fbpx – Barn er den mest krevende pasientgruppen jeg har møtt Hopp til hovedinnhold
Min jobb som barnesykepleier:

– Barn er den mest krevende pasientgruppen jeg har møtt

Elisabeth Figenschou

Nyfødte fødes med komplikasjoner, barn har diabetes og nyresvikt, er multihandikappede eller har stikkevegring. – Vi er gode på voksenbehandling, men sykepleie til barn er noe helt annet, sier Elisabeth Figenschou.

En barnesykepleier har kompetanse på barnet fra A til Å. De fysiologiske prosessene, modenhet i kroppen og anatomi. Barn er fra null til 18 år, og spennet er stort når de kan veie fra 0,5 til 160 kilo.

Barnekroppen er et stort fagområde. Avhengig av alder responderer de ulikt på sykdom og forverring.

– De er ikke små voksne, men er i en utviklingsprosess mentalt og i kropp. De må møtes alderstilpasset på en god måte, sier Elisabeth Figenschou, som jobber på nyfødt intensiv ved Drammen sykehus.

Nyutdannet i faget

Figenschou har vært sykepleier i 15 år. Som barnesykepleier er hun nyutdannet, men hun har jobbet med barn i fire år. Nå skriver hun masteroppgave.

– Å jobbe med barn var noe jeg tenkte jeg på i studietiden. Men så glapp det litt unna, fordi jeg bodde et stykke unna de store sykehusene og ble «fast» der, sier hun.

Hun jobbet ved akuttmottak og i eldreomsorgen, og følte hun hadde spennende jobber. Så flyttet hun nærmere Drammen, og så at det var en mulighet for å realisere drømmen. Derfor kontaktet hun barneavdelingen ved Drammen sykehus og spurte: Hva må jeg gjøre karrieremessig for å bli en del av avdelingen?

Det endte med jobbtilbud som sykepleier, som siden førte til en studiestilling som barnesykepleier.

Utfordrende pasientgruppe

Erfaring med syke voksne hadde Figenschou, men å fange opp et sykt barn er noe annet, forteller hun. Barn kommuniserer fysiologisk og gjennom språk på en annen måte.

– Barn er den mest krevende pasientgruppen jeg har møtt, for en toåring må møtes på en annen måte enn femåringen, sier hun.

– Når en 16-åring blir syk blir de gjerne litt yngre i sinnet, og det går ikke an å si at de skal ta seg sammen. En kosebamse kan bli veldig viktig, og oppgaver de fikset før kan bli vanskelig å få til.

Skal du hjelpe et barn må du også være der for de voksne.
Elisabeth Figenschou

Sykepleiere bruker ulike verktøy i møte med ulike aldersgrupper, utviklingstrinn og sykdomsnivå. Og ikke minst bruker de det kliniske blikket.

Familieperspektivet

Barn har kav på voksne til stede.

– Skal du hjelpe et barn må du også være der for de voksne, sier Figenschou.

På avdelingen har de barn fra uke 28 og oppover. De ligger på intensivrommene og i kuvøser. De har hatt barn på respirator med foreldrene boende sammen med dem. Noen foreldre kan syne det er litt vanskelig i starten, for de får med seg alle lyder som alarmer og forstyrrelser. Hun mener de må møte problemstillingene. Gjøre foreldrene trygge.

– Det er viktig at de der for barnet, sier hun.

I mange familier er det søsken som også blir en del av det syke barnet. Disse må følges opp.

– Både vi og foreldrene må ha tålmodighet med hverandre, for vi lever ganske tett, sier hun.

Gode og dårlige dager

En arbeidsdag kan være stille og rolig. Oppfølging av barn som er stabile. Eller å haste til en fødsel som går galt, akutte keisersnitt og for tidlig fødte som ikke puster.

– Det er mye alvor til tider, og vakter som er tunge. Særlig når et nytt liv stopper når det egentlig skulle starte, sier hun.

Akutterfaringen hun har hjelper, men hun ser at de som kommer uten erfaring raskt blir trygge på en god måte.

– Å føde i uke 36 eller 32 er for mange litt usannsynlig. Jeg tenkte heller ikke tanken da jeg gikk gravid, men plutselig kan alt bli snudd på hodet.

Foreldre går igjennom akuttreaksjoner eller har utfordringer med amming. De lever i en boble på avdelingen.

Det er litt trist at vi lærer så lite om barnesykepleie på grunnutdannelsen.
Elisabeth Figenschou

Mer informasjon om faget

– Det er et hav av muligheter i arbeid med barn, sier Figenschou.

Hun føler hun har landet her på nyfødt intensiv.

– Det er litt trist at vi lærer så lite om barnesykepleie på grunnutdannelsen, mener hun.

Langt ifra alle får praksis eller et besøk på en barnepost i studietiden, forteller hun, og derfor får de ikke innblikk i hvilke muligheter og utfordringer som ligger i å jobbe med pasientgruppen.

– Jeg følte meg som nyutdannet sykepleier det første året på barneavdelingen, sier hun.

Under spesialiseringen var hun pålagt å jobbe cirka ti prosent på avdelingen i Drammen. Resten var studier og praksis som ble tatt rundt på Oslo-sykehusene. I utdanningen skal det unngås praksis på egen avdeling. Studenten skal ha en viss kompetanseoppnåelse, og ved eget sykehus kan læringsutbytte bli mer begrenset.

Barn fortjener tilpasset omsorg

– Barns sykepleie er underprioritert, mener hun.

– Det er for få studieplasser.

Hun kjenner kollegaer som er fult kvalifisert som ikke har kommet inn på grunn av for få studieplasser.

Heldigvis, forteller hun, jobber det mange sykepleiere som er blitt dyktige med barn og har unik yrkeserfaring. Men Figenschou mener det styrker en avdeling at de kan jobbe kunnskapsbasert.

– På en barnepost bør grunnbemanningen ha kompetanse på barn, sier hun.

Feilmarginen er mye lavere hos et barn.

– I starten ble oksygen på nesegrime skummelt for det var helt andre proporsjoner, og ikke minst medikamentregningen, sier hun.

Kollegaer er mitt beste verktøy

Har du et verktøy du vil trekke frem som er spesielt med din jobb?

Vi har en haug med «duppeditter» og skårings­verktøy på avdelingen, men kollegaene mine er det beste verktøyet. På hver vakt er jeg glad vi har ulik fagkunnskap, som gir trygghet for helheten, sier hun.

Hun ramser opp:

– Sykepleiere, intensivsykepleiere, nyfødtsykepleiere, barnesykepleiere, barnepleiere, jordmødre, leger med ulik kompetanse, psykolog og fysioterapeut. Uten denne spesialkompetansen hadde ikke jeg kunnet gjøre en god jobb.

Barnesykepleiere på Drammen sykehus
En avdeling blir ikke bra uten mannlige sykepleiere innenfor nyfødte og barn.
Elisabeth Figenschou

Menn kan bli barnesykepleier

Jeg savner mannlige kollegaer, altfor få utdanner seg til faget, sier Figenschou.

Hun synes det er trist, fordi tankesettet i det akutte ville få en nyansering. Ikke minst mener hun at pappaer til syke barn og tenåringsguttene på barneavdelingen trenger å møte menn.

En avdeling blir ikke bra uten mannlige sykepleiere innenfor nyfødte og barn. De kan bli utfordret og få kjørt seg her også, mener Figenschou.

Fakta
Bemanning

På nyfødt intensiv i Drammen er 35 prosent av sykepleierne spesialsykepleiere. Det innbefatter barnesykepleiere, intensivsykepleiere og nyfødtsykepleiere.

Vestre Viken har fått tildelt flere utdanningsstillinger, men Drammen sykehus vet ikke hvor mange de kan få.

0 Kommentarer

Hjernen voktes på nevrologisk Neste artikkel