– Lavere krav til studiet løser ikke sykepleier­mangelen

Med vantro leste jeg den pensjonerte sykepleieren Monica Flors debattinnlegg publisert i Sykepleien 25. september. Hun tar til orde for at sykepleierutdanningen skal gjøres kortere, at man skal fjerne bachelorgraden og at man ikke trenger høyskole- eller universitet til å tilby denne utdanningen.

I tillegg vil Flor fjerne viktige karakterkrav fra videregående skole slik at flere vil søke seg til sykepleierutdanningen og dermed ha sjanse til å komme inn selv med dårligere karakterer.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. For å starte kan jeg opplyse om at jeg er sykepleier med spesialutdanning i kardiologi. Jeg har jobbet i over 20 år på medisinsk overvåkningsavdeling (MOA) ved Sykehuset Levanger og før dette fire år på lungeavdelingen. Min utdannelse, yrkesbakgrunn og erfaring tilsier noe helt annet enn det Flor hevder seg kompetent til å uttale seg om. 

Yrket krever mer av oss

Helsevesenet og sykepleieryrket er i stadig endring. Vi lever lenger, behandlingsmetoder og -muligheter blir flere og mer avansert, den medisinske forskningen går framover og behovet for å tilegne seg mer kunnskap eksploderer. Pasientene som legges inn, er mer komplekse, og vi ser muligheter til bedring eller livsforlengelse som vi bare kunne drømme om tidligere.

Som sykepleiere i dette, kreves mer og mer av oss. Ikke bare i praktisk yrkesutøvelse, men også av teoretisk kunnskap for at vi skal ha muligheten til å utføre jobben på en forsvarlig og kompetent måte. Det er vi – som sykepleiere – som utfører mye av behandlingen og medisineringen.

Det er vi som skal observere effekt eller kontraeffekt, vi som skal være i forkant og vi som skal rapportere videre til lege for at vedkommende skal vite hvordan vi griper situasjonen an. Jeg som alltid har jobbet natt, har også ofte stått i situasjoner der lege på vakt er uerfaren og usikker. Det er åpenbart, og helt essensielt, at vi har kunnskap i hva vi driver med. 

I tillegg er også legene skvist i ei kapasitetsmessig klemme, noe som har ført til at vi ser en gradvis oppgaveglidning fra legesiden og over til sykepleiersiden. Dette i seg selv fører til et behov for økt kompetanse der sykepleierne vet hvorfor, hvordan og hvilke konsekvenser dette eventuelt medfører. 

Det handler ikke om rekruttering

Jeg går ikke med på tanken om at man øker rekrutteringen ved å senke krav og kompetanse. Det jo er ikke antall søkere til sykepleierutdanningene som er problemet. Utfordringen er å få sykepleiere til å stå i jobb etterpå og over lengre tid. Vi må forhindrer at sykepleierne søker seg bort fra praktisk yrkesutøvelse.

Dette handler om flere ting og som det har vært og er mye oppmerksomhet rundt. Blant annet er det for dårlig grunnbemanning, for lav lønn og for få heltidsstillinger. Å senke standarden på sykepleierutdanningen kommer ikke til å ordne noe av dette, og jeg har problemer med å forstå hvordan man i det hele tatt kan lage en slik resonnementsrekke.

Vi vet hva som skal til for å holde på sykepleierne og for å rekruttere flere i fremtiden. Jeg er ikke i tvil om at forsvarlig grunnbemanning er det viktigste for meg. Det å føle at man har tid til å gjøre en skikkelig jobb i stedet for at man hele tiden bare trår vannet. Heltidsstillinger er en selvfølge. Folk trenger en lønn de kan leve av. Og til sist, et lønnsnivå som speiler både utdannelse, ansvar og ubekvem arbeidstid.

Grunnutdanningen må være solid

I tillegg har jeg et sterkt ønske om at helsefagarbeidere skal få et løft der de også får tilbake sin rettmessige plass i sykehusene. Sykepleiere og helsefagarbeidere trengs i en symbiose der man får tid og ressurser til alle aspekter av pasientenes behov. Vi må få tilbake forståelsen for at bedre ivaretakelse av pasientene også fører til helsemessig gevinst i lengden.

Flor beskriver en utdanning vi allerede har, nemlig helsefagarbeiderutdannelsen. Forskjellene mellom en helsefagarbeider og en sykepleier burde være kjent. I tillegg utfører sykepleierne i dag mange oppgaver som de kunne vært spart for, blant annet renhold, kontorarbeid og matlaging.

Å senke kravene til sykepleierutdanningen slik at flere kan komme inn på studiet er å gå baklengs inn i fremtiden. Yrket vil jo bare kreve mer og mer av oss. Grunnutdanningen må være solid og god. Vi trenger en grundig plattform for spesialutdanningene som også vil tvinge seg mer og mer frem.

Vi er nødt til å vite at grunnlaget er godt nok til jobben som skal gjøres. Å mene det motsatte vitner for meg om en grunnleggende manglende innsikt i hva sykepleie er i dag, uavhengig av hvor man jobber. Og det nedvurderer en enorm faglig og teoretisk bakgrunn som er helt nødvendig for å drive yrket vårt framover – til beste for både pasienter og samfunnet generelt.