fbpx 8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere Hopp til hovedinnhold

8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

VIL HA FLERE BARNESYKEPLEIERE: I fritekstsvarene til undersøkelsen Sykepleien har gjort, gir ledere for norske barneavdelinger klart uttrykk for at de mangler sykepleiere som er spesialutdannet til å jobbe med barn.

Norske barneavdelinger mangler barnesykepleiere, viser en kartlegging Sykepleien har gjort. Avdelingsledere sier det er den klart vanskeligste gruppen å rekruttere.

Knapt 2 av 10 sykepleiere på norske somatiske barneavdelinger er spesialutdannet i barnesykepleie. Det viser en undersøkelse Sykepleien nylig har gjennomført.

Barnesykepleierforbundets leder mener det er alvorlig.

Varslet gjentatte ganger

Nasjonale tall over hvor mange barnesykepleiere som jobber på norske sykehus, finnes ikke. Men barnesykepleierne har i flere år varslet om at mangelen er stor, og at det utdannes for få.

Dette gjenspeiles i to rapporter, utført av Analysesenteret for Norsk Sykepleierforbund, i 2015 og 1017.

Her svarte 54 prosent av enhetslederne i norske barneavdelinger at de hadde for få fast ansatte med videreutdanning til å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse (2015).

Nesten halvparten av sykehusene kunne ikke tallfeste hvilket behov de hadde for barnesykepleiere frem mot 2021 (2017).

463 av 2437 årsverk

Sykepleien bad høsten 2020 helseforetakene om kontaktinformasjon til lederne på alle de somatiske barneavdelingene (se faktaboks om undersøkelsen).

Vi fikk oppgitt ledere til 75 barneavdelinger. I disse avdelingene oppga lederne at det totalt er 2437 sykepleierårsverk.

463 av disse årsverkene er besatt av barnesykepleiere, ifølge tallene Sykepleien fikk oppgitt.

Det betyr at færre enn 2 av 10 sykepleiere på norske, somatiske barneavdelinger har spesialutdanning i barnesykepleie.

Nesten alle trenger flere

Et stort flertall av lederne sier at de mangler barnesykepleiere på sin barneavdeling.

8 av 10 ledere var helt eller delvis uenig i påstanden: «Vi har nok barnesykepleiere på avdelingen vår». 

MÅ TOLKES MED FORSIKTIGHET: Ledere på de somatiske barneavdelingene vi fikk oppgitt fra helseforetakene, ble bedt om å angi antall sykepleierårsverk og antall barnesykepleierårsverk. Det må tas høyde for at årsverk kan tolkes ulikt, og at ledere i ulik grad har regnet med for eksempel fagutviklingssykepleiere i antall årsverk.

 

Vanskeligst å rekruttere

Like mange, altså 8 av 10 ledere, sier det er vanskelig å rekruttere barnesykepleiere når de lyser ut slike stillinger.

På spørsmål om hvilken type spesialsykepleiere det er vanskeligst å rekruttere til deres barneavdeling, svarer over halvparten barnesykepleiere.

 

– Truer pasientsikkerheten

– Dette er sjokkerende tall.

Det sier Kirsti Egge Haugstad, leder av Barnesykepleierforbundet.

Men hun er ikke egentlig sjokkert.

– Det er en virkelighet vi har visst om, og som vi står i, til tross for to rapporter som klart slår fast at det er mangel på spesialsykepleiere. Det er nedslående.

– Hva viser tallene, mener du?

– At pasientsikkerheten er truet, på grunn av mangel på barnesykepleiere.

Viktig for forsvarligheten

I fritekstsvarene i undersøkelsen skriver flere ledere at de også har behov for andre typer spesialkompetanse enn barnesykepleiere på en barneavdeling. Det kan for eksempel være diabetes- eller stomisykepleie på barnesengepost eller barnepoliklinikk, eller nyfødt- eller intensivsykepleiere på nyfødt intensiv.

Flere nyfødt- og nyfødtintensivavdelinger har mange nyfødtsykepleiere.

Ledere for barneintensivavdelinger uttrykker at det er hensiktsmessig med en kombinasjon av barne- og intensivsykepleiere.

Samtidig svarer 8 av 10 avdelingsledere at de er helt eller delvis enig i påstanden: «Barnesykepleiernes kompetanse er viktig for at helsehjelpen på vår avdeling skal være forsvarlig».

– Altfor lavt

Haugstad er glad for at det kommer tallfakta som understøtter inntrykket Barnesykepleierforbundet har.

– At det på 75 barneavdelinger bare finnes 463 barnesykepleiere, er altfor lavt, mener hun.

Hun har forståelse for at barneavdelingene er forskjellige, og at behovet for kompetanse varierer fra avdeling til avdeling.

– Jeg kan derfor ikke si hvor mange årsverk det burde være, men at det faktum at vi kun har 463 årsverk med barnesykepleiere, er en fallitterklæring mot barn på sykehus, sier hun.

Få har øremerket stillinger

I kartleggingen sier 22 ledere, rundt 1 av 3, at de har øremerket en andel av sykepleierstillingene til barnesykepleiere. 47 ledere, eller 2 av 3, sier de ikke har det.

Det er litt flere som sier de har et tallfestet mål om hvor stor andel av sykepleierne som skal ha spesialutdanning i barnesykepleie.

27 barneavdelinger har et tallfestet mål, 34 har det ikke.

6 ledere svarer at de er usikre på om barneavdelingen har øremerkede stillinger, 14 er usikre på om avdelingen har et tallfestet mål for andel barnesykepleiere.

Samtidig svarer altså 8 av 10 at de har behov for flere barnesykepleiere.

 

– Er med å usynliggjøre behovet

At mange ledere sier de har behov for flere barnesykepleiere, overrasker ikke Haugstad.

Men hun mener de likevel må fortsette å søke etter barnesykepleiere, og ikke bare sykepleiere når de utlyser stillinger.

– At de unnlater å skrive i stillingsutlysninger at de søker barnesykepleiere, er med på å usynliggjøre behovet, mener hun.

Hun forstår argumentasjonen fra lederne om at barnesykepleiere er så vanskelig å rekruttere, at det er liten vits å lyse ut stillinger forbeholdt dem.

– Men de er likevel med på å skjule problemet. Vi får ikke politikere og arbeidsgivere til å prioritere å utdanne flere dersom mangelen på barnesykepleiernes kompetanse gjøres usynlig. De blir dermed delaktige i å la det skure og gå, sier hun.

– Går ut over barna

– Hva mener du politikerne burde gjøre når de ser tallene fra kartleggingen?

– Alle helsepolitikere, og for så vidt alle helseforetak, burde skamme seg. Nok en gang er det barna det går ut over. De har ingen stemme, eller kunnskap om hva de går glipp av kompetanse når de ikke har tilgang til barnesykepleiere.

– Har du forslag til konkrete tiltak?

– Mulighetene til å ta videreutdanning må bli bedre. Antall studiesteder som tilbyr barnesykepleie, er blitt færre. På få år er antall steder sunket fra 7 til 5. I tillegg må sykehusene gi flere utdanningsstillinger til sykepleiere som vil spesialisere seg i sykepleie til barn. I dag er det altfor få, og vi må konkurrere om utdanningsstillinger med operasjon- og intensivsykepleiere.

Haugstad vil imidlertid ikke ta utdanningsstillinger fra verken intensiv- eller operasjonssykepleiere.

– Det burde være nok utdanningsstillinger til å dekke behovet vi har for kompetanse innenfor alle fagfelt, sier hun.

– Det er ikke bra at sykehus og politikere setter faggrupper opp mot hverandre. Å få nok utdanningsstillinger burde ikke være en konkurranse.

Vil ha bemanningsnorm

Haugstad ønsker også en bemanningsnorm.

– Men vil ikke det være vanskelig å sette, når avdelingene er så ulike?

– Ja, avdelingene kan være ulike, sier hun. 

– Men behovet for barnesykepleiere er stort, egentlig uavhengig av det. Alle syke barn og unge har behov for sykepleiere med barnefaglig kompetanse. 

Kirsti Egge Haugstad sier myndighetene har overlatt til det enkelte helseforetak og den enkelte utdanningsinstitusjon å bestemme utdanningskapasiteten for barnesykepleiere.

– Vi mener det må stilles krav til barneavdelingene om å ansette barnesykepleiere, sier hun.

Hva er en barnesykepleier?

Har spesialutdanning for å ivareta syke barn mellom 0 og 18 år og deres familier.

Barnesykepleie er en videreutdanning (tre semestre) eller master (fire semestre), som bygger på bachelor i sykepleie. Krav om minst to års praksis som sykepleier.

Har spesialkompetanse på blant annet:

  • Barn som fødes for tidlig
  • Barn som fødes med sykdom eller misdannelser
  • Barn som er rammet av ulykker, akutt og/eller kritisk sykdom
  • Barn som har funksjonsnedsettelser eller er langtidssyke
  • Barn som er utsatt for omsorgssvikt
  • Ungdom som pasient

Jobber disse stedene:

  • I barnesengeposter og -poliklinikker, nyfødt intensiv og barneintensiv på sykehus
  • I voksensengeposter med sengeplasser for barn
  • I habilitering, kommunehelsetjeneste og i barne- og ungdomspsykiatri

Kilde: Utdanning.no og Barnesykepleierforbundet

Dette har vi gjort:

Vi har bedt alle helseforetakene oppgi sine somatiske barne- og ungdomsavdelinger, og kontaktinformasjon til leder.

Psykiatri og tilbud til barn med rusrelaterte skader og psykososiale vansker er utelatt.

Det samme gjelder avdelinger som kun driver med undervisning og rådgivning.

Lederne har fått tilsendt en spørreundersøkelse.

Vi har spurt om:

  • Hvor mange sykepleierårsverk er det totalt på avdelingen?
  • Hvor mange av sykepleierårsverkene på avdelingen er besatt av sykepleiere med spesialutdanning innen AIOBK (anestesi, intensiv, operasjon, barn eller kreft), helsesykepleier eller nyfødtsykepleier?
  • Hvor mange av sykepleierårsverkene på avdelingen er besatt av barnesykepleiere?
  • Har avdelingen øremerket en andel av sykepleierstillingene til barnesykepleiere?
  • Har avdelingen et tallfestet mål for hvor stor andel av sykepleierne som skal ha spesialutdanning i barnesykepleie?
  • Hvor stor andel av årsverkene har avdelingen mål om å fylle med barnesykepleiere?
  • Hvor stor andel av årsverkene har avdelingen mål om å fylle med barnesykepleiere?
  • Hvor enig er du i følgende påstander: «Det er enkelt å rekruttere barnesykepleiere når vi lyser ut sykepleierstillinger», «Barnesykepleiernes kompetanse er viktig for at helsehjelpen på vår avdeling skal være forsvarlig», «Vi prøver aktivt å rekruttere flere barnesykepleiere til vår avdeling når vi lyser ut nye sykepleierstillinger»
  • Hvilken type spesialsykepleiere er det aller vanskeligst å rekruttere?

Vi har kun spurt etter spesialutdanninger, ikke videreutdanninger i for eksempel stomisykepleier eller uroterapi.

Lang vei mot en egen spesialisering
  • Videreutdanning i barnesykepleie startet som sykehusinterne videreutdanninger på Rikshospitalet i 1977 og Regionsykehuset i Tromsø i 1978
  • I 1972 ble det etablert en landsgruppe for pediatriske sykepleiere, med mål om å være en pådriver for en spesialutdanning i barnesykepleie
  • Da fantes det fire måneders kurs i barnesykepleie, i regi av NSF, men disse ble ikke ansett for gi tilstrekkelig dybde og kunnskap
  • I 1973 oppnevnte NSF et utvalg som skulle lage planer for videreutdanning i sykepleie, men utvalget begrenset seg til å se på utdanningsprogram rettet mot voksne pasienter med somatiske lidelser. Sykepleie til barn ble ikke behandlet
  • I 1974 sendte landsgruppen av pediatriske sykepleiere en resolusjon til NSF der de krevde at praksistiden på barneavdeling i grunnutdanningen ble forlenget fra 8 til 12 uker
  • Da den første sykehusinterne videreutdanningen i pediatrisk sykepleie startet på Rikshospitalet i 1977, var landsgruppen kritisk til å etablere en utdanning som ikke var forankret i utdanningssystemet
  • Flere sykehus opprettet sykehusinterne utdanninger i barnesykepleie, blant annet Ullevål sykehus i Oslo
  • I 1990 fikk videreutdanningen i barnesykepleie en egen rammeplan
  • Ansvaret for videreutdanningene ble i 2000 overført fra sykehusene til høyskolene
  • I dag tilbys barnesykepleie enten som videreutdanning (tre semestre) eller master (fire semestre)

Kilde: Inger J. Danielsen. Etableringen av spesialutdanning i barnesykepleie i Tromsø. I: Å. Fause (red.) Glimt fra sykepleiefagets historie

Egne avdelinger for barn
  • I 1855 ble et vognskjul ved Fødestiftelsen i Christiania innredet til barnesykehus
  • Den første barneavdelingen åpnet på Rikshospitalet i 1893
  • I 1950 åpnet Rikshospitalet og Haukeland sykehus egne barneklinikker. Finansiert av en frigjøringsgave fra Sverige
  • Fra 1950 tok det mer enn 30 år å etablere barneavdelinger over hele Norge
  • Hammerfest fikk egen barneavdeling så sent som i 1982

Kilde: Inger J. Danielsen. Etableringen av spesialutdanning i barnesykepleie i Tromsø. I: Å. Fause (red.) Glimt fra sykepleiefagets historie

Mangel på barnesykepleiere: – Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Bildet viser Kjersti Langmoen, på barnekirurgisk avdeling på Rikshospitalet.
TALER BARNAS SAK: Kjersti Langmoen sier at hun ikke skjønte hvor viktig spesialkompetanse på barn er, før hun ble leder for en barneavdeling. Foto: Erik M. Sundt

– Har vi ikke spesialkompetanse på barn, har vi ikke kunnskapen til å ivareta de aller skjøreste pasientene, sier avdelingsleder Kjersti Langmoen.

