– Finnes det en oppskrift på god eldreomsorg?
– For en som befinner seg midt i eldrebølgen, og er rimelig samfunnsengasjert, er det kanskje ikke rart at eldreomsorg befinner seg på dagsordenen, skriver Arvid Eliseussen (85).
For å kunne gi et svar på hva som er god eldreomsorg har jeg tilegnet meg kunnskap og erfaringer jeg i utgangspunktet ikke hadde.
Jeg vil referere til hva en erfaren leder av et sykehjem i Danmark mente om saken i et intervju med Mental Helse i 2017. Thyra Frank drev det velkjente sykehjemmet Lotte sykehjem i Danmark. Hun pekte på at det nok ville være mange forslag som definerer god eldreomsorg, blant annet høy faglig kompetanse, tilrettelagte og moderne lokaler, store rom, egne sanserom/sansehager, nyttig velferdsteknologi og gode arbeidsbestemmelser.
Dette er nok viktige faktorer, men kan det likevel være helt andre ting som er avgjørende?
Ville jeg ha plassert mine foreldre her?
På slutten av 80-tallet ble Lotte sykehjem snudd på hodet, og sykehjemslederen stilte seg selv det viktige spørsmålet: «Ville jeg plassert mine foreldre på dette sykehjemmet?».
Thyra Frank kom til sin overraskelse til at svaret ble «nei». Hun stilte så det samme spørsmålet til sine ansatte som svarte det samme. De jobbet med andre ord på et sykehjem de selv ikke ville ha valgt.
Da måtte noe gjøres.
Brukte tiden på beboerne
Jeg skal ikke gå inn på alt som ble endret her, men det viktigste var at man satte beboeren i sentrum og la til rette for et tilbud man selv hadde ønsket.
De brydde seg minst om bygningskropp. I stedet valgte de å rette oppmerksomheten på innholdet i tjenesten som nærhet, mat og aktivitet.
De kuttet også mye på byråkratiet. Tiden skulle brukes med beboerne.
Dedikerte ansatte
Lotte sykehjem var på denne tiden forholdsvis lite, og det gjorde at alle ble godt kjent med hverandre, både beboere, pårørende og ansatte.
Mange rutiner ble endret, blant annet leggetider på kvelden, og kokkene snakket med beboerne om maten, og menyen ble lagt opp etter beboernes egne ønsker.
Sykehjemmet fikk mange lovord, og de fikk mange jobbsøkere. Alle som ble ansatt, var svært dedikerte. Det gjorde det enklere å opprettholde den gode ånden, og sykefraværet sank fra cirka 14 prosent til 0,8 prosent!
Fortjener en god avslutning
Lederen av Lotte sykehjem konkluderte med dette: Trivsel måles gjerne i nærhet og kontakt og muligheten til selv å styre egen hverdag selv om man bor på et hjem med andre. God mat og varierte aktiviteter er faktorer som bidrar til økt livskvalitet, og små og koselige omgivelser er kanskje viktigere enn store og moderne rom.
Ikke minst er nok det å bli sett på som et medmenneske, og ikke som en pasient, avgjørende for selvfølelsen.
Thyra Franks avsluttende kommentar er tankevekkende: «Vi har alle et ansvar for å skape en god eldreomsorg enten det er som leder av et sykehjem, ansatt, politiker eller velger. Våre eldre fortjener å få en god avslutning på sitt liv. Det er tross alt de siste årene de har igjen å leve. Hvis ikke den tiden blir bra, får vi ingen sjanse til å gjøre det om igjen.»
Vil kommunene følge opp?
I 2017–2018 lanserte Solberg-regjeringen kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet – som kommunene skulle delta i. Blant annet er det i reformen avsatt midler til å søke på for å tilbakeføre kjøkkenfunksjonene som ble lagt ned over en lav sko.
Dessuten påpekes det tre viktige faktorer som det bør legges ressurser i, nemlig aktivitet, mat og fellesskap.
Så spørs det da om kommunene vil følge opp. Det gjenstår å se.
En versjon av dette innlegget ble først publisert av iHarstad.
0 Kommentarer