– Jeg ønsket bare å være i fred de siste timene sammen med pasienten. Nå sitter jeg igjen med en følelse av kaos og stress under pasientens siste leve-time, skriver innleggsforfatteren.

– Sveits har det beste helsevesenet i Europa, sannsynligvis også i verden. Tilbudet til de syke er bedre, og lønningene til dem som jobber der, er høyere. Den norske modellen er ikke dårlig, men Sveits kan vi lære av, skriver innleggsforfatteren.

Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV) sine behandlere er ikke mer interessert i pasientenes seksuelle funksjon, vaner og preferanser enn i andre livsområder, skriver Kjersti Gulbrandsen og Kim Alexander Tønseth.

– Jeg har aldri fått beskjed om at undersøkelsen var avsluttet, skriver en mann som er til utredning ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens.

– Fagforbundets politikk har alltid vært at samarbeid og samhandling mellom yrkesgrupper er bedre enn profesjonskamp. Vi har poengtert at det er behov for alle, uavhengig av utdanning, skriver Iren Mari Luther.

Diabetes er en av våre store folkesykdommer. Mens diabetes type 1 er en kronisk sykdom med ukjent årsak, kan diabetes type 2 forebygges og i stor grad behandles med livsstilsendringer.

Hadde det ikke vært for diabetes, så hadde ikke jeg vært til. Nå endrer ikke diabetes slekters gang på samme måte som før, men krever likevel god faglig oppfølging for å sikre gode liv.

Sykepleiere møter innvandrere som har diabetes, og må kjenne til barrierene som hindrer god individuell oppfølging.

– Politikere har et stort ansvar for at vi rekrutterer flere sykepleiere og beholder sykepleierne vi allerede har. Men minst like viktig er god ledelse.

– Som fagforening og profesjonsorganisasjon, må vi tørre å se opp. «Kometen» kommer, og en pin på jakkeslaget vil ikke redde oss, skriver Silje Naustvik, nestleder i NSF.

– Korleis viser me omsorg for folk som lever med demens? Er det sånn at deira evne til å kjenna oss att er ein føresetnad for at me skal anerkjenna dei som menneske og visa omsorg for dei? skriv Helga Eggebø.

– Konkurranseutsetting og profittbasert privatisering er ikke løsningen på lav sykepleierlønn og for høy arbeidsbelastning, skriver fylkeslederen i Norsk Sykepleierforbund, Oslo.

– Jeg ønsker at Sykepleien skal være mer opptatt av spesifikke behandlingsmuligheter, nye medisiner, oppdatert forskning og prosedyrer, skriver Emilie Solberg. 

– Jeg har møtt englene. Ikke av den sorten som daler ned i skjul ved juletider, men dem som med sin faglige dyktighet, menneskekunnskap og inderlige godhet var med på å få meg på beina igjen, skriver innleggsforfatteren (84).

– Verdens kreftdag markeres årlig den 4. februar. Denne dagen retter vi oppmerksomheten mot ulike temaer relatert til kreft, men også mot dem som setter andre mennesker foran seg selv, skriver NSFs faggruppe for kreftsykepleie.

– Koronavirus spres via dråper og kontakt og overlever lenge på overflater. Kanskje vi nettopp derfor bør inkludere rengjøringsråd for mobiltelefoner i offentlige anbefalinger, skriver Leonardsen.

– Jeg vet det gjøres i beste mening. Men jeg er ferdig underholdt, og jeg er ferdig aktivisert, skriver Kari Nymo (79).

– Fagfolkene er den viktigste ressursen vi har i helse- og omsorgstjenesten. Vi måutdanne og rekruttere flere fagfolk og samtidig sørge for at vi beholder de vihar.

Noen er kjente for de fleste. Andre ikke. Sammen representerer våre ni ny spaltister en bredde og en kompetanse vi er stolte av å tilby våre lesere.   

– Sosiale medier er en viktig del av hverdagen vår. Men, det kan true vår integritet. Derfor skal personopplysninger være sikret mot utilsiktet eller uautorisert bruk, endring eller sletting, skriver innleggsforfatteren.

– Er det slik at den menneskelige nærheten, som vi uansett må vise i møte med mennesker, ikke teller som god behandling og dermed ikke verdsettes? spør innleggsforfatteren.

– Vi vet at lønn åpenbart er et virkemiddel for å rekruttere og beholde folk, men arbeidsforholdene må uansett være slik at det gir mening å bli værende i yrket, skriver Randi Askjer.

– Mange skriver om sykepleiere som opplever at de overbelastes på jobb, og at de synes at lønnen de får som sykepleiere i Norge ikke står i forhold til arbeidsinnsatsen, skriver innleggsforfatterne.

– Som tidligere økonom, har jeg et sterkt og varmt forhold til tall. Som sykepleier, kan tall bety så mangt. Derfor har jeg et ambivalent forhold til tall i denne sammenhengen, skriver innleggsforfatteren.