fbpx Barnelegene: Viktig for kvaliteten med mange barnesykepleiere Hopp til hovedinnhold

Mangel på barnesykepleiere: Barnelegene: Viktig for kvaliteten med mange barnesykepleiere

Bildet viser Astri Lang.
MÅ HA FORSTÅELSE FOR UTVIKLING: – Sykdom kan påvirke utviklingen både direkte og indirekte, påpeker Astri Lang, leder i Barnelegeforeningen. Foto: Noah Gylver

– Det er mange forhold knyttet til det å være barn som kan komplisere sykdom, sier Astri Lang.

Hun er leder i Barnelegeforeningen, og sier det er vanskelig å tallfeste hvor mange barnesykepleiere som er nødvendig på en barneavdeling.

– Barneavdelingene er ulike, og noen er veldig spesialiserte, sier hun.

– Men generelt mener jeg mange barnesykepleiere er en veldig viktig faktor for kvaliteten.

Men i en undersøkelse Sykepleien har gjort, svarer åtte av ti ledere på somatiske barneavdelinger at de har for få barnesykepleiere.

Må kunne sin medisin

– Hva slags kompetanse er det viktig for barnelegene at sykepleiere på en barneavdeling har?

– Sykdomsforståelse, at de kan sin medisin, og en god forståelse for barns vekst og utvikling.

Astri Lang trekker frem to argumenter for at videreutdanning er viktig.

– Det er lite om barn i grunnutdanningen, og sykepleie til barn spenner over et veldig stort spekter, fra det nyfødte, premature barnet til ungdommen på 18 år.

Hun mener en fordypning i barnesykepleie vil sikre en bedre forståelse av barns utvikling, og hva man kan forvente på det utviklingsstadiet det enkelte barnet er på.

– Det er mange forhold knyttet til det å være barn som kan komplisere sykdom, og sykdom kan påvirke utviklingen både direkte og indirekte.

Sjeldent er ganske vanlig

Barnelegen peker også på at mange sykdommer er særegne for barn.

– Å feile noe sjeldent er ganske vanlig i barneårene, sier hun.

– Hva da, for eksempel?

– Det kan være psykiske utviklingshemminger, medfødte syndromer og kromosomavvik. Tilstander som både kan forkorte livet, eller som barnet må lære seg å leve med.

– Det er også voksne som lever med disse tilstandene?

– Ja, men de har lært dem å kjenne og etablert et liv med sykdommen, sier Lang.

– Mens for et barn er dette nytt. Barnet og familien må lære sykdommen å kjenne og finne ut hva den betyr for dem. Familien er en selvsagt del av behandlingen på en barneavdeling.

Hun peker på at det å forholde seg til redde og bekymrede foreldre kan være særlig krevende for sykepleierne som står tett på.

– Solid faglig kompetanse hos sykepleiere som jobber med alvorlig syke barn, er etter min mening en helt nødvendig forutsetning dersom man over tid skal ivareta tillit og trygghet i relasjonen mellom familien og sykehuset.

Betydningen av erfaring

Lederen for barnelegene trekker også frem betydningen av erfaring.

– Sykepleiere som jobber med barn kan selvsagt tilegne seg mye nødvendig kunnskap over tid, sier hun.

– Men en videreutdanning vil systematisere erfaringene. Jeg syns jeg ser at det beste er sykepleiere med klinisk erfaring fra barneavdeling, og som så tar videreutdanning, sier Astri Lang.

Bildet viser Elisabeth Selvaag.
BARNELEGE: Elisabeth Selvaag har vært leder i Barnelegeforeningen, og har samarbeidet mye med barnesykepleiere. Foto: Privat

Var med å sikre utdanningen

Barnelege Elisabeth Selvaag var inntil nylig klinikksjef ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs hospital i Trondheim. Der var hun med å sikre at videreutdanningen av barnesykepleiere ble videreført i regionen.

– Det er for mange vanskelig å forstå at det trengs en spesialsykepleierutdanning for å jobbe med barn, sier hun, som nå jobber som rådgiver i Legeforeningen.

Hun tror mange, også innenfor egne rekker, tenker at det å jobbe med barn er intuitivt og egentlig ganske enkelt.

– For oss som har holdt på en stund, ser vi at tjenestens kvalitet øker når andelen spesialsykepleiere og barnesykepleiere går opp. Det gir en profesjonalitet i jobbutførelse som jeg vil tro gir større jobbtilfredshet for den enkelte også, sier hun.

– Vanskelig å vite om det finnes for få

Barnelegen understreker at profesjonaliteten handler om flere ting.

– Det er kunnskap, mestring av prosedyrer, og kommunikasjonen med både barn, foreldre, kolleger og samarbeidspartnere utenfor sykehuset.

– Mener du det er mangel på barnesykepleiere?

– Det er vanskelig å vite om det finnes for få barnesykepleiere, sier hun.

– Jeg vil tro svaret kan variere fra sykehus til sykehus, fra avdeling til avdeling. Annen spesialsykepleierkompetanse verdsettes også høyt i mange funksjoner. Det samme gjelder den kompetansen som relevant arbeidserfaring gir.

Uenige om innhold

Elisabeth Selvaag sier at det enkelte steder kan ha vært litt uenighet mellom sykehus og høyskole eller universitet om barnesykepleierutdanningens innhold.

– Lederne og fagutviklingssykepleierne på sykehus ønsker naturlig nok innflytelse på studiets innhold. Hvordan utviklingen i samspillet mellom de kliniske avdelingene og høyskole eller universitet foregår nå, har jeg ikke god nok kunnskap om., sier hun.

– Mitt håp at barnesykepleierne oppleves som «gull verdt» etter endt videreutdanning.

Les også:

8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse

Mangel på barnesykepleiere: – Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Bildet viser Kjersti Langmoen, på barnekirurgisk avdeling på Rikshospitalet.
TALER BARNAS SAK: Kjersti Langmoen sier at hun ikke skjønte hvor viktig spesialkompetanse på barn er, før hun ble leder for en barneavdeling. Foto: Erik M. Sundt

– Har vi ikke spesialkompetanse på barn, har vi ikke kunnskapen til å ivareta de aller skjøreste pasientene, sier avdelingsleder Kjersti Langmoen.

Kjersti Langmoen har ansvar for 70 heldøgnsplasser og en dagenhet i kirurgisk avdeling for barn i Oslo universitetssykehus (OUS). Her jobber det totalt 190 sykepleiere. Rundt 30 av dem, godt under 20 prosent, er barnesykepleiere.

– Har du nok barnesykepleiere?

– Absolutt ikke, sier hun.

– Jeg er langt unna målet om 60 prosent barnesykepleiere.

Jobber med kompetansen

– Bekymrer det deg?

– Kompetansen i mine seksjoner er noe jeg hele tiden er oppmerksom på, og som vi aldri slipper taket i, sier Kjersti Langmoen og presiserer:

– Jeg har kjempeflinke ansatte, og ønsker flere med spesiell kompetanse på barn. Har vi ikke spesialkompetanse på barn, har vi ikke kunnskapen til å ivareta de aller skjøreste pasientene.

Hun legger til:

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse.

Bildet viser en dukke og et førstehjelpsskrin laget av et pussbekken, som ligger i en sykehusseng.
ET UNDERKJENT FAG: - Jeg mener barnesykepleie er et eget fag, et viktig fag og et underkjent fag, sier Kjersti Langmoen. Foto: Erik M. Sundt

Var arrogant

Selv er hun utdannet intensivsykepleier, og har lang erfaring med voksne intensivpasienter, faget intensivsykepleie og intensivmedisin. Hun innrømmer at hun tidligere hadde en arrogant holdning til andre spesialiteter, som barnesykepleie.

– For meg var intensivsykepleie gullstandarden, sier hun.

Men så ble hun leder for en barneavdeling.

– Da oppdaget jeg at intensivsykepleieren ikke nødvendigvis er Guds gave til pasienten, sier hun med et lite glimt i øyet.

– Jeg lærte mer om barnas ulike utviklingsfaser og hvilke behov de har. Spekteret var mye bredere enn jeg trodde, og jeg så at sykepleie til barn rommer så mye mer enn sykepleie til voksne.

– Hva mener du?

– Jeg innså at jeg selv ikke hadde kompetanse på alt som følger med barn på sykehus. Ikke minst hvilken betydning kunnskap om barns ulike utviklingsstadier og kulturelle kontekster har.

– Det er så klart viktig for voksne også, men på en helt annen måte.

– Har du hatt én aha-opplevelse?

– Det er stadig masse ting jeg ikke har tenkt på. Som hvor konkret barn tenker, og ikke minst hvor viktig det er med gode forberedelser. Som intensivsykepleier er jeg vant til å kurere smerter og ubehag med medikamenter. Men barn kan man ta med på for eksempel fantasireiser. Jeg har også sett hvor viktig lek er, både som avledning og behandling.

Bildet viser Kjersti Langmoen sammen med Daniel Spade og Stine Alviniussen Christensen.
KVELDSVAKT PÅ BARNEKIRURGEN: Kjersti Langmoen vil ha flere barnesykepleiere, men understreker at hun har kjempeflinke sykepleiere. Her med Daniel Spade og Stine Alviniussen Christensen. Foto: Erik M. Sundt

– Ikke dill

Hun tror det er lett å tenke «gud, så mye dill».

– Men det er ikke dill, det er å møte barnet på alvor. Dette er kunnskap som erverves gjennom utdanning og kultiveres gjennom erfaring. Det er ikke lett.

Langmoen peker også på at det er store fysiologiske forskjeller mellom barn på 0 og 18 år.

– Å vite hvor raskt små barn blir dårligere, og hvor fort det svinger, er kjempeviktig, sier hun.

– Det er ørsmå forskjeller og endringer, som det kreves spesialkunnskap for å kjenne igjen. Det er blant annet dette barnesykepleiere har spesialkompetanse på, og som virkelig bidrar til å forebygge komplikasjoner, i tillegg til å redusere traumatiske opplevelser for barn i sykehus.

Bildet viser Kjersti Langmoen.
BARN SOM OVERVÅKES: Kjersti Langmoen viser vei inn på en intermediærstue. Flere og flere av barna kommer rett fra operasjonsstue til sengepost. Foto: Erik M. Sundt

Flere kommer rett på post

Av de 70 heldøgnssengene på avdelingen, er 25–30 postoperative eller intermediære. Det innebærer at barna kommer rett fra operasjon, eller de krever en grad av overvåkning som ligger mellom vanlig sengepost og intensivavdeling.

Langmoen sier trenden er at flere og flere postoperative barn kommer direkte inn i hennes sengeposter.

– Barna som ligger på sengepost er mye dårligere enn før, og behandlingen de får er stadig mer spesialisert, sier hun.

– Er du bekymret for kvaliteten når færre enn 2 av 10 av dine sykepleiere har videreutdanning i barnesykepleie?

– Vi har så god kvalitet vi kan ha, med de systemene og spesialsykepleierhjemlene vi har, sier hun.

– Jeg mener kvaliteten er bra, og at vi hele tiden skal strekke oss etter at den skal opprettholdes, og bli enda bedre. Det er klart flere med spesialutdanning vil være et sterkt bidratt til det, ikke minst fordi det vil bidra til mer kunnskapsdeling i seksjonene.

Langmoen sier dette er noe det jobbes med hele tiden.

– Vi kan ikke ta oppmerksomheten bort ett sekund.

Det innebærer å rekruttere, argumentere for flere utdanningsstillinger og sette i verk tiltak for å heve kompetansen.

For eksempel har holder tre av barnesykepleierne på med doktorgrad, og flere tar mastergrad, samtidig som de jobber klinisk.

– Hvor lett er det å rekruttere barnesykepleiere?

– Nesten umulig. Det utdannes, og er blitt utdannet, altfor få over lang tid. Å finne barnesykepleiere på markedet er vanskelig. Men det er lett å rekruttere til utdanningsstillinger, og jeg har mange kjempeflinke sykepleiere i våre seksjoner som ønsker å ta videreutdanning i barnesykepleie.

Bildet viser Kjersti Langmoen som snakker med Stine Alviniussen Christensen.
VIL BLI BARNESYKEPLEIER: Kjersti Langmoen i prat med Stine Alviniussen Christensen, som ønsker å videreutdanne seg i barnesykepleie. – Men nåløyet er trangt, det er altfor få studieplasser, sier hun.  Foto: Erik M. Sundt

Tørt marked

Langmoen har hjemler til å besette 20 til 30 prosent av sykepleierstillingene med barnesykepleiere.

– Vil du kunne ansette flere barnesykepleiere enn det, dersom du fikk tak i dem?

– Ja. Det er anerkjent i min klinikk at vi trenger flere. Problemet er ikke hjemler, men at det er tørke der ute.

Å ha 100 prosent barnesykepleiere er likevel ikke et mål.

– Det har vi ikke økonomi til, og det er også viktig å tenke rett kompetanse på rett sted. Målet er, som sagt, 60 prosent barnesykepleiere.

– Må se behovet

Denne høsten har seks av sykepleierne på avdelingen startet på videreutdanning i barnesykepleie. Det er Langmoen svært glad for. I hennes klinikk, klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, var det barnesykepleie som fikk flest utdanningsstillinger i år.

– Hvordan klarte du det?

– Jeg er vel tydelig. Jeg har en klinikkleder som anerkjenner behovet for flere spesialsykepleiere i våre seksjoner, og som meg er opptatt av å videreutvikle den fine kompetansen vi allerede har.

Likevel er det ikke nok til å nå målet om 60 prosent barnesykepleiere.

Langmoen sliter med at ferdig utdannede flytter ut av Oslo, og hun må igjen ut å rekruttere i et tomt marked.

– Og så er jeg livredd for at videreutdanningen på Oslomet skal bli nedlagt. Det er den eneste utdanningsinstitusjonen på østlandet som tilbyr barnesykepleie, og som har den helt nødvendige oppmerksomheten på de akutt, kritisk syke barna. Det er kritisk at denne utdanningen består.

22 studenter begynte der i høst. 6 kommer fra Langmoens avdeling.

– Men 22 totalt, med opptak hvert halvannet år, er altfor lite, sier Kjersti Langmoen.

– Vi må se behovet for, og nødvendigheten av, barnesykepleiere i våre barneavdelinger.

Hun sier dette behovet har druknet i det like store behovet for intensiv- og operasjonssykepleiere.

– Men det betyr ikke at det er mindre viktig. Snarere tvert imot. Barna er fremtiden vår, sier Kjersti Langmoen.

– Vi er forpliktet til å sørge for minst like god spisskompetanse på barn og ungdom på sykehus, som på voksne.

Bildet viser Kjersti Langmoen.
MANGE PASIENTER ER BARN: Kjersti Langmoen mener det ikke er helt erkjent hvor mange barn som ligger på sykehus i Norge. – På OUS er 20 prosent av pasientene barn, sier hun. Foto: Erik M. Sundt

Stor mangel

I en undersøkelse Sykepleien har gjort, svarer åtte av ti ledere for norske barneavdelinger at de mangler barnesykepleiere. Her kommer det også frem at dette er den kompetansen de sliter mest med å rekruttere.

Les mer om undersøkelsen her: 8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

Lederen for Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, kaller tallene sjokkerende, men ikke overraskende.

Hun mener mangelen på barnesykepleiere går ut over pasientsikkerheten.

I undersøkelsen svarer også åtte av ti ledere at de er enige, eller delvis enige, i påstanden: «Barnesykepleiernes kompetanse er viktig for at helsehjelpen på vår avdeling skal være forsvarlig».

Les også:

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Barnelegene: Viktig for kvaliteten med flere barnesykepleiere

Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.