fbpx – Vi søker nye eventyr, men sykepleietjenesten bygger vi gjennom kunnskap Hopp til hovedinnhold

NSF 110 år – Vi søker nye eventyr, men sykepleietjenesten bygger vi gjennom kunnskap

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
GRATULERER: – Gratulerer NSF med 110 år. Vi har med oss stolt historie og klatrer sammen ut av vinduet for å skape et riktig bilde av den moderne sykepleieren og framtidens sykepleie, skriver forbundslederen (avbildet). Foto: Marit Fonn

– I boka «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» så nekter Allan Karlsson å feire den runde dagen sin. Han vil heller ha nye eventyr, nye erfaringer og nye inputs utenfor sin egen sfære. En sånn jubilant er også NSF.

Dette er et innlegg fra NSF. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Vi er stolt av det vi har fått til. Vi har vært med å forme verdens beste helsesystemer.

Vi er tydelig på våre krav og retning fremover for pasient, pårørende, sykepleiere, helsetjenesten og samfunn.

Og vi er modig i søken etter andres erfaringer og felles forståelse for hva samfunnet trenger.

Omskriving av historien

Sykepleiere har en lang og stolt historie innen utvikling av sykepleietjenesten. Vårt arbeid har styrket helse og kvinnesak, og det har skapt nødvendig innovasjon i helsetjenestene. Likevel, det foreldede synet på sykepleiere som varme hender, engler og idealistiske kvinner som blir forsørget av menn, er fortsatt en hemsko.

Omdømmet vårt var i medvind da mange nordmenn klappet for oss på balkongene under koronapandemien. Budskapet vårt om at folk skulle bli hjemme for at vi skulle kunne dra på jobb, hadde sterkt gjennomslag. Yrket vårt ble forstått som livsnødvendig, livsviktig og kritisk for samfunnet.

Under pandemien ble sykepleiere oppfattet som helt nødvendige for å redusere smitte og behandle syke. Og livsnerven for vaksineringa ga samfunnet mulighet til å vende tilbake til normalitet. Likevel var ikke sykepleierne viktige nok til å få plass i verken første, andre eller tredje koronakommisjon. Lønna fulgte ikke med på folkets takknemlighet.

Sykepleiere kan ikke erstattes av andre

I boken «Hun var ingen Florence Nightingale» skriver Åsa Moberg at noen var tjent med å fremstille Nightingale i et bestemt lys. «The lady with the lamp» var nemlig langt mer enn håp og omsorg. Gjennom sine åtte kilometer lange kveldsturer langs sykehussengene i Scutari, innhentet hun kunnskap om sykdomsutvikling og endringer ut ifra hennes pleieinnovasjoner som lys, luft, rent vann, mat og drikke og rent teppe til hver soldat.

Den enorme betydningen som Nightingale hadde for faglig utvikling, kvalitet, statistikk, innovasjoner, sykehusbygg og annet samfunnsbyggende, ble likevel skrevet ut av historien. Historiefortellere, som stort sett var menn i konkurrerende posisjoner, beskrev henne som stille, sjenert og selvoppofrende.

Fortsatt blir vår historie omskrevet som oppofrende idealister. Som varme hender. Lett erstattelig med andre hender når vi vet at én av fem sykepleiervakter erstattes av personell uten helsefaglig utdanning. Hender som må ledes av dem som vet bedre. For all del – en god sykepleier handler ut ifra omsorg og med godt håndlag, men en sykepleier kan ikke erstattes av andre fordi kompetansen for omsorg og håndlaget er annerledes nettopp ut fra utdanningens sluttkompetanse.

Hva gjør en sykepleier?

Nabotesten er en øvelse som tvinger oss til å stikke fingeren i jorda. Se for deg at du spør naboen din om hva du, som sykepleier, gjør på jobb, hvor lang utdanningen er, eller om ulike typer spesialiserte sykepleiere.

Svarene vi får, kan gjøre vondt. Det er frustrerende, men i grunn ufarlig om naboen din er uvitende til vårt yrke. Det er derimot et samfunnsproblem når myndighetspersoner, og dem som bestemmer over budsjett til helse- og omsorgssektoren, sliter med å svare på samme spørsmål.

For at de bedre skal forstå pasienten og sykepleiernes behov, øker denne 110 års jubilanten politikernes innsikt i sykepleierne og samfunn anno 2022 og fremover.

Er det noe vi vet, så er det at kunnskapsinnhenting knuser myter. La oss sammen gå løs på mytene om sykepleie og sykepleiere.

  • Deltid er ikke frivillig. Deltid omhandler altfor høy belastning i yrket.
  • Lønna er ikke på høyde med tilsvarende yrker. Den er vesentlig lavere ut ifra ansvar, risiko og belastning – og veies slett ikke opp av små tillegg for ubekvemt arbeid.
  • Sykepleiere trenger ledere som bidrar til å sy sammen faglig ledelse, mot og inspirasjon med administrasjon og organisering.
  • Også sykepleiere blir syke, og derfor må lovverk om HMS, yrkesskade og yrkessykdom også tilpasses våre tjenester.
  • Sykepleiere holder hender, men som Nightingale er det mer enn en omsorgsfull handling. Sykepleierne observerer, analyserer og planlegger samtidig for verdibaserte tiltak som sikrer pasient og pårørendes helse, mestring og håp i deres unike situasjon.
  • Sykepleiere er særlig interessert i å hjelpe pasient og pårørende, samt bygge helsetjeneste og samfunn. Utdanningen som innbefatter kompetanse innen relasjoner, etikk, samfunn og politikk, i tillegg til prioriterings-, prosjekt- og ledelseskompetanse gjør sykepleierne til attraktiv arbeidskraft uansett sektor.

Jeg har et bursdagsønske

Det er nok dette jeg ønsker meg aller mest i bursdagsgave, i anledning stiftelsesdagen. At også folk utenfor sykepleiersfæren skal forstå hva vi legger i «faget i front», i sykepleierkompetanse og faglig utvikling. Og at vi klarer å tydelig formidle hva vi sykepleiere, som den aller største yrkesgruppen, bidrar med inn i helsetjenesten på alle nivå og over hele landet. Ikke bare for pasient, men også for landets beredskap uansett krise.

Gratulerer med dagen alle landets faglig sterke, kompetente og kunnskapsrike kolleger.

Gratulerer NSF med 110 år. Vi har med oss stolt historie og klatrer sammen ut av vinduet for å skape et riktig bilde av den moderne sykepleieren og framtidens sykepleie.

Sykepleiere – sterkere sammen.

Les også:

– Vi er alltid beredt

Bildet viser en operasjonssykepleier på operasjonsstuen
SPESIALISERT: – Vi har et helsevesen i dag som har blitt så spesialisert, nettopp for at vi skal håndtere alle typer utfordringer. Vi er gode på hvert våre felt, skriver Silje O. Vøllestad. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Til deg som er lei av å høre sykepleiere syte om mer lønn og flere folk. Spørsmålet er hvem du ønsker å møte dersom du eller en av dine nærmeste blir akutt syk, skriver innleggsforfatteren.

Det går en alarm. Det har gått et snøskred. En person kommer inn med helikopter under pågående hjerte- og lungeredning. Det er rett inn på operasjonsstua hvor det står et team spesialisert i akkurat denne type behandling som kan redde liv.

En annen pasient er nylig hjerteoperert. Det er en avansert behandling i seg selv som krever spesialkompetanse hos både leger, operasjonssykepleiere og anestesisykepleiere. En perfusjonist kjører hjerte- og lungemaskinen – maskinen som tar over sirkulasjonen til kroppen.

Det har oppstått en blødning, og pasienten må tilbake på operasjonsstua i full fart. Her står et team klar. De vet nøyaktig hva de skal gjøre, og de gjør det fort fordi de har flere års trening i akkurat dette.

Mange års erfaring

Hovedpulsåra har en svakhet, og det er rett før det går hull på den. Pasienten er kjempedårlig og må få behandling umiddelbart. Teamet på operasjonsstua vet nøyaktig hva de skal gjøre for å redde livet til pasienten. Det kan ta mange timer å reparere denne skaden, men teamet holder hodet kaldt og står løpet ut.

Det går hull på en av kroppens hovedpulsårer under en standardprosedyre for et lite inngrep i magen. Teamet ringer en venn, og inn kommer kollegaer som vet akkurat hva de skal gjøre i en slik situasjon for å redde livet til pasienten.

Noen ganger oppstår disse situasjonene mens vi holder på med annen kirurgi, men vi er så godt trent i å tenke lynkjapt og snu oss like fort, slik at vi håndterer også disse utfordringene. Noen ganger oppstår disse situasjonene klokka 04:15 eller klokka 23:51. Vi vet aldri, men vi er alltid beredt på å takle enhver situasjon.

Dette er erfaring det tar mange år å opparbeide. Det her er min spesialkompetanse. Jeg er operasjonssykepleier.

Gode på hvert sitt felt

En annen spesialsykepleier har en helt annen spisskompetanse og er for eksempel den som «popper frem» når alarmen går og et barn må forløses innen 15 minutter med keisersnitt før det kan gå ut over både mor og barns liv. Eller den andre som vet akkurat hva hun/han skal gjøre når noen med en hodeskade trenger hjelp og trykket i hodet er i ferd med å ta livet av pasienten.

Vi har et helsevesen som har blitt så spesialisert, nettopp for at vi skal håndtere alle typer utfordringer. Derfor er vi gode på hvert våre felt. Skal vi bare se på at denne kompetansen forsvinner gradvis? Er ikke dette kompetanse det er verdt å ta vare på?

Jeg skriver dette fordi den varslede mangelen på sykepleiere og spesielt spesialsykepleiere vises og merkes i aller høyeste grad.

Jeg skriver dette for at de som ikke forstår omfanget av det som skjer nå, skal forstå. Vi mangler sårt flere som kan gjøre samme jobben som meg, og det tar år å utdanne seg til den kompetansen.

Til deg som er lei av å høre sykepleiere syte om mer lønn og flere folk. Spørsmålet er hvem du ønsker å møte dersom du eller en av dine nærmeste blir akutt syk. Det er ikke hvem som helst som kan ta vare på deg.

Må lokke med bedre lønn

Vi ser flukten fra yrket, og vi merker den, fordi det er belastende og andre steder lønner bedre.

Det er tungt å måtte spise maten sin på et overfylt og støyende pauserom etter mange timer på operasjonsstua. Vi må ta vare på dem vi har, og vi må sørge for at arbeidsmiljøet er bra. Det er mange ting å ta tak i, men vi må begynne et sted.

Vi kan også starte med lønnet videreutdanning til alle slik at alle får den muligheten og at vi ikke mister noen der.

Vi blir møtt med knallhard motstand og meninger som at «sykepleiere skal ikke tjene mer enn andre» når det kommer til lønnsoppgjør. Det skjer hvert år.

Men hva annet enn bedre lønn kan vi lokke med når sykepleierflukten er så stor?

Til sist vil jeg si at jeg elsker jobben min. Det er en utrolig fin og spennende jobb. Det er utfordrende og hektisk og veldig givende. Jeg skulle ønske flere hadde lyst til å bli operasjonssykepleier.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.