– Til deg som er lei av å høre sykepleiere syte om mer lønn og flere folk. Spørsmålet er hvem du ønsker å møte dersom du eller en av dine nærmeste blir akutt syk, skriver innleggsforfatteren.

– Uten sykepleielederes direkte involvering i prioriteringsdebatter og beslutningsprosesser, vil helsetjenesten svekkes, skriver innleggsforfatterne.

Som helsesykepleier er jeg oppdratt til å være en samfunnsaktør. Det har ikke vært enkelt under pandemien. Vi ser at satsing på den helhetlige ungdomshelsen ikke har fått den oppmerksomheten den burde.

– Sykepleiefaget er i utvikling. En forutsetning for å lykkes er gode faglige debatter, skriver innleggsforfatterne.

– Det er absolutt legitimt å diskutere om det er nyttig at sjukepleiarar, sosionomar, vernepleiarar og andre helsefag lærer om vitskapsteori og metode, skriv Jeanne Boge.

– Eller, hva vil du bli når du blir gammel? Hva man ønsker eller ikke ønsker hvis man kommer på sykehjem, har vært et diskutert tema i det siste, skriver Renate Koen.

– Politikere og helseforetaksledere skryter av sykepleiere og snakker om behovet for økt kompetanse. Flott det. Men da kan de ikke samtidig gjøre det vanskeligere for sykepleiere å følge normale utdanningsløp, skriver innleggsforfatteren.

– «Stemmene» som Sykepleien nå har gitt fast spalteplass, har mulighet til å påvirke utviklingen av sykepleie som fag og praksis fremover. Det trengs enda mer nå, skriver Hilde Eide.

Barn og unge har betalt en skyhøy pris for pandemien. Nå må en samlet helsetjeneste prioritere disse barna foran det aller meste.

– Sykepleiestudenter lærer på ulike måter gjennom simulering og praksis. Disse to læringsarenaene kan ikke uten videre erstatte hverandre, skriver innleggsforfatterne.

Få asylsøkere har kommet til Norge etter «flyktningkrisen» i 2015. Det har medført at en rekke asylmottak er lagt ned, at de som jobbet i helsetilbudene til asylsøkere er over i andre stillinger og at kompetanse er gått tapt, skriver Ida Marie Bregård og Ragnhild Storstein Spilker.

– Elendighetsbeskrivelsene har blitt en egen genre. En kollektiv jeg-stemme som har blitt det eneste legitime narrativ om det å være sykepleier i Norge anno 2022, skriver Cathrine Krøger i dette tilsvaret i debatten etter hennes kronikk «Vår sytende selvforherligelse begynner å bli pinlig».

Når det uventede skjer, prioriterer vi kampen for tilværelsen, for å redde liv, redusere skade og for å få flest mulig i sikkerhet. Å ta imot flyktninger er ikke bare en humanitær og juridisk forpliktelse, det er en investering i mennesker, samfunn og fremtid, skriver artikkelforfatterne.

– Ubevisst bærer vi en forventning i oss om at ting skal være som før. At en mamma skal være klar i hodet, ved sine fulle fem og like stødig som hun alltid har vært. Men hva når mamma ikke lenger er helt den samme? spør Marianne Nymo.

Når Paula Lykke frykter at stemmen til andre som muligens ville kommet på banen vil stilne, så er jeg ikke redd for det. Kanskje det er mer stemmene som går motstrøms, som den single Cathrine Krøger, vi kan miste i fremtiden. Vi trenger stemmer som løfter oss ut av ekkokammeret, skriver Barbara Wendelbo.

Pasienter som har opplevd delirium, beskriver tilstanden som svært ubehagelig, fryktinngytende og redselsfull. Dette er opplevelser som kan prege pasientene i mange år, og noen kan utvikle post traumatisk stressyndrom, skriver innleggsforfatterne.

– Vi står ikke bare overfor en akutt mangel på sykepleiere. Vi vil også mangle underviserne som skal utdanne dem. I løpet av syv år vil over 30 prosent av dagens sykepleielærere ha gått av med pensjon.

– Krøger har til dels hengt ut og latterliggjort kolleger og synes å fortsette med det. Det er ikke en sykepleier verdig etter min oppfatning, skriver Siv Skarstein.

– Oslo universitetssykehus vil legge ned ABC-enheten. De burde heller ha utvidet den, skriver fem overleger ved Ullevål sykehus.

– Fremtidens sykehus planlegger for mer behandling i hjemmet. Hva vil dette ha å si for pasienter med lavt norsknivå eller lav helsekompetanse?

12. mars 2020 stengte Norge. Helsetjenesten mobiliserte for en krise ingen da kunne vite omfanget av. Og helsetjenesten har levert. Som alltid.

– Vi må få tid og rom til å utøve faglig forsvarlighet. Når dette blir truet, kan vi ikke la være å si ifra, skriver innleggsforfatteren.

– Jordmorforbundet NSF mener en kunnskapsbasert og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg bør prioriteres, skriver Kristin Holanger.

– Den kvinnekampen som akkurat nå føres for folk, helsetjenester og beredskap i Ukraina, gjør meg grenseløst stolt, skriver forbundslederen.