8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

Norske barneavdelinger mangler barnesykepleiere, viser en kartlegging Sykepleien har gjort. Avdelingsledere sier det er den klart vanskeligste gruppen å rekruttere.

Knapt 2 av 10 sykepleiere på norske somatiske barneavdelinger er spesialutdannet i barnesykepleie. Det viser en undersøkelse Sykepleien nylig har gjennomført.

Barnesykepleierforbundets leder mener det er alvorlig.

Varslet gjentatte ganger

Nasjonale tall over hvor mange barnesykepleiere som jobber på norske sykehus, finnes ikke. Men barnesykepleierne har i flere år varslet om at mangelen er stor, og at det utdannes for få.

Dette gjenspeiles i to rapporter, utført av Analysesenteret for Norsk Sykepleierforbund, i 2015 og 1017.

Her svarte 54 prosent av enhetslederne i norske barneavdelinger at de hadde for få fast ansatte med videreutdanning til å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse (2015).

Nesten halvparten av sykehusene kunne ikke tallfeste hvilket behov de hadde for barnesykepleiere frem mot 2021 (2017).

463 av 2437 årsverk

Sykepleien bad høsten 2020 helseforetakene om kontaktinformasjon til lederne på alle de somatiske barneavdelingene (se faktaboks om undersøkelsen).

Vi fikk oppgitt ledere til 75 barneavdelinger. I disse avdelingene oppga lederne at det totalt er 2437 sykepleierårsverk.

463 av disse årsverkene er besatt av barnesykepleiere, ifølge tallene Sykepleien fikk oppgitt.

Det betyr at færre enn 2 av 10 sykepleiere på norske, somatiske barneavdelinger har spesialutdanning i barnesykepleie.

Nesten alle trenger flere

Et stort flertall av lederne sier at de mangler barnesykepleiere på sin barneavdeling.

8 av 10 ledere var helt eller delvis uenig i påstanden: «Vi har nok barnesykepleiere på avdelingen vår».

MÅ TOLKES MED FORSIKTIGHET: Ledere på de somatiske barneavdelingene vi fikk oppgitt fra helseforetakene, ble bedt om å angi antall sykepleierårsverk og antall barnesykepleierårsverk. Det må tas høyde for at årsverk kan tolkes ulikt, og at ledere i ulik grad har regnet med for eksempel fagutviklingssykepleiere i antall årsverk.

Vanskeligst å rekruttere

Like mange, altså 8 av 10 ledere, sier det er vanskelig å rekruttere barnesykepleiere når de lyser ut slike stillinger.

På spørsmål om hvilken type spesialsykepleiere det er vanskeligst å rekruttere til deres barneavdeling, svarer over halvparten barnesykepleiere.

– Truer pasientsikkerheten

– Dette er sjokkerende tall.

Det sier Kirsti Egge Haugstad, leder av Barnesykepleierforbundet.

Men hun er ikke egentlig sjokkert.

– Det er en virkelighet vi har visst om, og som vi står i, til tross for to rapporter som klart slår fast at det er mangel på spesialsykepleiere. Det er nedslående.

– Hva viser tallene, mener du?

– At pasientsikkerheten er truet, på grunn av mangel på barnesykepleiere.

Viktig for forsvarligheten

I fritekstsvarene i undersøkelsen skriver flere ledere at de også har behov for andre typer spesialkompetanse enn barnesykepleiere på en barneavdeling. Det kan for eksempel være diabetes- eller stomisykepleie på barnesengepost eller barnepoliklinikk, eller nyfødt- eller intensivsykepleiere på nyfødt intensiv.

Flere nyfødt- og nyfødtintensivavdelinger har mange nyfødtsykepleiere.

Ledere for barneintensivavdelinger uttrykker at det er hensiktsmessig med en kombinasjon av barne- og intensivsykepleiere.

Samtidig svarer 8 av 10 avdelingsledere at de er helt eller delvis enig i påstanden: «Barnesykepleiernes kompetanse er viktig for at helsehjelpen på vår avdeling skal være forsvarlig».

– Altfor lavt

Haugstad er glad for at det kommer tallfakta som understøtter inntrykket Barnesykepleierforbundet har.

– At det på 75 barneavdelinger bare finnes 463 barnesykepleiere, er altfor lavt, mener hun.

Hun har forståelse for at barneavdelingene er forskjellige, og at behovet for kompetanse varierer fra avdeling til avdeling.

– Jeg kan derfor ikke si hvor mange årsverk det burde være, men at det faktum at vi kun har 463 årsverk med barnesykepleiere, er en fallitterklæring mot barn på sykehus, sier hun.

