrene oppga likevel at helsestasjonstilbudet i den aktuelle perioden hadde vært som forventet, der en større andel av mødrene i intervensjonsbydelene vurderte tilbudet som forventet sammenliknet med mødrene i kontrollbydelene.

Helsestasjonstjenestens informasjon om tilbudet i den aktuelle perioden samt nasjonale smittevernrestriksjoner for helsestasjonstjenesten (4) kan knyttes til mødrenes forventninger til helsestasjonstilbudet. Mødrene oppga at de hadde større behov for å møte den samme helsesykepleieren til vanlig enn under covid-19, noe som kan indikere at en stor andel av mødrene tilpasset seg det endrede helsestasjonstilbudet.

Nær alle mødrene erfarte et trygt smittevern.

I fritekstsvarene kom det frem at de som opplevde tilbudet som noe eller mye dårligere enn forventet, forklarte at årsaken var organisering, korte konsultasjoner med lite tid til samtale, opplevelse av dårlig oppfølging og ukjent helsesykepleier.

Nær alle mødrene erfarte et trygt smittevern. Det indikerer at helsestasjonstjenesten har lyktes med å ivareta smittevern i organiseringen og tilrettelegging av driften (4, 5, 21). En liten andel rapporterte likevel om utrygghet, som i fritekstsvarene ble begrunnet med en opplevelse av for mange personer på venterommet samtidig og ulike dager for lege- og helsesykepleierkonsultasjoner.

Intervensjonsbydeler og kontrollbydeler svarte ulikt

Resultatene viser forskjeller mellom intervensjons- og kontrollbydelene, men utvalget måtte vært større for å undersøke ytterligere ulikheter. Kontrollgruppen besto av 37 mødre og intervensjonsgruppen av 74 mødre. Dette er en forholdsvis stor forskjell mellom gruppene, som gir lav statistisk styrke og påvirker muligheten til å bruke univariate statistiske metoder.

Denne svakheten er spesielt aktuell for analyser på deler av utvalget, som mødre med telefonkontakt med helsestasjonen (n = 27) og analyser med variabler som har mange svarkategorier, som behov for å møte samme helsesykepleier ved covid-19 som vanlig.

Resultat uten statistisk signifikans på ulikheter mellom intervensjonsbydeler og kontrollbydeler er likevel presentert i artikkelen, da de representerer en trend blant respondentene og kan være nyttig for videre forskning.

Tverrsnittsundersøkelsen var tilgjengelig i tre uker. Spørsmålene skulle besvares med et tidsperspektiv på opptil 2,5 måneder, fra koronatiltak ble satt inn i mars til mødrene svarte på undersøkelsen, en periode der flere midlertidige nasjonale retningslinjer (3–5) hadde vært gjeldende.

Utformingen av undersøkelsen tilrettelegger ikke for å sammenlikne helsestasjonstilbudet familien mottok i den aktuelle tidsperioden, og helsestasjonstilbudet familien faktisk skulle hatt i henhold til de midlertidige retningslinjene.

Resultatet av undersøkelsen er beskrivende og gyldig for førstegangsmødrene i de utvalgte bydelene i den aktuelle perioden. Resultatene er ikke generaliserbare, men kan gi et bilde av mødrenes kontakt og erfaringer med helsestasjonen i en periode med store endringer i tjenestetilbudet, som kan ha overføringsverdi til liknende situasjoner.

Konklusjon

Til tross for endringer i helsestasjonstilbudet under covid-19 har en stor andel av mødrene hatt kontakt med helsestasjonen. Brukerne ser ut til å tilpasse seg endringene, både når det gjelder hvilken konsultasjonsform de tilbys, og hvilken helsesykepleier de har hatt kontakt med, men de foretrekker det ordinære helsestasjonstilbudet.

Mange mødre mener at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om endringer i helsestasjonstilbudet. Resultatene viser en tendens til ulikheter mellom intervensjons- og kontrollbydelene. Mødrene i intervensjonsbydelene har hatt mer kontakt med helsestasjonen i perioden med covid-19.

Referanser

1.       Statistisk sentralbyrå. Kommunehelsetenesta [internett]. Oslo: Statistisk sentralbyrå [oppdatert 16. juni 2020, sitert 7. september 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/helse/statistikker/helsetjko/aar

2.       Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten (nedlastet 07.09.2020).

3.       Helsedirektoratet. Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste. I: Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Oslo: Helsedirektoratet; 2020 (nedlastet 19.03.2020).

4.       Helsedirektoratet. Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste. I: Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Oslo: Helsedirektoratet; 2020 (nedlastet 17.04.2020).

5.       Helsedirektoratet. Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste. I: Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Oslo: Helsedirektoratet; 2020 (nedlastet 15.05.2020).

6.       Leirbakk MJ, Torper J, Engebretsen E, Opsahl JN, Zeanah P, Magnus JH. Formative research in the development of a salutogenic early intervention home visiting program integrated in public child health service in a multiethnic population in Norway. BMC Health Services Research 2018;18:741.

7.       Oslo kommune. Nye familier – en god start varer livet ut. Opplæringsmanual. Oslo: Oslo kommune; 2018.

8.       ClinicalTrials.gov [internett]. NCT04162626. New Families – Innovation and development of the child health services in Oslo 14.11.2019 [oppdatert 27. mai 2020, sitert 17. desember 2020]. Bethesda, Maryland: U.S. National Library of Medicine. Tilgjengelig fra: https://clinicaltrials.gov/ct2/results?cond=New+Families&term=&cntry=NO&state=&city=&dist

9.       Entsieh AA, Hallström IK. First-time parents’ prenatal needs for early parenthood preparation – A systematic review and meta-synthesis of qualitative literature. Midwifery. 2016;39:1–11. 

10.     Ahlborg T, Berg S, Lindvig J. Sense of coherence in first-time parents: a longitudinal study. Scandinavian Journal of Public Health. 2013;41:623–9.

11.     Brown SM, Doom JR, Lechuga-Pena S, Watamura SE, Koppels T. Stress and parenting during the global COVID-19 pandemic. Child Abuse & Neglect. 2020;110(pt 2):104699.

12.     Best Beginnings, Home-Start UK, The Parent-Infant Foundation. Babies in lockdown: listening to parents to build back better. Storbritannia: Best Beginnings, Home-Start UK, The Parent-Infant Foundation; 2020. Tilgjengelig fra: https://parentinfantfoundation.org.uk/our-work/campaigning/babies-in-lockdown/#fullreport (nedlastet 07.09.2020).

13.     Davenport MH, Meyer S, Meah VL, Strynadka MC, Khurana R. Moms are not OK: COVID-19 and maternal mental health. Front. Glob. Women’s Health. 19.06.2020.

14.     Brooks SK, Webster RK, Smith LE, Woodland L, Wessely S, Greenberg N, Rubin GJ. The psychological impact of quarantine and how to reduce it: rapid review of the evidence. The Lancet. 2020;395(10227):912–20.

15.     Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Utsatte barn og unges tjenestetilbud under covid-19-pandemien. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet; 2020. Statusrapport 1. Tilgjengelig fra: https://bufdir.no/globalassets/global/nbbf/bufdir/utsatte_barn_og_unges_tjenestetilbud_under_covid19_pandemien_statusrapport_1-konvertert.pdf (nedlastet 01.09.2020).

16.     IBM Corporation. IBM SPSS Statistics for Windows, versjon 26.0. Armonk, New York: IBM Corporation; 2019.

17.     Universitetet i Oslo. Tjeneste for sensitive data (TSD) [internett]. Oslo: Universitetet i Oslo [sitert 0.03.2021]. Tilgjengelig fra: https://www.uio.no/tjenester/it/forskning/sensitiv/

18.     Lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-20-44 (nedlastet 01.09.2020).

19.     Forskningsrådet. Befolkningens tillit til og syn på forskning. Rapportnr. 20100423. Oslo: Forskningsrådet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.forskningsradet.no/contentassets/96ad9ee96f7a460cada4501ad0b3502d/pm-rapport-befolkningens-tillit-til-forskning---april-2020.pdf (nedlastet 07.09.2020).

