fbpx – Jordmødre bør få mer ansvar for kvinners helse Hopp til hovedinnhold

– Jordmødre bør få mer ansvar for kvinners helse

Bildet viser en helsearbeider som sitter med ryggen til og en kvinne som er gravid og på konsultasjon

Jordmødre får ikke brukt sin kompetanse optimalt fordi allmennlegene vil at alt skal gå gjennom deres finansieringsordning, skriver innleggsforfatterne.

Fastlege Kari Mogstad går hardt ut på Twitter mot vårt forslag om sykemeldingsadgang og formell henvisningsadgang for jordmødre:

Denne kritikken kan ikke få stå uimotsagt.

Redusert sykefravær

Gravide står for en tredel av alle fraværsdager blant kvinner i alderen 20 til 39 år. Bare en liten del av dette fraværet skyldes komplikasjoner i graviditeten, sykdom hos mor eller fare for fosteret. 

Prosjekter ledet av jordmor har vist seg å gi en sterk nedgang i sykefraværet blant gravide og stor samfunnsgevinst. Jordmødre har spesialkompetanse på svangerskap og kunnskap om hvilke arbeidsbelastninger som er tilrådelige for gravide. Mange fraværsdager kunne vært unngått med bedre tilrettelegging av arbeidsforhold.

Jordmødre har spesialkompetanse på svangerskap og kunnskap om hvilke arbeidsbelastninger som er tilrådelige for gravide.

I et prosjekt i Sør-Troms klarte man å redusere sykefraværet hos de gravide som deltok, med 85 prosent. Omregnet i tall, basert på Sintefs kalkyler, utgjør det 8,5 millioner kroner bare i én enkelt kommune.

I tillegg ga prosjektet gevinster i form av svært fornøyde medarbeidere og ledere. Dette prosjektet føyer seg inn i rekken av tilsvarende jordmorstyrte prosjekter over hele landet med samme erfaring og millionbesparelser.

Bør slippe dobbelttime

Jordmødre skriver ut svangerskapspenger når gravide må midlertidig ut av arbeid ved fare for mors eller fosterets helse. Ved behov for sykemelding må gravide derimot bestille time hos fastlege. Det vil være naturlig at jordmødre også får sykemeldingsadgang, når vi likevel kan skrive ut svangerskapspenger, som er et svært likt tiltak.

Jordmødre er likestilt med fastleger i svangerskapsoppfølgingen. Kvinner bør slippe dobbelttime i helsevesenet for dette.

En ukes sykefravær kostet i snitt 14 900 kroner i 2015 (kilde: NHO). Med 55 000 fødsler i året kan vi i Norge spare virkelig store summer på å gi jordmødre sykemeldingsadgang.

Henvisningsrett

Det er ulogisk at jordmor ikke kan henvise til oppfølging hos gynekolog ved celleprøvefunn hos kvinner. Jordmødre er utdannet til å ta celleprøver for å sjekke for livmorhalskreft, og har rekvireringsrett for å ta slike celleprøver, som har stor oppslutning blant kvinner.

Dersom en celleprøve viser at det er behov for ytterligere undersøkelser av kvinnen, etter at patologene har vurdert funnet, må kvinnen henvises til gynekologspesialist. Denne henvisningen kan ikke jordmødre gjøre i dag.

Det er ulogisk at jordmor ikke kan henvise til oppfølging hos gynekolog ved celleprøvefunn hos kvinner.

Gynekologspesialisten får heller ikke refusjon fra Helfo når jordmor har tatt celleprøven. Det gjør de bare dersom fastlegen henviser. Kvinnens fastlege må da kontaktes for å skrive en henvisning.

Samtidig som myndighetene ikke har sørget for at jordmødre har en formell henvisningsrett, har de imidlertid en henvisningsplikt, jamfør helsepersonelloven. Dette er ulogisk rigget og må endres for at kvinner skal slippe unødig ventetid når ting haster. Det vil effektivisere helsevesenet.

Pandemien har også ført til at flere som har behov for helsehjelp, kvier seg for å bestille timer av frykt for smitte. Dette er heller ikke et profesjonsanliggende, men handler om befolkningens rett til rask helsehjelp.

Uheldige legeutspill

I den påfølgende debatten på Twitter reiser Mogstad imidlertid en viktig problemstilling knyttet til behovet for godt tverrfaglig samarbeid i tjenestene. Det er, som hun påpeker, særdeles viktig at sentrale aktører i helse- og omsorgstjenestene – som jordmødre, leger og sykepleiere – synliggjør hverandre som viktige samarbeidspartnere for å yte gode tjenester til befolkningen – særlig i disse tider.

Et slikt initiativ fra legene er veldig positivt. Vi har nemlig flere ganger den siste tiden reagert på en del utspill fra legeprofesjonen under pandemien.

Først var det Legeforeningens råd om prioritering, som faktisk ble sendt ut på høring av Helsedirektoratet. Dette skulle være et dokument til hjelp for leger og annet helsepersonell, men handlet mest om legene selv. Jordmødre og sykepleiere var ikke nevnt, heller ikke i tjenestene der vi er grunnkompetansen, som i fødselsomsorgen og på sykehjem.

Vi har flere ganger den siste tiden reagert på en del utspill fra legeprofesjonen under pandemien.

I Tidsskriftet ble det nylig publisert en artikkel om palliasjon på sykehjem knyttet til covid-19.To professorer i sykepleie var til og med medforfattere, men igjen: På sykehjem er det visst først og fremst leger og dernest såkalt annet helsepersonell – der vi nok er sistnevnte.

Sykepleiere tar et stort helsefaglig ansvar for palliasjon på sykehjem, og det hadde vært naturlig å nevne dette i en så viktig og relevant artikkel. Også her er de nesten alene om å være kompetansen i en tjeneste, der det kan være ganske vanskelig for sykepleiere bare det å få tilgang på lege ved behov.

Dette er bare to nylige eksempler, og det finnes dessverre veldig mange flere, ikke minst knyttet til allmennlege og jordmor.

Maktstrukturer må endres

Virkemidlene vi jordmødre ber om, som henvisningsadgang og sykemeldingsadgang, er det ikke opp til myndighetene å bestemme, men er et forhandlingsanliggende for allmennlegene. Jordmødre får altså ikke brukt sin kompetanse optimalt fordi allmennlegene ikke vil gi fra seg takstpotensialet det ligger i at alt må gjennom deres finansieringsordning (fastlegeordningen).

Konsekvensen blir et kart som overhodet ikke henger sammen med terrenget, verken i eldreomsorgen eller i svangerskapsomsorgen. Vi ønsker gjerne en debatt om disse maktstrukturene. De er til hinder for å skape godt tverrfaglig arbeid og gode, kostnadseffektive tjenester til befolkningen.

Maktstrukturene er til hinder for å skape godt tverrfaglig arbeid og gode, kostnadseffektive tjenester til befolkningen.

Kanskje vi skulle hatt en NOU om dette, som tok utgangspunkt i kompetanse og hvem som gjør hva i tjenestene? En vurdering av om lovverk og finansiering henger sammen med realitetene?

I et slik utvalg vil særlig samfunnsmedisinerne være viktige. Da er det viktig å ha personer som kan heve blikket og se mulighetsrommene for mer samarbeid og bedre tjenester. Mange gode eksempler og forskning på modeller fra utlandet vil være aktuelle i et slikt arbeid.

Vi tror at for å få til noe sånt må politikere og sentrale helsemyndigheter sterkere på banen og kreve at profesjonene løfter hverandre frem, i stedet for uverdig usynliggjøring og maktspill. Derfor er dette initiativet fra Mogstad så viktig.

La oss ta tak i dette, så vi kan snakke om hvordan tjenestene reelt er, og hvordan de bør være, knyttet til det eneste som forsvarer vår eksistens: befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Solbjørg Anette Bertheussen

Jordmor
4 months siden

Helt enig at man må se muligheten for bedre samarbeid i tjenestene. Jordmødrene i kommunen og fastlegene sitter i hvert sitt bygg i de fleste kommuner uten kommunikasjon annet enn å skrive PLO melding .Det er svært lite samarbeid overhodet. Blodprøvene blir tatt på legekontorene og jordmødrene har da sjeldent tilgang til svarene selv om det er jordmor som mange ganger følger kvinnene gjennom hele svangerskapet. Her på Østlandet går 99% av de gravide i denne kommunen jeg jobber i utelukkende til jordmor bortsett fra når hun trenger sykemelding eller for å få tatt blodprøver. Man opplever at svar på blodtype som skal følges opp hos jordmor i forhold til profylakse må etterspørres både to og tre ganger før kvinnen får svaret og glukosebelastningen som en del tar blir noen ganger ikke tatt på alvor og fulgt etter retningslinjene. Jordmor har ikke mulighet å skrive resept på utstyr for å få tatt blodsukker og dersom fastlegen da ikke er enig, er syk eller ikke svarer på pasientens forespørsel grunnet stort trykk fra mange pasienter følges da ikke den gravide opp i det hele tatt. Det har da blitt slik at jordmor har henvist til endokrinologiavdelingen på sykehuset for å få riktig oppfølging til den gravide. Kommuneoverlegen er da mere opptatt av hva jordmor ikke har lov til i stedet for å se behovet for samarbeid mellom tjenestene. Jordmor har god kompetanse i oppfølging av den gravide dersom er viser seg at hun har svangerskapsdiabetes og kunne fulgt henne et par uker med måling av blodsukker før hun henvises videre til fastlege og eller diabetessykepleier på sykehuset . For å følge godt opp er vi avhengig av resept til blodsukkerutstyr. Jordnor har ikke mulighet til å følge den gravide opp dersom fastlegen da ikke skriver resept på utstyr eller at den gravid kjøper det hun trenger selv.Det virker som det er viktigere at fastlegene skal beholde retten til å være den som skal ta avgjørende beslutninger og er mere opptatt av hva jordmødrene ikke har lov til i stedet for å effektivisere svangerskapsomsorgen. Det er jordmødrene som står på fødestuene og tar imot disse barna til mødre med svangerskapsdiabetes eller uoppdaget diabetes. Det er jordmor som vet hvor viktig det er at barna får være friske og vet viktigheten av at mor er frisk og får normalt store barn. Det er ikke morro å stå med en vanskelig skulderforløsning,vakuum eller tangforløsning pga at mor ikke er blitt fulgt godt nok opp i svangerskapet. Det er klart at muligheten til å skrive ut resept på utstyr for at den gravide skal få kontroll på blodsukkeret sitt slik at mor kan regulere kosten sin på best mulig måte ikke kommer til å bli misbruk.
Kvinnene kommer også 6-8uker etter fødselen og vil gjerne få tatt både celleprøve og eller satt inn spiral. Vi har hatt en veldig økning av kvinner som ønsker kontroll av egen helse hos jordmor 6-8 uker etter fødselen. Mange av kvinnene har aldri tatt celleprøve før. Det er trygt for dem å komme til jordmor som har fulgt dem i 9 mnd i svangerskapet. Kanskje er det samme jordmor som har tatt imot barnet på sykehuset. Mange jobber både på helsestasjonen og på føden. Slik holder vi oss oppdaterte.
Men i noen kommuner er det slik at jordmor ikke får lov å sette inn spiral fordi det er så lite lønnsomt for kommunen. Fastlegene får bedre betalt for samme tjeneste fra Helfo. Så selv om jordmor har kapasitet og gynstolen står klar når jordmor har kvinnen til etterkontroll får hun i noen kommuner bare skrevet resept og tatt celleprøve. Spiralen får kvinnen bestille seg en egen time hos fastlegen for å få satt inn pga bedre profitt. Noen kvinner velger da å droppe spiralen. Eller dra til nabokommunen der samme jordmor jobber. Er det slik vi vil ha det? Jobber vi ikke for å fremme kvinners helse? Fastlegene og jordmor skal stå likt i oppfølging i svangerskapet. I praksis er det jordmødrene som følger en langt større andel av de gravide enn fastlegene. Allikevel er det ikke jordmor som skal få henvise videre slik at den gravide får riktig oppfølging? Ett annet eksempel er at mange står uten fastlege. Flyktninger er her i en særstilling og veldig sårbar gruppe. Hos jordmor får dem akkurat lik helsetjeneste som resten av befolkningen. Men fastlege har dem ikke rett til. Da er det den ene legen som skal følge alle flyktningene den gravide skal gå til? Her på Østlandet går størsteparten av alle flyktningene til jordmor. Vi rekvirerer blodprøver så dem får tatt dem på sykehuset og jordmor får da svarene og følger opp. Enten det er blodprøver,MRSA/VRE eller ESBL er det jordmor som ordner dette og følger opp når svarene foreligger . Dersom den gravide da trenger behandling fra lege henvises den gravide til flyktningelegen/eller liste uten fastleg eller til sykehuset om det haster. Der er også jordmor som i 90% henviser kvinnene til tidlig Ul og til UL screeningundersøkelser for terminbestenmelse. Vi henviser dem inn for jerninfusjon dersom jernlagrene er tomme og HB er under 8 i andre eller tredje trimester . Vi har et godt samarbeid med jordmødrene på sykehusets poliklinikker,gynekologene og på fødeavdelingene og kvinneklinikken. Ofte står jordmor som hovedmottaker av epikriser og fastlegen står som kopimottaker da det faktisk er vi som står for mye av oppfølgingen og som i utgangspunktet har henvist dem inn. For meg blir det helt tullete at jordmor ikke har «lov» å henvise til riktige instanser. Vi har spesialkompetanse på nettopp de gravide og har flere år med utdannelse for nettopp kvinnehelse. Fastlegene skal kunne noe om alt mens vi har kompetanse på er spesialfelt. Det er klart at vi har hatt muligheten til å skaffe oss spisskompetanse på området. Det er mangel på fastleger og dem drukner i antall pasienter . Hvorfor skal det da være slik at vi jordmødre som brenner for jobben vår ikke skal få lov å utføre den når vi så gjerne ønsker dette? Vi jobber for samme sak. Friske mødre gjennom svangerskapet som føder friske barn! Forebyggende og helsefremmende arbeid som vi jordmødre utfører må det virkelig være profitt i både for kommunene og for Staten Norge i det lengre løp. Jeg må bare nevne det siden kommune og stat er opptatt av nettopp profitt.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse