fbpx – Jordmødre bør få mer ansvar for kvinners helse Hopp til hovedinnhold

– Jordmødre bør få mer ansvar for kvinners helse

Bildet viser en helsearbeider som sitter med ryggen til og en kvinne som er gravid og på konsultasjon
GEVINST: Prosjekter ledet av jordmor har vist seg å gi en sterk nedgang i sykefraværet blant gravide og stor samfunnsgevinst. Mange fraværsdager kunne vært unngått med bedre tilrettelegging av arbeidsforhold, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Mostphotos

Jordmødre får ikke brukt sin kompetanse optimalt fordi allmennlegene vil at alt skal gå gjennom deres finansieringsordning, skriver innleggsforfatterne.

Fastlege Kari Mogstad går hardt ut på Twitter mot vårt forslag om sykemeldingsadgang og formell henvisningsadgang for jordmødre:

Denne kritikken kan ikke få stå uimotsagt.

Redusert sykefravær

Gravide står for en tredel av alle fraværsdager blant kvinner i alderen 20 til 39 år. Bare en liten del av dette fraværet skyldes komplikasjoner i graviditeten, sykdom hos mor eller fare for fosteret. 

Prosjekter ledet av jordmor har vist seg å gi en sterk nedgang i sykefraværet blant gravide og stor samfunnsgevinst. Jordmødre har spesialkompetanse på svangerskap og kunnskap om hvilke arbeidsbelastninger som er tilrådelige for gravide. Mange fraværsdager kunne vært unngått med bedre tilrettelegging av arbeidsforhold.

Jordmødre har spesialkompetanse på svangerskap og kunnskap om hvilke arbeidsbelastninger som er tilrådelige for gravide.

I et prosjekt i Sør-Troms klarte man å redusere sykefraværet hos de gravide som deltok, med 85 prosent. Omregnet i tall, basert på Sintefs kalkyler, utgjør det 8,5 millioner kroner bare i én enkelt kommune.

I tillegg ga prosjektet gevinster i form av svært fornøyde medarbeidere og ledere. Dette prosjektet føyer seg inn i rekken av tilsvarende jordmorstyrte prosjekter over hele landet med samme erfaring og millionbesparelser.

Bør slippe dobbelttime

Jordmødre skriver ut svangerskapspenger når gravide må midlertidig ut av arbeid ved fare for mors eller fosterets helse. Ved behov for sykemelding må gravide derimot bestille time hos fastlege. Det vil være naturlig at jordmødre også får sykemeldingsadgang, når vi likevel kan skrive ut svangerskapspenger, som er et svært likt tiltak.

Jordmødre er likestilt med fastleger i svangerskapsoppfølgingen. Kvinner bør slippe dobbelttime i helsevesenet for dette.

En ukes sykefravær kostet i snitt 14 900 kroner i 2015 (kilde: NHO). Med 55 000 fødsler i året kan vi i Norge spare virkelig store summer på å gi jordmødre sykemeldingsadgang.

Henvisningsrett

Det er ulogisk at jordmor ikke kan henvise til oppfølging hos gynekolog ved celleprøvefunn hos kvinner. Jordmødre er utdannet til å ta celleprøver for å sjekke for livmorhalskreft, og har rekvireringsrett for å ta slike celleprøver, som har stor oppslutning blant kvinner.

Dersom en celleprøve viser at det er behov for ytterligere undersøkelser av kvinnen, etter at patologene har vurdert funnet, må kvinnen henvises til gynekologspesialist. Denne henvisningen kan ikke jordmødre gjøre i dag.

Det er ulogisk at jordmor ikke kan henvise til oppfølging hos gynekolog ved celleprøvefunn hos kvinner.

Gynekologspesialisten får heller ikke refusjon fra Helfo når jordmor har tatt celleprøven. Det gjør de bare dersom fastlegen henviser. Kvinnens fastlege må da kontaktes for å skrive en henvisning.

Samtidig som myndighetene ikke har sørget for at jordmødre har en formell henvisningsrett, har de imidlertid en henvisningsplikt, jamfør helsepersonelloven. Dette er ulogisk rigget og må endres for at kvinner skal slippe unødig ventetid når ting haster. Det vil effektivisere helsevesenet.

Pandemien har også ført til at flere som har behov for helsehjelp, kvier seg for å bestille timer av frykt for smitte. Dette er heller ikke et profesjonsanliggende, men handler om befolkningens rett til rask helsehjelp.

Uheldige legeutspill

I den påfølgende debatten på Twitter reiser Mogstad imidlertid en viktig problemstilling knyttet til behovet for godt tverrfaglig samarbeid i tjenestene. Det er, som hun påpeker, særdeles viktig at sentrale aktører i helse- og omsorgstjenestene – som jordmødre, leger og sykepleiere – synliggjør hverandre som viktige samarbeidspartnere for å yte gode tjenester til befolkningen – særlig i disse tider.

Et slikt initiativ fra legene er veldig positivt. Vi har nemlig flere ganger den siste tiden reagert på en del utspill fra legeprofesjonen under pandemien.

Først var det Legeforeningens råd om prioritering, som faktisk ble sendt ut på høring av Helsedirektoratet. Dette skulle være et dokument til hjelp for leger og annet helsepersonell, men handlet mest om legene selv. Jordmødre og sykepleiere var ikke nevnt, heller ikke i tjenestene der vi er grunnkompetansen, som i fødselsomsorgen og på sykehjem.

Vi har flere ganger den siste tiden reagert på en del utspill fra legeprofesjonen under pandemien.

I Tidsskriftet ble det nylig publisert en artikkel om palliasjon på sykehjem knyttet til covid-19. To professorer i sykepleie var til og med medforfattere, men igjen: På sykehjem er det visst først og fremst leger og dernest såkalt annet helsepersonell – der vi nok er sistnevnte.

Sykepleiere tar et stort helsefaglig ansvar for palliasjon på sykehjem, og det hadde vært naturlig å nevne dette i en så viktig og relevant artikkel. Også her er de nesten alene om å være kompetansen i en tjeneste, der det kan være ganske vanskelig for sykepleiere bare det å få tilgang på lege ved behov.

Dette er bare to nylige eksempler, og det finnes dessverre veldig mange flere, ikke minst knyttet til allmennlege og jordmor.

Maktstrukturer må endres

Virkemidlene vi jordmødre ber om, som henvisningsadgang og sykemeldingsadgang, er det ikke opp til myndighetene å bestemme, men er et forhandlingsanliggende for allmennlegene. Jordmødre får altså ikke brukt sin kompetanse optimalt fordi allmennlegene ikke vil gi fra seg takstpotensialet det ligger i at alt må gjennom deres finansieringsordning (fastlegeordningen).

Konsekvensen blir et kart som overhodet ikke henger sammen med terrenget, verken i eldreomsorgen eller i svangerskapsomsorgen. Vi ønsker gjerne en debatt om disse maktstrukturene. De er til hinder for å skape godt tverrfaglig arbeid og gode, kostnadseffektive tjenester til befolkningen.

Maktstrukturene er til hinder for å skape godt tverrfaglig arbeid og gode, kostnadseffektive tjenester til befolkningen.

Kanskje vi skulle hatt en NOU om dette, som tok utgangspunkt i kompetanse og hvem som gjør hva i tjenestene? En vurdering av om lovverk og finansiering henger sammen med realitetene?

I et slik utvalg vil særlig samfunnsmedisinerne være viktige. Da er det viktig å ha personer som kan heve blikket og se mulighetsrommene for mer samarbeid og bedre tjenester. Mange gode eksempler og forskning på modeller fra utlandet vil være aktuelle i et slikt arbeid.

Vi tror at for å få til noe sånt må politikere og sentrale helsemyndigheter sterkere på banen og kreve at profesjonene løfter hverandre frem, i stedet for uverdig usynliggjøring og maktspill. Derfor er dette initiativet fra Mogstad så viktig.

La oss ta tak i dette, så vi kan snakke om hvordan tjenestene reelt er, og hvordan de bør være, knyttet til det eneste som forsvarer vår eksistens: befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester.

Hvorfor velger noen å føde hjemme uten helsepersonell?

bildet viser Ingeborg og Maria
SKJULT GRUPPE: I 2017 intervjuet jordmødrene Ingeborg Nordheim (til venstre) og Maria Nordström tolv kvinner som valgte å føde hjemme uten jordmor til stede. (Foto: Mattias Müller)

Ni av tolv kvinner som planla hjemmefødsel uten helsepersonell til stede, ønsket egentlig at jordmor skulle være der. Det er bare ett av mange funn i en masterstudie ved Oslomet som ble publisert i år.

På engelsk heter det unassisted childbirth eller freebirth. På norsk brukes begrepet «uassistert hjemmefødsel», det vil si å føde hjemme planlagt, uten helsepersonell til stede. Det er ikke noe som er anbefalt av offentlige helsemyndigheter, men er likevel fullt lovlig.

Ingen offisielle tall

I Norge har vi ingen offisielle tall på hvor mange som velger å gjøre dette. Men i 2018 var det godt under en halv prosent som fødte ved planlagt hjemmefødsel. Det vil si at 103 barn av totalt 55 914 nyfødte kom til ved hjemmefødsel der jordmor var planlagt å være til stede.

– De uassisterte fødslene vil ikke komme under en bestemt kategori, det kommer an på hva kvinnen opplyser til den som sender meldingen til fødselsregisteret, sier Ellen Blix, professor ved Oslomet og forklarer:

– Dersom hun opplyser at dette var en fødsel hun hadde planlagt hjemme, vil det bli registrert som en planlagt hjemmefødsel. Noen kvinner opplyser ikke at det var en planlagt hjemmefødsel uten jordmor, og da vil fødselen registreres som en uplanlagt hjemmefødsel. Så vi aner ikke hvor mange fødsler dette dreier seg om.

Kontroversielt

– Uansett vet vi at det er veldig få som planlegger en uassistert hjemmefødsel, siden det er sett på som kontroversielt, sier Lena Henriksen.

Hun er forsker ved Oslomet og fagutviklingsjordmor ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og har vært førsteforfatter på studien basert på en masteroppgave fra 2017 om hvorfor noen kvinner velger uassistert hjemmefødsel.

Bildet viser Lena Henriksen
FORSKER: Lena Henriksen er førsteforfatter av studien og forsker ved Oslomet. (Foto: Sonja Balci)

Ingeborg Nordheim og Maria Nordström skrev masteroppgaven og ble ferdig utdannet som jordmødre til jul 2017, men først i år ble studien deres publisert i tidsskriftet Sexual and Reproductive Healthcare.

Ville finne ut hvorfor

– Vi hadde ikke hørt om uassisterte hjemmefødsler før og ble tipset om at det eksisterte av veilederen vår, Ellen Blix. Så vi begynte å lese om det og syntes det skulle være interessant å finne ut mer om hvorfor kvinner ønsker å føde hjemme uten helsepersonell til stede, forteller Ingeborg Nordheim.

De to studentene oppsøkte fem lukkede Facebook-grupper, hvor dette var et tema. De rekrutterte deltakerne til studien gjennom disse foraene. Til slutt fikk de 12 kvinner, hvor seks stykker var gravide under forskerintervjuet og seks hadde født hjemme uten helsepersonell. To var førstegangsfødende. Den ene av de seks gravide fødte likevel på sykehus, på grunn av risikosvangerskap.

Kvinnene var mellom 23 og 42 år og kom fra både mindre og større steder fra hele landet, unntatt Nord-Norge. Utdannelsesnivået varierte fra grunnskole til høyere utdanning, og en av deltakerne var selv jordmor.

Årsakene

Et hovedtema åpenbarte seg fra dataene forskerne fikk inn: En dyp tillit til at fødsel er en naturlig prosess, og at kvinnen selv har en evne til å føde, samt en mistillit til fødetilbudet og fødselsomsorgen fra det offentlige.

Forskerne delte årsakene som kvinnene oppga til hvorfor de valgte uassistert hjemmefødsel, i tre kategorier:

  1. Fødetilbudet som tilbys i dag er utilfredsstillende.
  2. Tidligere erfaringer med enten ukompliserte eller traumatiske fødsler.
  3. Tillit til sin egen kunnskap og evne til å føde.

Skepsis til fødetilbudet

Alle kvinnene uttrykte skepsis til det offentlige fødetilbudet. De mente at intervensjonsratene og målingsratene var for høye, slik at systemet gjorde det vanskelig å føde naturlig og med god tid.

«Du må føde så raskt, eller progresjonen må være slik, men det er ikke sånn naturen virker. Du kan ikke få en rose til å blomstre raskere enn den gjør», sa en av kvinnene.

Noen hadde opplevd å miste sin autonomi etter at sykehuspersonalet snakket over hodet på dem og tok bestemmelser uten å involvere dem.

Videre nevnte de flere faktorer som gjør at sykehus og sykehusomgivelsene hindrer fødselsprosessen.

Mente hjemmefødselstilbudet er for dårlig

De mente også at dagens tilbud om hjemmefødsel er for dårlig.

Hjemmefødsel er bare delvis en del av det offentlige tilbudet i Norge. Kvinnene må selv finne en jordmor som vil bistå ved en hjemmefødsel, og selv om de får en avtale, er de ikke garantert at jordmor kan stille. De jordmødrene som bistår ved hjemmefødsler, har ofte en bistilling ved et sykehus og må komme hvis de blir tilkalt til sykehuset.

Bildet viser Anette S. Huitfeldt
DYRT: Utgiftene for kvinnene som vil føde hjemme med jordmor, varierer fra 6000 til 25 000 kroner, ifølge hjemmejordmor Anette S. Huitfeldt. Hun sier det kan tenkes noen synes det blir for dyrt og derfor velger uassistert hjemmefødsel. (Foto: privat)

Billigere uten jordmor

Hjemmejordmoren får refusjon fra Helfo for graviditeten og selve fødselen. I tillegg må kvinnen som føder, også betale jordmor for vaktberedskapen. Den kan variere fra noen dager til fem uker (tre uker før termin og to uker etter).

– Dette beløpet varierer mellom jordmødrene fra 6000 til 25 000 kroner. Kvinnen får refundert 2920 kroner av denne summen fra Helfo, sier Anette S. Huitfeldt.

Hun har vært hjemmefødselsjordmor siden 1993.

– Det kan jo tenkes at noen synes det er for dyrt med jordmor og derfor velger uassistert hjemmefødsel. Jeg skulle ønske at hjemmefødsler ble organisert og finansiert på en bedre måte, slik at det ikke kostet kvinnene noe, men var gratis på lik linje med sykehusfødsler, sier Huitfeldt.

Danmark og Storbritannia

I studien viser forfatterne til Danmark og Storbritannia, hvor de fødende har rett til å få jordmor ved hjemmefødsel, til og med dersom de velger å føde hjemme selv om de ikke oppfyller kriteriene for hjemmefødsel.

– Bør Norge gjøre som Danmark og Storbritannia og gi jordmorstøtte hjemme, selv om helsepersonell råder dem til ikke å føde hjemme?

– Det er vanskelig for oss å svare på. Norge er også et annerledes land reint geografisk med store avstander, sier Nordheim.

– Helt vanlige kvinner

– Var det noe som overrasket dere i studien?

– Nei, egentlig ikke. Det de sa, liknet mye på det vi hadde lest i forskningen fra før, sier Nordström.

– Jeg ble overrasket over den sterke troen de hadde på seg selv, og at dette er helt vanlige kvinner. De har bare denne veldige tilliten til seg selv og er interessert i å lese og gjøre gjennomtenkte valg, sier førsteforfatter Lena Henriksen.

bildet viser Maria Nordström
VIKTIG RELASJON: – Masteroppgaven ga oss en fin start i yrkeskarrieren. Informantenes negative erfaringer minnet oss om hvor viktig relasjonen mellom jordmor og den fødende er, sier Maria Nordström. (Foto: Mattias Müller)

Ni av tolv ønsket opprinnelig jordmor

I studien kommer det frem at ni av de tolv opprinnelig ville ha jordmor til stede. Men dette var ikke alltid mulig, noe som gjorde at de i stedet planla uassistert hjemmefødsel.

– Det sier noe om at fødetilbudet ikke passer alle slik det er i Norge i dag. Det kunne godt ha vært mer individualisert. Behovene er noe annerledes enn det vi som jobber på sykehus, er opptatt av, sier Lena Henriksen.

– Hva kjennetegnet de tre som ikke ønsket jordmor?

– Det var egentlig ikke så svart-hvitt. De som ønsket jordmor, var veldig klare på at det skulle være på deres premisser, forteller Nordheim.

Vurderte risiko som liten

– Kvinnene var beleste, sier Nordström.

– Var det noen huller i kunnskapen?

– Det kan ikke vi vurdere. Vår problemstilling var å finne ut av kvinnenes motivasjon for en uassistert hjemmefødsel, og hvordan de planla den. Vi vurderte ikke deres kunnskap, sier Nordström.

De fleste kvinnene anerkjente at det er risiko forbundet med en fødsel, og mente det ville vært betryggende å ha en jordmor til stede hvis komplikasjoner oppsto. Likevel trodde de at hvis ingen grep inn eller forstyrret fødselsprosessen, var risikoen for komplikasjoner veldig liten.

Ifølge Thomas Purdon, tidligere president i the American College of Obstetrics and Gynecology, kan 20 prosent av alle tidligere normale graviditeter få komplikasjoner eller høy-risiko-situasjoner under selve fødselen. Men jordmorprofessor Ellen Blix ved Oslomet har et mye lavere tall fra Norden:

– Av 3068 kvinner som planla hjemmefødsel og startet fødselen hjemme, ble 118 hasteoverflyttet til sykehus. Flesteparten fikk ingen behandling på sykehuset, men 18 ble behandlet for alvorlige komplikasjoner som for eksempel blodtransfusjon eller behandling av klinisk dårlig barn. Det vil si en risiko på 0,6 prosent, sier hun.

Denne artikkelen fra The Guardian i 2013 gir en god innsikt i freebirth-fenomenet, samtidig som ulike fagkilder nevner eksempler på hva som kan gå galt under fødselen så man vil kunne trenge helsepersonell.

– Fikk dere lyst å si imot noen ganger?

– Vi var bevisste på bare å lytte, sier Nordheim.

– Og det klarte vi. Vi kan jo ha forståelse for deres valg også, sier Nordström.

Bildet viser Ingeborg Nordheim
VIL LEGGE TIL RETTE: Masteroppgaven fikk de to studentene til å snakke om hvordan de skal møte kvinnene. – Det er deres fødsel, og det må vi legge til rette for, sier Ingeborg Nordheim. (Foto: Mattias Müller)

Den store lærdommen

– Hva er den store lærdommen dere sitter igjen med etter denne masteroppgaven?

– Den ga oss en fin start i yrkeskarrieren. Informantenes negative erfaringer minnet oss om hvor viktig relasjonen mellom jordmor og den fødende er, sier Nordström.

– Vi har i hvert fall snakket om hvordan vi skal møte kvinnene. Det er deres fødsel, og det må vi legge til rette for, sier Nordheim.

– Ofte føder man kanskje bare to barn. Derfor må vi bidra til at fødselen blir en så bra opplevelse det kan bli, sier Nordström og legger til:

– Informert samtykke er veldig viktig. Vi var i kontakt med jurist i forbindelse med oppgaven, og spurte om hva kvinner kan motsette seg når de har et barn i magen. Hvis for eksempel helsepersonell sier keisersnitt, kan de da motsette deg det?

– Ja, kan de det?

– Man kan ikke si verken ja eller nei til det. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, er begge de to nye jordmødrene enige om.

Kilde: Henriksen L, Nordström M, Nordheim I, Lundgren I, Blix, E.: Norwegian women’s motivations and preparations for freebirth – a qualitative study. Sexual & Reproductive Healthcare (2020)