Sykepleiermangelen: – Jeg tillater meg å foreslå noe som kan hjelpe

Situasjonen er alvorlig når kommunalsjefer som har ansvar for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, en etter en må stå frem i mediene og innrømme at de ikke ser noen veier ut av den økende sykepleiermangelen.

Selv om mangelen på sykepleiere både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten angivelig har vakt bekymring, kan det virke som om de ansvarlige, både i politikk og administrasjon, har håpet at mangelen bare er forbigående og vil løse seg selv.

Finnes det sterke nok faglige begrunnelser for en bachelorutdanning?

I den alvorlige situasjonen for kommunene har jeg, med min bakgrunn som utdannet sykepleier med lærerkompetanse fra Sverige og helse- og sosialsjef i en middels stor norsk kommune, gjort meg noen tanker. Jeg tillater meg å foreslå noe som kanskje kan være med på å avhjelpe situasjonen.

Finnes det sterke nok faglige begrunnelser for at utdanningen i sykepleiefaget, enten du skal jobbe i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, må være på universitets- og høyskolenivå og lede til en bachelorgrad? Mitt svar må bli nei. Det baserer jeg både på egne yrkeserfaringer, men også på personlige opplevelser med det norske helsevesenet i senere tid.

Universitetsnivå kan virke avskrekkende

La meg understreke at jeg er tilhenger av en godt utdannet befolkning, men jeg mener også at utdanningen må oppleves som relevant for søkere. Universitetsnivå for et så praktisk yrke som sykepleieryrket kan virke avskrekkende på mange elever. Da tenker jeg spesielt på at utdanningen er treårig, men også på dagens bastante krave til generell studiekompetanse, med minstekrav i norsk og matematikk fra videregående.

Kanskje har den prekære mangelen på sykepleiere i kommunehelsetjenesten gjort det nødvendig for de ansvarlige å tenke i nye baner. Eldrebølgen kommer til å bli mest merkbar i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mangelen på sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleie blir svært krevende for kommunene. I en slik situasjon må vi spørre oss om interessen for sykepleieryrket kan vokse blant avgangselevene ved at utdanningen flyttes fra universitetsnivå til et toårig løp på yrkesskolenivå.

En slik løsning kan kanskje også omfatte fremtidenes sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Med andre ord en grunnutdanning som sykepleier med muligheter for videreutdanning når stillingens innhold krever en spesiell kompetanse, for eksempel som helsesykepleier, narkosesykepleier, jordmor, operasjonssykepleier med flere.

Ungdommelig kapasitet og kompetanse

Ansvaret for videreutdanningen bør etter mitt skjønn ligge hos de regionale helseforetakene og ikke universitetene. Det gjelder også helsesykepleie, som stort sett omfatter friske barn, men også barn med alvorlige lidelser, som av og til krever behandling i spesialisthelsetjenesten.

Mitt forslag, som på ingen måte er ferdigtenkt, innebærer at en grunnutdannet sykepleier vil være tidlig i 20-årene og ha ungdommelig kapasitet, men også kompetanse til å stå i krevende arbeidssituasjoner. Grunnutdanningen vil også gi mulighet til å søke videreutdanning for stillinger som krever en spesiell kompetanse. Mitt forslag forutsetter at det fortsatt skal være behov for et utdanningsalternativ på yrkesskolenivå til helsefagarbeidere, noe som også skal gjenspeiles i ansvar og avlønning.

Radikale løsninger bør vurderes

Jeg regner med at alt utredningsarbeidet som foregår for å styrke rekrutteringen av sykepleiere, både på initiativ fra regjeringen og fagprofesjonelle, også tar for seg løsninger som ved første øyekast kan virke for radikale og kanskje også bakstreverske, som for eksempel mitt forslag.

Men dette er sikkert: Noen endringer må til for å bedre rekrutteringen, men også sikre at flere sykepleiere blir i yrket gjennom hele karrieren. I så måte er det mer enn et tilfredsstillende lønnsnivå som må til. Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må tilby et attraktivt arbeidsmiljø med fornøyde arbeidstakere som føler at de gjør en viktig jobb. Og vi trenger arbeidsgivere som er opptatt av mer enn å fortvile over manglende rekruttering.