fbpx Tverrfaglig samarbeid: Er laget rundt barnet på ville veier? Hopp til hovedinnhold

Tverrfaglig samarbeid: Er laget rundt barnet på ville veier?

Bildet viser Monika Sørsæther i sommerlige omgivelser

Jeg heier på barna som tør å be om hjelp, men de møter slett ikke alltid et samlet lag av hjelpere som samkjører innsatsen.

Det er lagt ned mye godt arbeid i hvordan hjelpeinstanser skal samarbeide for barns beste. Bedre tverrfaglig innsats (BTI), laget rundt barnet, forløpskoordinator og pakkeforløp, individuell plan … you name it.

Det er ingen tvil om at tverrfaglig samarbeid er viktig, og det er ikke mange som er uenig i at det er helt nødvendig.

Men tverrfaglig samarbeid krever at hjelperne har tid til å møtes og til å snakke med barnet der barnet er. Det virker som jo flere velvalgte ord om samarbeid man får ned på papiret, jo mindre tverrfaglig blir samarbeidet.

Sitter på hver vår lille øy

Elevutfordringene i skolen har blitt tyngre, mer tidkrevende og mer komplekse. Mobbetallene er stygge, og ufrivillig skolefravær øker kraftig. I skolehelsetjenesten ser vi en kraftig økning i psykisk uhelse blant barn og unge og derav en massiv økning i elever som oppsøker oss. Jeg heier på barna som tør å be om hjelp, men de møter slett ikke alltid et samlet lag av hjelpere som samkjører innsatsen.

Noen dager må jeg stenge døra mi, klistre på en lapp om at jeg dessverre er i et møte eller er opptatt i telefoner med foresatte, barnevern, BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), lærere, andre instanser eller lovpålagt journalføring.

Jeg driver ofte utstrakt koordinering for elever med sammensatte behov. Det betyr for eksempel at jeg kontakter resten av laget rundt barnet for å avklare hvilke innsats vi legger ned og når neste samarbeidsmøte skal settes opp.

Men ofte har jeg følelsen av at jeg sitter på min egen lille øy og finner opp kruttet. Samtidig har en annen instans funnet opp et annet krutt. Så møter vi barnet som vi skal hjelpe – som da vil motta ulik hjelp avhengig av hvem det møter. Faren blir da stor for at vi drar i ulike retninger, innsatsen smuldrer opp, og ingen samler tråder og henter baller ned fra lufta.

Det er dårlig informasjonsflyt mellom instanser, og man må purre på informasjon om hva andre gjør.

Stort gap mellom topp og bunn

Årsaken til at man arbeider flerfaglig og ikke tverrfaglig, kan være at det krever tid. Tid til å planlegge, tid til å snakke med hverandre og tid til å møtes. Det krever mange hjelpende hender og hoder. Flerfaglighet er en forutsetning for tverrfaglighet. Vi som hjelper, er gode på hver våre områder.

Tverrfaglighet betyr at forventninger skal avklares. Alle må vite hva de skal gjøre og snakke sammen om hva hver enkelt skal gjøre. Tiltak skal bestemmes i samarbeid med barnet og foreldrene, og det forutsetter at man snakker sammen jevnlig. Innsatsen skal evalueres og eventuelt justeres. Taushetsplikten er ikke et reelt hinder, for de fleste barn og foreldre takker ja til at instansene snakker sammen.

Avstanden mellom dem som setter ned alle disse fine ordene og pålegger oss å jobbe etter det, virker enorm. Jeg tenker ikke på avstand i enighet. Jeg tenker på det store gapet mellom topp og bunn hvor bunnen, for eksempel helsesykepleiere i skolen, må ta i bruk metodene toppen, altså myndighetene, anbefaler.

Må bekjempe ulikheter

Det finnes ikke et stort nok gap til å gape over alle utfordringene, og jeg ønsker inderlig at noen der på toppen tar turen ned til bunnen litt oftere og bare spør: Hvordan går det her da? Får du løst alle oppgavene, eller blir det litt mye innimellom? Hva trenger du, og hvordan kan vi få til det sammen

Det er mange metoder og verktøy som lanseres for å få til et godt, tverrfaglig samarbeid. Kanskje finner man ikke frem i jungelen av verktøy, og som en konsekvens samarbeider man sjeldnere, og resultatene uteblir.

Og hva er denne vegringen for å øremerke midler i større grad til skolehelsetjenesten? Å ikke stille strenge krav til at pengene blir brukt til det de er ment for, er et svik mot barn og unge. Det bidrar til store sprik i tilbudet og dermed ulik kvalitet på tjenester. Det gir skjevfordeling av helsehjelp og øker de sosiale forskjellene.

Myndighetene har satt som mål å bekjempe disse ulikhetene. Det er på tide å samle laget. Samle alle de gode kreftene og dra i samme retning – med og for barna.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse