fbpx – Alternativ medisin er ikke et godt alternativ Hopp til hovedinnhold

– Alternativ medisin er ikke et godt alternativ

– Industrien bak alternativ medisin slipper unna med det legemiddelselskaper må kunne vise til – at produktene har dokumenterbar effekt. Det vil si en målbar effekt utover placebo, skriver innleggsforfatteren.

Vi trenger ikke et alternativ til skolemedisinen. Vi trenger å gjøre den bedre. Det vet leger og sykepleiere. Men vi vet også at kunnskapsbasert medisin ikke alltid har effekt. I et hypotetisk eksempel hvor 100 pasienter får påvist halsbetennelse, fungerer antibiotika hos 20 av dem, og number-needed-to-treat (NNT) er 5. Det vil si at de andre 80 pasientene blir bra av seg selv, trenger sterkere lut eller blir oppgitte og prøver andre «alternativer».

Har ikke lært av sine feil

Medisinsk vitenskap lærer av sine feil hele tiden, og leger og sykepleiere bidrar stadig med å øke mengden etterprøvbar kunnskap enten det er for å løse kreftgåten eller demensgåten. Vi er ennå ikke i mål, men vi vet mye mer enn for 70 år siden på begge felt.

Alternative behandlingsformer baserer seg på løselige teorier som ikke er etterprøvbare. Det vil si at bransjen ikke har lært noe utover anekdotisk kunnskap de siste 70 årene, og det tjener ingen.

Alternativ medisin vil forbli vitenskapelig sett på stedet hvil i overskuelig fremtid om de ikke endrer måten å vurdere og omtale egne behandlingsformer på, men ingenting tilsier at de ønsker å gjøre det. Da vet vi ikke om de er bedre enn placeboeffekten.

Informasjonen er ikke objektiv

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) innleder på sine nettsider med å si at det finnes mye informasjon om alternativ behandling, men at den ikke er objektiv og ikke basert på forskning.

Om en forsluken fastlege annonserte at konsultasjoner kostet 100 kroner, men at all behandling utelukkende var basert på subjektive vurderinger og ikke forskning, er det lite trolig at vedkommende ville være en konkurrent av Dr. Dropin. De som er definert som «alternative behandlere», har nemlig ikke lov til å hevde at den behandlingen som tilbys, har effekt på ulike sykdommer. Dette fremkommer av forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom. 

Kan feilmerkes og markedsføres ulovlig

Skillet mellom kunnskapsbasert og alternativ medisin dreier seg altså ikke bare om vitenskapelige og etiske hensyn, men også juridiske. Alternativ behandling reguleres etter lov om alternativ behandling av sykdom mens konvensjonell behandling styres etter helsepersonelloven og helsetjenestelovgivningen.

Til tross for det, er det lett for at, for eksempel, kosttilskudd feilmerkes og markedsføres ulovlig. Om kosttilskuddet sier at du blir frisk eller bedre fra din sykdom fra å ta det er ikke det lov. Det vil jo være utenkelig for en lege eller sykepleier å anbefale en pakke med fenoksymetylpenicillin hvor det står at du vil bli bedre fra din halsbetennelse.   

Legitimering kan skape presedens

Det kan virke til at noen tar lettere på virksomheten til alternative behandlingsformer, også når det gjelder dem som skal nøytralt vurdere effekten av legemidler: Statens legemiddelverk. De sier blant annet at homøopatiske «legemidler» må dokumentere sikkerhet og kvalitet, men ikke effekt.

Homøopatiske midler er altså klassifisert som legemidler og underlagt regelverket for legemidler til tross for at Legemiddelverket stipulerer at det ikke har noen effekt. Legemiddelverkets tilsynelatende legitimering av homøopatiske produkter kan skape grobunn og presedens for alternativ medisin.

Kanskje det er på tide at de i større grad lytter til sine egne – som Steinar Madsen – før det er for sent? Vi må sammen få slutt på useriøse salg fra aktører innen alternativ medisin.

0 Kommentarer