– Selvsagt kan vi klare oss uten bemanningsbransjen

I Nord-Norge står sykehusene i en alvorlig økonomisk krise. Årsaken er at enorme summer har forsvunnet ut til vikarinnleie til stadig økende priser. Samtidig hevder direktør i Randstad Care, Bente Slaatten, friskt i Sykepleien at «Vi er en del av løsningen og ikke problemet». 

De kommersielle vikarbyråene liker å få det til å høres ut som om det er umulig for landet å klare seg uten dem. Sannheten er at dette er en ganske ny bransje.

Frem til 1. juli 2000 var det ikke tillatt i Norge å drive med privat arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft. Dette forbudet kom på plass i 1971 da det var mangel på arbeidskraft og industrien opplevde at firmaer rekrutterte deres faste ansatte, for så å leie ut folk til dem til mye høyere pris. Det var sure penger for bedriftene, og det var misnøye blant de fast ansatte som opplevde at innleide, uerfarne vikarer tjente bedre enn de gjorde.   

Høres det kjent ut? Det er nemlig det som skjer i Helse-Norge nå.

Kortsiktig og dyr løsning

Det er riktig at vi har mangel på helsepersonell i Norge. Det er riktig at mange norske kommuner sliter med å sikre bemanning nok til å kunne drifte forsvarlig tjenester hele året. Mange steder er arbeidsforholdene så tøffe at det er vanskelig å holde på folkene med den lønna det offentlige har å tilby.

Å løse problemet med å ty til kommersielle vikarbyråer er som å tisse i buksa for å holde varmen og deretter sende den til rens istedenfor å vaske den selv. Det er kortsiktig og dyrt, og det hjelper egentlig ingenting. 

Vikarbyråer løser ikke problemet med bemanningen i helsetjenesten i Norge. Slaatten trekker frem at bemanningsbransjen kun bidrar med under én prosent av arbeidskraften i det norske helsesystemet. Det høres kanskje lite ut. Men når en tenker på hvor mange mennesker som faktisk går på jobb i helsevesenet hver dag og så ser på timeprisene vikarbyråene operer med, slik Sykepleien presenterte i sommer, er det lett å forstå hvorfor vikarinnleie har sendt sykehusene rett i luksusfella.

UNN har nå sagt stopp til innleie etter å ha brukt 90 millioner på vikarer så langt i år. Av dem gikk hele 72 millioner til bemanningsbyråer.

Bygge egne bemanningsenheter

Både i sykehusene og i kommunehelsetjenestene er bemanningen nå så ribbet at forsvarligheten trues med en gang noen er fraværende. Over lang tid har målet vært å få driftsbudsjettet lavest mulig fordi vi har et system der kortsiktig innsparing er viktigere enn faglighet, arbeidsmiljø og langsiktig rekruttering.

Slatten hevder at det ikke hadde vært «formålstjenlig å ha fast ansatte med høy kompetanse gående ledig på sykehjemmet eller sykehuset til det oppstår et hull man bokstavelig talt kan putte dem i.»

Har hun tilbrakt så mye som én dag ute på gulvet i norske helsetjeneste vet hun godt at det er liten risiko for dette. Bemanningen er skåret ned til beinet, sykefraværet er høyt, møter og kurs spiser arbeidstid, og ekstraordinære hendelser oppstår daglig.

Ved å styrke grunnbemanningen kan man nettopp gjøre seg mindre sårbar slik at man ikke trenger å leie inn ved første fraværsdag. Ved å bygge opp egne bemanningsenheter i kommuner og sykehus investerer vi i egen kompetanse og kapasitet i stedet for å gjøre oss avhengige av kommersielle vikarbyråer som driver etter et mål om profitt i stedet for helsevesenets egentlige formål – å sikre nødvendig helsehjelp til oss innbyggere.

Det vil være lønnsomt på sikt for alle, bortsett fra de kommersielle bemanningsbyråene.