Få har øremerket stillinger

I kartleggingen sier 22 ledere, rundt 1 av 3, at de har øremerket en andel av sykepleierstillingene til barnesykepleiere. 47 ledere, eller 2 av 3, sier de ikke har det.

Det er litt flere som sier de har et tallfestet mål om hvor stor andel av sykepleierne som skal ha spesialutdanning i barnesykepleie.

27 barneavdelinger har et tallfestet mål, 34 har det ikke.

6 ledere svarer at de er usikre på om barneavdelingen har øremerkede stillinger, 14 er usikre på om avdelingen har et tallfestet mål for andel barnesykepleiere.

Samtidig svarer altså 8 av 10 at de har behov for flere barnesykepleiere.

– Er med å usynliggjøre behovet

At mange ledere sier de har behov for flere barnesykepleiere, overrasker ikke Haugstad.

Men hun mener de likevel må fortsette å søke etter barnesykepleiere, og ikke bare sykepleiere når de utlyser stillinger.

– At de unnlater å skrive i stillingsutlysninger at de søker barnesykepleiere, er med på å usynliggjøre behovet, mener hun.

Hun forstår argumentasjonen fra lederne om at barnesykepleiere er så vanskelig å rekruttere, at det er liten vits å lyse ut stillinger forbeholdt dem.

– Men de er likevel med på å skjule problemet. Vi får ikke politikere og arbeidsgivere til å prioritere å utdanne flere dersom mangelen på barnesykepleiernes kompetanse gjøres usynlig. De blir dermed delaktige i å la det skure og gå, sier hun.

– Går ut over barna

– Hva mener du politikerne burde gjøre når de ser tallene fra kartleggingen?

– Alle helsepolitikere, og for så vidt alle helseforetak, burde skamme seg. Nok en gang er det barna det går ut over. De har ingen stemme, eller kunnskap om hva de går glipp av kompetanse når de ikke har tilgang til barnesykepleiere.

– Har du forslag til konkrete tiltak?

– Mulighetene til å ta videreutdanning må bli bedre. Antall studiesteder som tilbyr barnesykepleie, er blitt færre. På få år er antall steder sunket fra 7 til 5. I tillegg må sykehusene gi flere utdanningsstillinger til sykepleiere som vil spesialisere seg i sykepleie til barn. I dag er det altfor få, og vi må konkurrere om utdanningsstillinger med operasjon- og intensivsykepleiere.

Haugstad vil imidlertid ikke ta utdanningsstillinger fra verken intensiv- eller operasjonssykepleiere.

– Det burde være nok utdanningsstillinger til å dekke behovet vi har for kompetanse innenfor alle fagfelt, sier hun.

– Det er ikke bra at sykehus og politikere setter faggrupper opp mot hverandre. Å få nok utdanningsstillinger burde ikke være en konkurranse.

Vil ha bemanningsnorm

Haugstad ønsker også en bemanningsnorm.

– Men vil ikke det være vanskelig å sette, når avdelingene er så ulike?

– Ja, avdelingene kan være ulike, sier hun.

– Men behovet for barnesykepleiere er stort, egentlig uavhengig av det. Alle syke barn og unge har behov for sykepleiere med barnefaglig kompetanse.

Kirsti Egge Haugstad sier myndighetene har overlatt til det enkelte helseforetak og den enkelte utdanningsinstitusjon å bestemme utdanningskapasiteten for barnesykepleiere.

– Vi mener det må stilles krav til barneavdelingene om å ansette barnesykepleiere, sier hun.

Fakta

Hva er en barnesykepleier?

Har spesialutdanning for å ivareta syke barn mellom 0 og 18 år og deres familier.

Barnesykepleie er en videreutdanning (tre semestre) eller master (fire semestre), som bygger på bachelor i sykepleie. Krav om minst to års praksis som sykepleier.

Har spesialkompetanse på blant annet:

Barn som fødes for tidlig
Barn som fødes med sykdom eller misdannelser
Barn som er rammet av ulykker, akutt og/eller kritisk sykdom
Barn som har funksjonsnedsettelser eller er langtidssyke
Barn som er utsatt for omsorgssvikt
Ungdom som pasient

Jobber disse stedene:

I barnesengeposter og -poliklinikker, nyfødt intensiv og barneintensiv på sykehus
I voksensengeposter med sengeplasser for barn
I habilitering, kommunehelsetjeneste og i barne- og ungdomspsykiatri

Kilde: Utdanning.no og Barnesykepleierforbundet

Fakta

Dette har vi gjort:

Vi har bedt alle helseforetakene oppgi sine somatiske barne- og ungdomsavdelinger, og kontaktinformasjon til leder.

Psykiatri og tilbud til barn med rusrelaterte skader og psykososiale vansker er utelatt.

Det samme gjelder avdelinger som kun driver med undervisning og rådgivning.

Lederne har fått tilsendt en spørreundersøkelse.

Vi har spurt om:

Hvor mange sykepleierårsverk er det totalt på avdelingen?
Hvor mange av sykepleierårsverkene på avdelingen er besatt av sykepleiere med spesialutdanning innen AIOBK (anestesi, intensiv, operasjon, barn eller kreft), helsesykepleier eller nyfødtsykepleier?
Hvor mange av sykepleierårsverkene på avdelingen er besatt av barnesykepleiere?
Har avdelingen øremerket en andel av sykepleierstillingene til barnesykepleiere?
Har avdelingen et tallfestet mål for hvor stor andel av sykepleierne som skal ha spesialutdanning i barnesykepleie?
Hvor stor andel av årsverkene har avdelingen mål om å fylle med barnesykepleiere?
Hvor stor andel av årsverkene har avdelingen mål om å fylle med barnesykepleiere?
Hvor enig er du i følgende påstander: «Det er enkelt å rekruttere barnesykepleiere når vi lyser ut sykepleierstillinger», «Barnesykepleiernes kompetanse er viktig for at helsehjelpen på vår avdeling skal være forsvarlig», «Vi prøver aktivt å rekruttere flere barnesykepleiere til vår avdeling når vi lyser ut nye sykepleierstillinger»
Hvilken type spesialsykepleiere er det aller vanskeligst å rekruttere?

Vi har kun spurt etter spesialutdanninger, ikke videreutdanninger i for eksempel stomisykepleier eller uroterapi.

Fakta

Lang vei mot en egen spesialisering

Videreutdanning i barnesykepleie startet som sykehusinterne videreutdanninger på Rikshospitalet i 1977 og Regionsykehuset i Tromsø i 1978.
I 1972 ble det etablert en landsgruppe for pediatriske sykepleiere, med mål om å være en pådriver for en spesialutdanning i barnesykepleie.
Da fantes det fire måneders kurs i barnesykepleie, i regi av NSF, men disse ble ikke ansett for gi tilstrekkelig dybde og kunnskap.
I 1973 oppnevnte NSF et utvalg som skulle lage planer for videreutdanning i sykepleie, men utvalget begrenset seg til å se på utdanningsprogram rettet mot voksne pasienter med somatiske lidelser. Sykepleie til barn ble ikke behandlet.
I 1974 sendte landsgruppen av pediatriske sykepleiere en resolusjon til NSF der de krevde at praksistiden på barneavdeling i grunnutdanningen ble forlenget fra 8 til 12 uker.
Da den første sykehusinterne videreutdanningen i pediatrisk sykepleie startet på Rikshospitalet i 1977, var landsgruppen kritisk til å etablere en utdanning som ikke var forankret i utdanningssystemet.
Flere sykehus opprettet sykehusinterne utdanninger i barnesykepleie, blant annet Ullevål sykehus i Oslo.
I 1990 fikk videreutdanningen i barnesykepleie en egen rammeplan.
Ansvaret for videreutdanningene ble i 2000 overført fra sykehusene til høyskolene.
I dag tilbys barnesykepleie enten som videreutdanning (tre semestre) eller master (fire semestre).

Kilde: Inger J. Danielsen. Etableringen av spesialutdanning i barnesykepleie i Tromsø. I: Å. Fause (red.) Glimt fra sykepleiefagets historie

Fakta

Egne avdelinger for barn

I 1855 ble et vognskjul ved Fødestiftelsen i Christiania innredet til barnesykehus.
Den første barneavdelingen åpnet på Rikshospitalet i 1893.
I 1950 åpnet Rikshospitalet og Haukeland sykehus egne barneklinikker. Finansiert av en frigjøringsgave fra Sverige.
Fra 1950 tok det mer enn 30 år å etablere barneavdelinger over hele Norge.
Hammerfest fikk egen barneavdeling så sent som i 1982.

Kilde: Inger J. Danielsen. Etableringen av spesialutdanning i barnesykepleie i Tromsø. I: Å. Fause (red.) Glimt fra sykepleiefagets historie

Les også:

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Barnelegene: Viktig for kvaliteten med mange barnesykepleiere

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Fryktet å få en avdeling uten barnesykepleiere

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse