fbpx – Jordmødre bør få mer ansvar for kvinners helse Hopp til hovedinnhold

– Jordmødre bør få mer ansvar for kvinners helse

Bildet viser en helsearbeider som sitter med ryggen til og en kvinne som er gravid og på konsultasjon

Jordmødre får ikke brukt sin kompetanse optimalt fordi allmennlegene vil at alt skal gå gjennom deres finansieringsordning, skriver innleggsforfatterne.

Fastlege Kari Mogstad går hardt ut på Twitter mot vårt forslag om sykemeldingsadgang og formell henvisningsadgang for jordmødre:

Denne kritikken kan ikke få stå uimotsagt.

Redusert sykefravær

Gravide står for en tredel av alle fraværsdager blant kvinner i alderen 20 til 39 år. Bare en liten del av dette fraværet skyldes komplikasjoner i graviditeten, sykdom hos mor eller fare for fosteret. 

Prosjekter ledet av jordmor har vist seg å gi en sterk nedgang i sykefraværet blant gravide og stor samfunnsgevinst. Jordmødre har spesialkompetanse på svangerskap og kunnskap om hvilke arbeidsbelastninger som er tilrådelige for gravide. Mange fraværsdager kunne vært unngått med bedre tilrettelegging av arbeidsforhold.

Jordmødre har spesialkompetanse på svangerskap og kunnskap om hvilke arbeidsbelastninger som er tilrådelige for gravide.

I et prosjekt i Sør-Troms klarte man å redusere sykefraværet hos de gravide som deltok, med 85 prosent. Omregnet i tall, basert på Sintefs kalkyler, utgjør det 8,5 millioner kroner bare i én enkelt kommune.

I tillegg ga prosjektet gevinster i form av svært fornøyde medarbeidere og ledere. Dette prosjektet føyer seg inn i rekken av tilsvarende jordmorstyrte prosjekter over hele landet med samme erfaring og millionbesparelser.

Bør slippe dobbelttime

Jordmødre skriver ut svangerskapspenger når gravide må midlertidig ut av arbeid ved fare for mors eller fosterets helse. Ved behov for sykemelding må gravide derimot bestille time hos fastlege. Det vil være naturlig at jordmødre også får sykemeldingsadgang, når vi likevel kan skrive ut svangerskapspenger, som er et svært likt tiltak.

Jordmødre er likestilt med fastleger i svangerskapsoppfølgingen. Kvinner bør slippe dobbelttime i helsevesenet for dette.

En ukes sykefravær kostet i snitt 14 900 kroner i 2015 (kilde: NHO). Med 55 000 fødsler i året kan vi i Norge spare virkelig store summer på å gi jordmødre sykemeldingsadgang.

Henvisningsrett

Det er ulogisk at jordmor ikke kan henvise til oppfølging hos gynekolog ved celleprøvefunn hos kvinner. Jordmødre er utdannet til å ta celleprøver for å sjekke for livmorhalskreft, og har rekvireringsrett for å ta slike celleprøver, som har stor oppslutning blant kvinner.

Dersom en celleprøve viser at det er behov for ytterligere undersøkelser av kvinnen, etter at patologene har vurdert funnet, må kvinnen henvises til gynekologspesialist. Denne henvisningen kan ikke jordmødre gjøre i dag.

Det er ulogisk at jordmor ikke kan henvise til oppfølging hos gynekolog ved celleprøvefunn hos kvinner.

Gynekologspesialisten får heller ikke refusjon fra Helfo når jordmor har tatt celleprøven. Det gjør de bare dersom fastlegen henviser. Kvinnens fastlege må da kontaktes for å skrive en henvisning.

Samtidig som myndighetene ikke har sørget for at jordmødre har en formell henvisningsrett, har de imidlertid en henvisningsplikt, jamfør helsepersonelloven. Dette er ulogisk rigget og må endres for at kvinner skal slippe unødig ventetid når ting haster. Det vil effektivisere helsevesenet.

Pandemien har også ført til at flere som har behov for helsehjelp, kvier seg for å bestille timer av frykt for smitte. Dette er heller ikke et profesjonsanliggende, men handler om befolkningens rett til rask helsehjelp.

Uheldige legeutspill

I den påfølgende debatten på Twitter reiser Mogstad imidlertid en viktig problemstilling knyttet til behovet for godt tverrfaglig samarbeid i tjenestene. Det er, som hun påpeker, særdeles viktig at sentrale aktører i helse- og omsorgstjenestene – som jordmødre, leger og sykepleiere – synliggjør hverandre som viktige samarbeidspartnere for å yte gode tjenester til befolkningen – særlig i disse tider.

Et slikt initiativ fra legene er veldig positivt. Vi har nemlig flere ganger den siste tiden reagert på en del utspill fra legeprofesjonen under pandemien.

Først var det Legeforeningens råd om prioritering, som faktisk ble sendt ut på høring av Helsedirektoratet. Dette skulle være et dokument til hjelp for leger og annet helsepersonell, men handlet mest om legene selv. Jordmødre og sykepleiere var ikke nevnt, heller ikke i tjenestene der vi er grunnkompetansen, som i fødselsomsorgen og på sykehjem.

Vi har flere ganger den siste tiden reagert på en del utspill fra legeprofesjonen under pandemien.

I Tidsskriftet ble det nylig publisert en artikkel om palliasjon på sykehjem knyttet til covid-19. To professorer i sykepleie var til og med medforfattere, men igjen: På sykehjem er det visst først og fremst leger og dernest såkalt annet helsepersonell – der vi nok er sistnevnte.

Sykepleiere tar et stort helsefaglig ansvar for palliasjon på sykehjem, og det hadde vært naturlig å nevne dette i en så viktig og relevant artikkel. Også her er de nesten alene om å være kompetansen i en tjeneste, der det kan være ganske vanskelig for sykepleiere bare det å få tilgang på lege ved behov.

Dette er bare to nylige eksempler, og det finnes dessverre veldig mange flere, ikke minst knyttet til allmennlege og jordmor.

Maktstrukturer må endres

Virkemidlene vi jordmødre ber om, som henvisningsadgang og sykemeldingsadgang, er det ikke opp til myndighetene å bestemme, men er et forhandlingsanliggende for allmennlegene. Jordmødre får altså ikke brukt sin kompetanse optimalt fordi allmennlegene ikke vil gi fra seg takstpotensialet det ligger i at alt må gjennom deres finansieringsordning (fastlegeordningen).

Konsekvensen blir et kart som overhodet ikke henger sammen med terrenget, verken i eldreomsorgen eller i svangerskapsomsorgen. Vi ønsker gjerne en debatt om disse maktstrukturene. De er til hinder for å skape godt tverrfaglig arbeid og gode, kostnadseffektive tjenester til befolkningen.

Maktstrukturene er til hinder for å skape godt tverrfaglig arbeid og gode, kostnadseffektive tjenester til befolkningen.

Kanskje vi skulle hatt en NOU om dette, som tok utgangspunkt i kompetanse og hvem som gjør hva i tjenestene? En vurdering av om lovverk og finansiering henger sammen med realitetene?

I et slik utvalg vil særlig samfunnsmedisinerne være viktige. Da er det viktig å ha personer som kan heve blikket og se mulighetsrommene for mer samarbeid og bedre tjenester. Mange gode eksempler og forskning på modeller fra utlandet vil være aktuelle i et slikt arbeid.

Vi tror at for å få til noe sånt må politikere og sentrale helsemyndigheter sterkere på banen og kreve at profesjonene løfter hverandre frem, i stedet for uverdig usynliggjøring og maktspill. Derfor er dette initiativet fra Mogstad så viktig.

La oss ta tak i dette, så vi kan snakke om hvordan tjenestene reelt er, og hvordan de bør være, knyttet til det eneste som forsvarer vår eksistens: befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse