fbpx Psykisk helse og rus: – Finnes det en vei ut? Hopp til hovedinnhold

Psykisk helse og rus: – Finnes det en vei ut?

Kai Øivind Brenden, andre  nestlleder NSF

– Det gjorde sterkt inntrykk å høre Trond Henriksen fortelle sin historie på et arrangement nå nylig. Han har levd et hardt liv hvor rusen tidlig fikk plass. Men han kom seg ut av det, skriver Kai Øivind Brenden.

– Jeg tok mitt siste skudd heroin for 12 år siden, og i dag lever jeg et normalt liv med en vanlig jobb. I over 30 år var jeg rusmisbruker. Det er flaks at jeg lever, uttalte Trond Henriksen som på 90-tallet ble omtalt som Norges farligste mann.

Det er det dessverre mange som ikke gjør. Mennesker med alvorlige psykiske- og /eller rusproblemer har i snitt 20 år kortere liv enn andre. Hele 20 år – tenk på det. Slik trenger det ikke å være, om vi styrker helsetilbudet til dem som sliter mest.

Dette er ofte komplekse pasientgrupper. Flere av dem som sliter med rusproblematikk, kan også slite med psykiske utfordringer. De krever ofte lang oppfølging og behandlere med respekt, forståelse, tålmodighet – og en tverrfaglig kompetanse til å ta i bruk hele verktøykista.

Det er mange som trenger hjelp

Henriksen fortalte (på nevnte arrangementet, som var under Arendalsuka i regi av oss i Norsk Sykepleierforbund) om et liv med tunge stoffer som heroin og amfetamin. Trond ble i ung alder en del av Østbanemiljøet – og en gjeng på tolv unge. I dag lever kun to av dem.

Selv har han vært nær døden flere ganger og blitt berget fra overdoser i siste liten tre ganger. Men Henriksen har ikke bare vært preget av rus. Han hadde også en tøff oppvekst hvor han opplevde å ramle utenfor på skolen, og han ble utsatt for et seksuelt overgrep i ung alder. Parallelt med rus har han slitt med psykisk uhelse. Og han har forsøkt å ta sitt eget liv.

Det eskalerte for Trond uten at noen tok grep. Det gikk fra vondt til verre. Kunne dette skjedd i dag? Tallene tyder dessverre på at for mange som egentlig trenger oppfølging, psykisk behandling og hjelp istedenfor havner inn i et liv med rusmisbruk.

Trenger å bli sett

Skolehelsetjeneste, lavterskel tilbud, rask hjelp og noen som ser deg. Som tror på deg. Som har tålmodighet med deg. Som vil deg vel, samme hvordan tilstand du er i. Samme hvor mange ganger du har forsøkt, men ramlet igjen.

Verdighet og likebehandling står sterkt hos oss i helsevesenet. Men vi må få tid, ressurser og tilrettelegging for å gi den behandlingen som trengs. Vi må få nødvendige ressurser til å drive med forebygging, tidlig innsats, eller kunne gi et langt nok behandlingsløp for dem som har havnet inn i tungt misbruk og psykisk uhelse.

Alle må få hjelp

Det er for tilfeldig i dag. Hvordan postnummer du har, er med å påvirke hvordan oppfølging du får. Hvordan økonomi har kommunen du bor i? Hvor stor andel av kommunebudsjettet går til innbyggernes helsetilbud? Hvor god tid og kunnskap har fastlegen din til å sende deg til riktig spesialisthelsetjeneste, når det er behov for det?

Trygge helsetjenester er nøkkelen til et trygt samfunn. Vi må være trygge på at vi alle får hjelp når vi trenger det. Vi skal være trygge på at våre nærmeste får nødvendig hjelp. Ikke minst skal vi være trygge på at de i samfunnet vårt som trenger hjelp, blir godt ivaretatt – for liv og helse. For verdighet. For oss alle. 

Vi må alle tvinge oss selv til å tenke på løsninger og tiltak. Kort oppsummert mener jeg det er fire ting som burde vært gjort:

  1. Lavterskeltilbud, der pasienten bor, må etableres og styrkes
  2. Pasientene trenger en koordinator som kan bistå i behandlingsforløpet. Sykepleiere er gode på koordinering.
  3. Økt engasjementet fra myndigheter og høyskoler/universiteter for den sårt tiltrengte masterutdanningen for sykepleiere innen fagområdet psykisk helse, rus og avhengighet
  4. Det trengs en strategi for redusert dødelighet, herunder styrket oppmerksomheten på somatisk helse. Dette kan vi sykepleierne ivareta, 24/7.

Handling foran ord

Trond Henriksen tok sitt siste skudd heroin i 2010. Han lever i dag et vanlig liv. Han brukte anledningen til å takke sykepleiere som hadde reddet ham og vært tett, men også Røverradioen og egen mor som alltid hadde vært der. Det var viktig at noen trodde på ham. Så ham. Ga ham en jobb. Ga ham enda en sjanse. Nå består arbeidshverdagen i å forebyggende arbeid med Kirkens Bymisjon. Han inspirerer daglig andre som sliter.

Det finnes med andre ord en vei ut, men det må bli bedre hjelp å få. Jeg mener pasienter i psykisk helse og rus diskrimineres sammenliknet med somatiske pasienter. Dette kan ikke lengre aksepteres. Vi krever politisk handling.

Fagfolk fra helsetjenestene, pårørende organisasjoner og forskere deltok på debatten vi arrangerte. Det gjorde også helsepolitisk talsperson fra Arbeiderpartiet, Cecilie Myrseth. Hun uttalte i etterkant: «Dette gjorde sterkt inntrykk. Tar med meg alt. Her må vi lykkes!»

Så da må det være lov å være forsiktig optimist om at sittende regjering faktisk følger opp sin egen politiske plattform og Hurdalserklæringen hvor de sier at akkurat dette feltet skal være et av de viktigste satsingsområdene.

Det er uakseptabelt at så mange frarøves et godt og langt liv. Jeg lover at jeg og resten av NSF skal være vaktbikkjer for at tiltakene følges opp så lovnadene ikke bare blir gode ord som forsvinner som sand mellom fingrene. Folk med alvorlige psykiske- og /eller rusproblemer fortjener at vi aldri slipper ballen. De fortjener tiltak, handling og verdig behandling.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse