Psykisk helse er en universell menneskerettighet

Verdensdagen for psykisk helse er en viktig dag. Den er viktig for den psykiske helsa vår. Årets tema tar for seg ensomhet, utenforskap og diskriminering. Sammen løfter vi budskap om at «Vi trenger å høre til» og emneknaggen er #lagplass.

Globalt har FN også løftet rettighetsperspektivet. De sier «Mental Health is a universal human right». Verdens helseorganisasjon (WHO) ønsker med dette å forbedre kunnskap, øke bevisstheten og styrke praksis som fremmer og beskytter alles psykiske helse som en universell menneskerettighet. Vi kunne ikke vært mer enig.

Act, belong, comitt

Psykisk helse er en grunnleggende menneskerettighet for alle mennesker. Alle vil i perioder være i behov av trygghet, beskyttelse og hjelp til å mestre sine vonde følelser og tanker. Det være seg for unge mennesker i skole og utdanning, voksne i livskriser og eldre som opplever smerte, tap og ensomhet.

Psykisk helse er ikke bare fravær av psykiske lidelser; det er et generelt velvære. Der en kan realisere seg selv, håndtere stress, arbeide og bidra til fellesskapet. Godt oppsummert i ABC for mental sunnhet: Act, Belong, Comitt.

Tiltak som fremmer opplevelse av mening, håp og sammenheng, og løsninger som understøtter personens autonomi og deltakelse i et mellommenneskelig fellesskap, er viktige forebyggende tiltak. Dette forutsetter tjenester av god kvalitet hvor ansatte har høy kompetanse i alle ledd.

Spesialsykepleiere i psykisk helse er i frontlinjen

Spesialsykepleieres kunnskap og ferdigheter er essensielle for å skape fleksible og personsentrerte helsetjenester. Der de kan yte omsorg og hjelp til personer med respekt for og uavhengig av: alder, farge, kultur, etnisitet, funksjonshemning eller sykdom, kjønn, seksuell legning, nasjonalitet, politikk, språk, kulturell bakgrunn, religiøs/åndelig tro, juridisk, økonomisk eller sosial status.

Menneskerettighetshensyn bør være førende for all psykisk helsehjelp. Mennesker som lider av psykiske lidelser, har samme rettigheter som alle andre – til å leve fri fra diskriminering, vold og stigma. Likevel, dessverre, rundt om i verden er mange marginaliserte, diskriminert, fengslet og forholdene blir både bagatellisert eller feiltolket.

WHO Mental Health Atlas 2020 rapporterer at bare 39 prosent av WHOs medlemsland har full tilpasning av sine lover og menneskerettigheter. Sykepleiere har etiske forpliktelser til å arbeide for å redusere stigma og jobbe for menneskerettighetene for alle, for å sikre respekt, verdighet og kvaliteten på omsorgen de fortjener. Dette er nedfelt i våre yrkesetiske retningslinjer.

Det forutsetter utdanning, opplæring, veiledning og trening hos alle ansatte i helsetjenestene. På tvers av profesjoner og i et tverrfaglig arbeidsfellesskap. Vi må bidra til å skape helsefremmende behandlingsmiljø som understøtter håp, meningsfulle aktiviteter og selvbestemmelse, med mål om å finne veien tilbake til livet og å kunne ta ansvar for det. The International Council of Nurses (ICN) og WHO tilbyr gratis e-læring for sykepleiere om psykisk helse, recovery og inkludering i samfunnet gjennom QualityRights. Dette anbefales til alle som jobber med mennesker.

Fordommer fordummer

Sykepleierne utgjør den største helsepersonellgruppen både innen de spesialiserte og de kommunale tjenestene. Derfor hviler det et stort ansvar på oss, men også en stor mulighet. En av sykepleieryrkets styrker må sies å være allsidighet og åpenhet.

Stigma rundt psykisk helse er et økende problem som vi aktivt må motvirke. Diskriminering manifesterer seg ofte gjennom språk, mediefremstilling og sosial ekskludering – og viderefører forestillingen om at psykiske lidelser er personlige feil snarere enn tilstander.

Mennesker i sårbare situasjoner og minoritetsgrupper bærer en uforholdsmessig stor del av den psykiske helsebyrden, ofte forsterket av sosiale faktorer som fattigdom, diskriminering og begrenset tilgang til helsetjenester av høy kvalitet.

Kompetanse for å forstå

Spesialsykepleiere i psykisk helse er i en unik posisjon til å motvirke disse fordommene, ikke bare ved å gi empatisk, personsentrert omsorg, men også gjennom utdanning og påvirkning.

Det er nødvendig å ha sykepleiere som har særskilt dybdekunnskap. Derfor er det viktig at vi får etablert den vedtatte masterutdanningen i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet.

Utdanningen er sårt tiltrengt og har som formål å bedre behandlings- og omsorgstilbudet for mennesker som er utsatt for varig helsesvikt, redusert livskvalitet og forkortet levetid. Utdanningen har flere læringsutbyttebeskrivelser også om hvordan menneskerettigheter, aktuelle politiske føringer, relevant lovverk og nasjonale faglige retningslinjer gir rammer for sykepleiefaglig yrkesutøvelse samt sikre rettigheter og likeverdige tjenester til mennesker med psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer og deres pårørende.

Tid for handling

Alle mennesker fortjener hjelp med sine psykiske helseutfordringer. Det er derfor svært viktig at regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse inneholder konkrete virkemidler som stimulerer både til kunnskapsutvikling og kompetent og tilgjengelig hjelp.

I behandlingen av statsbudsjettet må ressurser til psykisk helse prioriteres. Kun slik viser regjeringen at de vil fortsette å heve fanen høyt for bedre psykisk helsehjelp.

Psykisk helse berører deg, meg og de rundt oss. For lenge har somatisk helse blitt prioritert mye høyere enn psykiske lidelser, men dette må sidestilles.