Dersom du er student i spesialisthelsetjenesten, kan du under koronakrisen ikke ta ekstravakter i kommunehelsetjenesten. Velger du å ta ekstravakter i kommunehelsetjenesten, vil ikke spesialisthelsetjenesten tillate at du deretter fortsetter praksisperioden, skriver UiT i et tilsvar til Oscar Halvorsen Fehn.
Sykepleiere stiller opp og viser fleksibilitet i krisetider. Vi har ikke bedt om mer lønn for det, men vi skal beholde det vi har krav på. Nå snur arbeidsgiver på flisa og forsøker å sno seg unna økonomisk. Det ser ikke pent ut.
Universitetet i Oslo vurderer å legge ned det sykepleievitenskapelige miljøet. En svekket sykepleieforskning vil koste betydelig mer på lengre sikt enn besparelsene på kort sikt.
I krisetider er det lett å miste hodet. Norge er plutselig helt avhengig av leger og sykepleiere som trosser risiko og trår til der det trenges mest. Deres innsats vil redde mange, men betyr det at også alle prinsippene nå skal kastes over bord?
Deltidsstudenter ved sykepleierutdanningen på UIT avdeling Hammerfest får ikke besøke familie, fratas muligheten til å jobbe og nektes å bidra i den kommunale helsetjenesten.
Kjellaug Lerheim er død, 93 år gammel. Hun viet hele sitt profesjonelle liv til utviklingen av faget og etableringen av sykepleie som akademisk profesjon.
Jeg skal gå på jobb på sykehuset så ofte og så lenge som det kreves, og jeg skal ta så gode valg som jeg kan, hver dag, inntil dette er over.
I hele desember var jeg i Samoa og jobbet med et norsk medisinsk team for å bidra under en mesling epidemi som rammet det lille landet hardt. Da jeg satt på flyet hjem igjen, tenkte jeg at jeg er jammen heldig som bor i et trygt og forutsigbart land som Norge…
Et land hvor folk stort sett tar vaksinene sine, som en kollektiv forsikring for hele befolkningen. Hvor vi har et helsevesen som riktignok er presset for tiden, men som har utstyr nok til at vi kan gjøre utrolig mye for pasientene våre, vi kan strekke oss langt for å redde liv og hjelpe folk til å leve bedre og lenger. Hvor staten stort sett sørger for at vi har det aller nødvendigste. Jeg var så oppriktig takknemlig for å kunne reise hjem til familien min og vennene mine som jeg ikke hadde fått sett eller klemt på lenge, og for å kunne spise fritt og drikke fra springen uten å være bekymret for hva jeg fikk i meg av bakterier. Trygge og forutsigbare Norge!
Plutselig befinner vi oss i en helt uvirkelig situasjon som minner mye om de første dagene på Samoa. De folketomme gatene, de nyopprettede avdelingene for smittepasienter, smittefrakker, doble hansker, følelsen av være på jobb eller klar for jobb hele tiden. Frivillige og restauranter som kommer til sykehuset med mat til sultne arbeidere, takknemligheten til helsepersonell, akkurat som på Samoa!
Jeg satt og reflekterte over hvor neste oppdrag kunne bli da vi var på vei hjem...men aldri hadde jeg vel trodd at det kom til å bli her hjemme, i et trygt og forutsigbart land som Norge.
Likevel må jeg si at vi igjen har trukket vinnerloddet. Vi har ressurser til å håndtere denne pandemien bedre enn de fleste andre land i verden. Vi har myndigheter som tar nødvendige grep og maner befolkningen til å gjøre sitt for å minimere smittespredningen. Vi har et velfungerende helsevesen. Vi har helsepersonell som ikke stiller krav eller spørsmål, men som står klar til å løse oppgaven og jobber sammen om å finne de beste løsningene, selv om dette er så nytt for oss alle at ingen av oss har fasiten enda.
Vi gjør så godt vi kan. Alle gjør vi så godt vi kan akkurat nå. Noen klarer ikke tenke på noe annet enn å komme seg på hytta i påsken - la oss håpe at de etter hvert kan gjøre bedre enn det...
La oss håpe at alle etter hvert tar gode valg, hver dag, for å bidra til at denne krisen blir så kort som mulig, og så lite omfattende som mulig. Om vi tar de rette valgene, kan "Alt bli bra" igjen.
Jeg skal gå på jobb på sykehuset så ofte og så lenge som det kreves, og jeg skal ta så gode valg som jeg kan, hver dag, inntil dette er over.
Jeg ønsker meg fra alle andre at dere også tar gode valg, hver dag, inntil dette er over. Hjelp en venn, en nabo, en ukjent. Hold fysisk avstand, men vis nærhet på alle andre måter. Ta vare på hverandre og ta vare på landet vårt - sånn at vi igjen kan oppleve det som trygt og forutsigbart - når alt dette er over!
Jeg ser tegninger fra barn overalt i sosiale medier for tiden hvor det står “Alt blir bra”. Det ga plutselig veldig mening å kalle barna for “de håpefulle”.
Hvis alle vi som har et valg, tar det rette valget hver gang vi har muligheten, følger de råd myndighetene gir, og tar vare på hverandre i stedet for å angripe hverandre, ja da blir alt bra igjen!
Gi sykepleierne helsefremmende arbeidsvilkår, turnus til å leve med og heltidsstilling. For sykepleiere har også krav på et privatliv.
Usikkerhet om konsekvensene av korona-epidemien forsterker behovet for å konkretisere minimumskrav til praksisstudier. Det skal ikke hefte stigma ved vitnemål utstedt i 2020.
Det er ikke tid for lønnsforhandlinger nå. For nå har vi en jobb vi skal gjøre, og den skal vi klare sammen.
Universitetet i Oslo vil utradere Norges første høyere sykepleierutdanning og forskning for å spare 4,3 stillinger. Det erhistorieløst, reaksjonært og viser en hårreisende ansvarsfraskrivelse, skriver Marit Kirkevold.
Av og til sjekker jeg dem flere ganger. Jeg lurer på når den plutselige stigningen kommer. Når treffer vi den loddrette delen av kurven? Er det i dag? Er det i morgen? Neste uke? Jeg vet ikke hvor mange respiratorer vi har i Norge, men jeg vet omtrent hvor mange vi har på Drammen sykehus. Det er færre enn du tror.
NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen bør spikre gode lønnsavtaler nå, i stedet for å vente til krisen er over.
Vi får fortvilte meldinger fra gravide som mener de utsettes for unødig risiko, skriver Kristin Holanger i Jordmorforbundet NSF.
Mange spør seg om man kan nekte å gi helsehjelp til pasienter med mistenkt covid 19-smitte hvis man ikke har korrekt smittevernutstyr. Jeg mener vi bør strekke oss langt for å yte helsehjelp, skriver innleggsforfatteren.
På slutten av vakten har vi satt av tid til debrifing der vi diskuterer hvordan vakten har vært, hvilke utfordringer vi sto i og hvordan vi løste det. Det er et viktig HMS-tiltak som Sykehuset Østfold nå ønsker å fjerne.
Det er betenkelig at Sykehuset i Østfold stevner spesialsykepleiere som vil jobbe full tid på den avdelingen som har mest bruk for deres kompetanse, skriver leder for Rådet for sykepleieetikk.
Verden er i unntakstilstand. Situasjonen er uvant og usikker for alle. Det er viktig å huske at alle kan komme med fasiten i etterpåklokskapens lys.
Styresmakter kritiseres flere steder for å iverksette tiltak for sent og for utydelig. Samtidig har vedtakene ikke bare innvirkning på smitterelaterte forhold. De har betydning for økonomi, utdanning og arbeidslivet til den enkelte.
Det aller viktigste i slike tider er å lytte til dem som kan komme med kunnskapsbasert informasjon. «Kunnskapsbasert» inkluderer både forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, samt bruker-/pasienterfaringer.
Folkehelseinstituttet (FHI) er en nasjonal kompetanseinstitusjon innen, blant annet, smittevern, psykisk og fysisk helse, helsefremmende/forebyggende tiltak og internasjonal helse. FHI sitt samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester.
Vi bør ha tillit til at FHI sine anbefalinger er basert på solid, oppsummert forskning der dette er tilgjengelig. FHI setter en nasjonal standard.
Man kan finne forskning som støtter eller motstrider en praksis. Forskning kan ha varierende kvalitet og inkludere enormt mange mennesker, eller svært få. Det innebærer en risiko å utøve en praksis basert på enkeltpersoners uttalelser, eller basert på funn fra enkeltstudier og aller verst; basert på noens «mening og synsing».
I disse dager må vi faktisk ha tillit til dem som har beslutnings- og anbefalingsmyndighet. Profetier kan selvsagt treffe, eller de kan avkreftes. Men, det er noe vi kun kan si med sikkerhet i etterpåklokskapens lys.
Det klappes for helsepersonell, for ansatte i transportbransjen, i butikkbransjen og i underholdningsbransjen. Når de siste «klappene» skal utdeles i etterkant av denne krisen, håper jeg alle vil huske på hvor lett det er å komme med svaret når man allerede sitter med fasiten!
Hva får sykepleiere igjen for den innsatsen de gjør i dagens krise? spør Elise Fiske.
Har sykehuset i Østfold – egentlig – tenkt på hvilke signaler de sender nyutdannede sykepleiere og sykepleierstudenter når de velger å gå til søksmål mot sykepleiere som ønsker å jobbe heltid?
Jeg er stolt av dere som har de hvite skoene på, og som er klar for ny dyst hver dag. Hva skulle Norge gjort uten dere nå? spør lederen for Rådet for sykepleieetikk.
Vi ønsker å komme ut i jobb som sykepleiere og bidra i den nasjonale krisen. Løsningen er å gi en forkortet bacheloroppgave eller å sette snittkarakter på emnet.
Vi mangler bare å skrive en litteraturstudie for at vi er fullverdige sykepleiere som kan hjelpe helsevesenet med å bekjempe koronaviruset. La oss ta viruset nå og skrive litteraturstudien etterpå.
Samfunnet kan ikke unnvære oss som jobber innen helse og omsorg.
Vi skriver historie i dette øyeblikk. Korona-epidemien er over oss. Det kan oppleves som en uvirkelig tid og at vi lever i en film. At vi er med i første episode i en ny, og litt for spennende påskekrim.
Den vante hverdagen slik vi kjenner den, har stoppet opp. Hele landets skoler og barnehager er stengte og dermed sitter skole- og barnehagebarn koronafaste hjemme. Foreldre sitter koronafaste med hjemmekontor. Mannen min kunne ikke akkurat skryte på seg stor produktivitet første dagen med hjemmekontor med fire barn til stede hvor yngste er 10 måneder og eldste er 12 år. Skolebarna skal jo også ha oppfølging med hjemmeskole.
Jeg jobber i full stilling som sykepleier på sykehjem og kan derfor ikke hjelpe til med ungene hjemme. Ikke noe hjemmekontor på sykepleiere. Og godt er det! Jeg har alltid vært glad i jobben min som sykepleier. Å være til hjelp og støtte for pasienter, pårørende og kollegaer. Å få utøve omsorg.
Mange kaller sykepleiere for engler. Men hva vil egentlig det si? Engler ser vi enten for oss som lubne små barn med små søte vinger på ryggen. Eller som en stor lysende skapning som kommer med et budskap til mennesker om håp og fred i bibelfortellingene. Engler minner om jul. Noe som er søtt og koselig som vi pynter stua med i adventstiden. Hvis jeg skal være en engel, så skal jeg i alle fall være en engel med sykepleiefaglig kompetanse. En engel som er «tydelig, modig og stolt» og som er pasientenes advokat. Som sier ifra om urett på pasientenes vegne.
I en tid som nå kjenner jeg ekstra på stoltheten over å være sykepleier. At jobben min kommer inn under kategorien «samfunnskritiske funksjoner». At samfunnet ikke kan unnvære oss som jobber innen helse og omsorg. Vi sitter koronafaste i eget hjemland, vi forbys å reise utenlands. Offentlig transport skal vi også være forsiktige med.
Det har blitt skrevet og sagt mye godt om både solidaritet og dugnadsånd i denne krevende tiden vi er inne i. Slik mange av oss helsearbeidere tar influensavaksinen i solidaritet hvert år for å beskytte våre eldre pasienter på sykehjem. Denne gangen kan vi ikke ta en influensavaksine mot koronaviruset SARS-CoV-2/ COVID-19 som er et helt nytt virus som ble identifisert av kinesiske leger i desember 2019. Da må andre grep tas i bruk.
God hoste- og håndhygiene reduserer risikoen for å få luftveisinfeksjoner, inkludert infeksjoner med koronavirus. Dette er alltid riktig å gjøre, uansett om det finnes en influensavaksine tilgjengelig eller ikke. Et annet viktig tiltak er å redusere strømmen av mennesker ut og inn av institusjonene til et minimum. Ingen skal oppsøke sykehjemmene mer enn nødvendig. Helsedirektoratet anmoder om å ikke besøke personer i institusjoner med sårbare grupper.
Eldre mennesker med flere kroniske sykdommer er i aller høyeste grad en sårbar gruppe. Derfor vil jeg si til de pårørende: selv om det er tøft og vanskelig å ikke få gå på besøk så ofte som du pleier, så kan det å IKKE gå på besøk også være en kjærlighetshandling. Da blir pasienten utsatt for en mye lavere smitterisiko. Det er utbredt smittespredning i hele landet vårt nå og vi må alle ta vår del av dugnaden.
Kjære pårørende: vit at pasientene er i gode, kompetente hender. Vi kan jobben vår og vi bryr oss om pasientene. Mange av oss har et godt forhold til pasientene og gjør det vi kan for at de skal ha gode dager. Dette er tiden for å ta telefonen fatt. Selv om du som pårørende sitter koronafast hjemme, så kan dere snakke med hverandre over telefonen. Hvis ikke pasienten selv kan snakke for eksempel på grunn av demenssykdom eller hjerneslag, så kan likevel pasienten få høre stemmen din gjennom telefonen. Det kan kjennes trygt og godt å få høre en kjent stemme.
Dette er dessverre ikke tiden for besøk, håndhilsing og klemming. Dette er tiden for å vise omsorg på andre måter. I mellomtiden skal vi som helsepersonell ta vare på pasientene så godt vi kan med våre varme hjerter og kompetente hender. Solidaritet og dugnadsånd. Det er også to viktige ord vi vil ta med oss fra år 2020. Nå er tiden for å løfte blikket og SE hverandre. Å LYTTE til hverandre. Å SMILE til hverandre. Vi skal klare dette. Sammen.