20.     Aston M, Price S, Etowa J, Vukic A, Young L, Hart C, et al. The power of relationships: exploring how public health nurses support mothers and families during postpartum home visits. Journal of Family Nursing. 2015;21(1):11–34.

21.     Folkehelseinstituttet. Råd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten ved covid-19 (koronasykdom). Veiledning for smittevern i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert ved vaksinasjon [internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 12. mai 2020 [oppdatert 12. mai 2020, sitert 7. september 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/helsestasjons--og-skolehelsetjenesten/

Les også:
Bildet viser en helsesykepleier som er på hjemmebesøk hos en mor og baby
FØRSTEGANGSMØDRE: Under covid-19 ble helsestasjonstilbudet kraftig redusert. Mødrene tilpasset seg endringene, men foretrakk det ordinære tilbudet og kontakt med sin faste helsesykepleier. Illustrasjonsfoto: Balázs Justin / Mostphotos

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

– Året med pandemi vil få konsekvenser flere år frem i tid

Landsgruppen av helsesykepleiere NSF
ET HEKTISK ÅR: Her møtes medlemmer av sentralstyret Landsgruppen av helsesykepleiere (2019–2021) for første gang i 2019, før smitteverntiltak og metersregelen. Fra venstre Merete Nypan, Camilla Rørvik, Rita Kvalbein, Ann Karin Swang (leder), Ive Kristin Staune-Mittet (nestleder), Kari Mygland Michaelsen og Tone Dervo.  Foto: Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

– Flere steder i landet har man omdisponert helsesykepleiere fra deres vanlige arbeid med barn og unge til smittesporing, smittetaking, legevakt og nå vaksinearbeid. Det vil få konsekvenser, skriver Landsgruppen av helsesykepleiere.

Påsken 2021 er nå over, og andre året med pandemien med covid-19 er et faktum. Faggruppeleder Ann Karin Swang glemmer ikke starten for over et år siden. At en pandemi var på vei og at dette ville påvirke landet vårt, merket hun før 12. mars. Men at det skulle pågå så lenge og få så inngripende konsekvenser, hadde hun ikke forutsett. Og hvem kunne vel det? Og kanskje det var like bra?

Ann Karin ble valgt som ny leder for faggruppen for helsesykepleiere i NSF (LaH NSF) september 2019, og hun startet jobben i oktober/november. Hun var godt kjent med LaH gjennom å ha vært lokalgruppeleder i mange år i gamle Buskerud fylke. Ann Karin kom fra en lederstilling i Ringerike kommune, så hun var vant til å ha ansvar og finne løsninger.

Bidro med ulike veiledere i pandemien

Som faggruppeleder i LaH får man svært mange henvendelser hver eneste dag både av fagpolitisk karakter, fra medlemmer og fra andre som ønsker å samarbeide med faggruppen. Fagområdet til en helsesykepleier inneholder et bredt felt, og faggruppen er derfor involvert i mye. Henvendelser, høringer, innspill og problemstillinger som kommer inn til LaH, viser tydelig bredden i vårt fagfelt.

Ann Karin Swang
LEDER: Ann Karin Swang ble valgt som ny leder for faggruppen for helsesykepleiere i NSF (LaH NSF) september 2019, og hun startet jobben i oktober/november. Foto: Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

Jobben som leder i LaH NSF i 2020 ble ikke slik hun trodde i 2019. Etter kort overgang sammen med tidligere leder, tok hun over skipet helt på egen hånd. 

Sentralstyret, som består av sju andre medlemmer, var til stor hjelp og la inn mange timers arbeidsinnsats. Spesielt da pandemien var et faktum og Norge stengte. Det ble derfor ingen påskeferie i 2020 på Ann Karin og flere i sentralstyret. Istedenfor bidro de inn med et høyt antall timer i arbeidet med ulike veiledere i covid-19-pandemien.

Viktige oppgaver ble lagt ned

Året med pandemi har vært fylt med mange og ulike bekymringer for faggruppelederen. Hun har i over et år vært bekymret for barn og unge og hva konsekvensene av nedstenging ville bli for dem. Ikke mange delte hennes bekymringer i starten – antakelig var bekymringen for covid-19 så stor og ny at det ikke var rom for andre bekymringer.

Mye ble avlyst, og mye ble utsatt.

Ann Karin var bekymret for tjenesten som helsesykepleiere er en stor del av; helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Hun så at mange steder omdisponerte kommuner ansatte til andre oppgaver og at tilbudet til barn og unge ble lagt ned. Skolehelsetjenesten mange steder eksisterte ikke lenger.

Ansatte var satt til smittetesting, smittesporing, koronalegevakter og til å fylle hull i andre deler av tjenesten. Tjenesten på helsestasjonen var mer skjermet, men mange fikk ikke det tilbudet de skal ha på helsestasjonen heller. Mye ble avlyst, og mye ble utsatt. Hjemmebesøk, som er en svært viktig del av helsestasjonen, ble ikke gjennomført. Helsefremmende tiltak, som barselgrupper, ble lagt på is.

Barn og unge ble rammet

Alt dette er det forståelse for, men når tiden går blir konsekvensene større og mer alvorlige. Det merket hun svært godt høsten 2020. Etter noen roligere sommermåneder, eksploderte det! Alvorlige bekymringer strømmet inn. Barn og unge hadde det svært vanskelig, og helsesykepleiere fortvilet over deres situasjon.

Barn og unge fortalte om selvmordstanker, angst, ensomhet og vold i hjemmet. Den aller største bekymringen til Ann Karin og alle helsesykepleierne var de negative opplevelsene som barn og unge var blitt utsatt for under pandemien. Mange opplevde at de ikke lenger kunne komme seg vekk fra volden i hjemmet, og andre opplevde vold for første gang.

Pandemien har for mange foreldre vært så vanskelig at de ikke har klart å være gode foreldre for barna. Og som de spesielt trenger når verden opplever en pandemi og det strømmer daglige pressekonferanser på skjermen. Foreldre har vært isolert, flere har fått økonomiske bekymringer, konsumert mer alkohol og har hatt mindre kontakt med tjenester som kan hjelpe dem.

Det har vært vanskelig for helsesykepleierne å ikke lenger ha den samme muligheten til å hjelpe familiene.

Vi vil merke konsekvensene

Dessverre har ikke bekymringene avtatt i løpet av dette året. Konsekvensene vil vi se flere og flere av i årene fremover.

Som faggruppeleder har Ann Karin også hatt bekymring for medlemmene og helsesykepleierne rundt omkring i landet. Flere steder omdisponerte helsesykepleierne fra deres vanlige arbeid med barn og unge til smittesporing, smittetaking og legevakt. Noen ble også satt til andre oppgaver i kommunen som ikke handlet om covid-19, men der hull måtte fylles og behov dekkes.

Barn og unges behov ble verken sett eller anerkjent. Helsesykepleierne rundt omkring ropte høyt, og Ann Karin har nå i over et år ropt høyt om dette. Fortsatt omdisponeres ansatte, og spesielt til vaksineringsarbeid.

Mye fagutvikling er satt på vent, og prosjekter tar lengre tid.

Ann Karin er samtidig tydelig på at smittevern er et kompetanseområde som helsesykepleierne har. Det handler ikke om at helsesykepleiere ikke har kompetansen, men det handler om at tjenesten til barn og unge ikke skal lide for at kommunen skal ivareta smittevernoppgaver. 

LaH ser at helsesykepleierne, i tillegg til å ha blitt mye omdisponert, har et stort arbeidspress. I utgangspunktet er det stor mangel på helsesykepleiere, og det er vanskelig for kommuner å rekruttere ansatte. Om noen er syke, er det sjeldent mulighet for å få inn vikarer. Dette kombinert med både ekstra oppgaver og oppgaver som skal tas igjen, blir arbeidspresset stort. Sakene de står i er også mer alvorlige og komplekse.

Vi ser også at mye fagutvikling er satt på vent, og prosjekter tar lengre tid.

Vanskelig å jobbe for medlemmene

LaH er den største faggruppen i NSF med nærmere 4000 medlemmer. Som faggruppeleder i NSF er medlemsarbeid og medlemsrekruttering en naturlig del av arbeidet. Medlemmene er de viktigste for faggruppen. Da pandemien startet hadde Ann Karin bare vært leder i noen måneder, og pandemien gjorde det ikke enkelt å drive medlemsarbeid.

Pandemien gir utfordringer både med å verve nye medlemmer og å ta vare på de medlemmene vi har siden det ikke har vært mulig å treffes gjennom fysiske arrangement. Både vår store kongress på høsten og alle fagdager som arrangeres rundt omkring i fylkene, måtte avlyses i 2020.

Styremøte LaH
STYREMØTER ANNO 2020: Digitale møter på Teams har blitt en del av hverdagen for Landsgruppen av helsesykepleiere. Foto: Privat

Faggruppen har lokalgrupper i alle fylker, og mange arrangerer to lokale fagdager i året til medlemmer i fylket. Men i 2020 fikk vi ikke lov til det.

Reisevirksomheten i LaH ble det heller ikke noe av. Ann Karin kunne ikke dra ut til lokalgruppene eller til utdanningsinstitusjonene som hun hadde planlagt og gledet seg til. Alt ble overført til digitale plattformer. Heldigvis har vi hatt mulighet for å se og snakke med medlemmer digitalt.

Men ikke alt er vanskelig

Selv om det året som har gått ikke ble som Ann Karin hadde forestilt seg som ny faggruppeleder, er det ikke alt som er negativt. Nedstengning har også ført til bedre samarbeid mellom ulike etater og organisasjoner.

Pandemien satte oss alle i en situasjon hvor vi er enda mer avhengige av hverandre. Samarbeidet med for eksempel Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Fylkeskontorene i NSF har blitt bedre og tettere. Ann Karin merket at veien inn til myndigheter ble kortere og at det ble større mulighet for fagpolitisk påvirkning.

Pandemien har utfordret, utviklet og styrket oss når det gjelder digitalisering. Fra å kanskje ikke engang ha en egen PC, har helsesykepleierne vist kreativitet i bruk av digitale plattformer. Det er fortsatt et stort potensial, men det er ingen tvil om at pandemien har gitt denne utviklingen et skikkelig spark.

Vi ser et lys i tunnelen

Helsesykepleiere har, under pandemien, hatt tøffe dager, og de har ropt høyt om sine bekymringer. Dette har ført til større oppmerksomhet rundt vår yrkesgruppe og dermed oppmerksomhet rundt helsefremmende og forebyggende arbeid. Ann Karin sitter ofte i telefonen med en journalist, og flere ganger har hun tatt turen til nyhetene og deltatt i debatter. Dette gjør at barn og unge kommer i søkelyset, og Ann Karin er ofte barnas stemme i mediene.

Selv om det er lys i tunnelen når det gjelder pandemien og det samtidig går mot vår, er Ann Karin fortsatt bekymret for fremtiden. Både fremtiden for barn og unge, hvordan konsekvensene av pandemien blir løst og hvor mange helsesykepleiere vi kommer til å mangle.

Håpet er at vi tar med oss det vi har lært av pandemien og at vi sammen jobber med å løse de utfordringene som barn og unge står ovenfor.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.