Kjersti Langmoen har ansvar for 70 heldøgnsplasser og en dagenhet i kirurgisk avdeling for barn i Oslo universitetssykehus (OUS). Her jobber det totalt 190 sykepleiere. Rundt 30 av dem, godt under 20 prosent, er barnesykepleiere.

– Har du nok barnesykepleiere?

– Absolutt ikke, sier hun.

– Jeg er langt unna målet om 60 prosent barnesykepleiere.

Jobber med kompetansen

– Bekymrer det deg?

– Kompetansen i mine seksjoner er noe jeg hele tiden er oppmerksom på, og som vi aldri slipper taket i, sier Kjersti Langmoen og presiserer:

– Jeg har kjempeflinke ansatte, og ønsker flere med spesiell kompetanse på barn. Har vi ikke spesialkompetanse på barn, har vi ikke kunnskapen til å ivareta de aller skjøreste pasientene.

Hun legger til:

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse.

Bildet viser en dukke og et førstehjelpsskrin laget av et pussbekken, som ligger i en sykehusseng.
ET UNDERKJENT FAG: - Jeg mener barnesykepleie er et eget fag, et viktig fag og et underkjent fag, sier Kjersti Langmoen. Foto: Erik M. Sundt

Var arrogant

Selv er hun utdannet intensivsykepleier, og har lang erfaring med voksne intensivpasienter, faget intensivsykepleie og intensivmedisin. Hun innrømmer at hun tidligere hadde en arrogant holdning til andre spesialiteter, som barnesykepleie.

– For meg var intensivsykepleie gullstandarden, sier hun.

Men så ble hun leder for en barneavdeling.

– Da oppdaget jeg at intensivsykepleieren ikke nødvendigvis er Guds gave til pasienten, sier hun med et lite glimt i øyet.

– Jeg lærte mer om barnas ulike utviklingsfaser og hvilke behov de har. Spekteret var mye bredere enn jeg trodde, og jeg så at sykepleie til barn rommer så mye mer enn sykepleie til voksne.

– Hva mener du?

– Jeg innså at jeg selv ikke hadde kompetanse på alt som følger med barn på sykehus. Ikke minst hvilken betydning kunnskap om barns ulike utviklingsstadier og kulturelle kontekster har.

– Det er så klart viktig for voksne også, men på en helt annen måte.

– Har du hatt én aha-opplevelse?

– Det er stadig masse ting jeg ikke har tenkt på. Som hvor konkret barn tenker, og ikke minst hvor viktig det er med gode forberedelser. Som intensivsykepleier er jeg vant til å kurere smerter og ubehag med medikamenter. Men barn kan man ta med på for eksempel fantasireiser. Jeg har også sett hvor viktig lek er, både som avledning og behandling.

Bildet viser Kjersti Langmoen sammen med Daniel Spade og Stine Alviniussen Christensen.
KVELDSVAKT PÅ BARNEKIRURGEN: Kjersti Langmoen vil ha flere barnesykepleiere, men understreker at hun har kjempeflinke sykepleiere. Her med Daniel Spade og Stine Alviniussen Christensen. Foto: Erik M. Sundt

– Ikke dill

Hun tror det er lett å tenke «gud, så mye dill».

– Men det er ikke dill, det er å møte barnet på alvor. Dette er kunnskap som erverves gjennom utdanning og kultiveres gjennom erfaring. Det er ikke lett.

Langmoen peker også på at det er store fysiologiske forskjeller mellom barn på 0 og 18 år.

– Å vite hvor raskt små barn blir dårligere, og hvor fort det svinger, er kjempeviktig, sier hun.

– Det er ørsmå forskjeller og endringer, som det kreves spesialkunnskap for å kjenne igjen. Det er blant annet dette barnesykepleiere har spesialkompetanse på, og som virkelig bidrar til å forebygge komplikasjoner, i tillegg til å redusere traumatiske opplevelser for barn i sykehus.

Bildet viser Kjersti Langmoen.
BARN SOM OVERVÅKES: Kjersti Langmoen viser vei inn på en intermediærstue. Flere og flere av barna kommer rett fra operasjonsstue til sengepost. Foto: Erik M. Sundt

Flere kommer rett på post

Av de 70 heldøgnssengene på avdelingen, er 25–30 postoperative eller intermediære. Det innebærer at barna kommer rett fra operasjon, eller de krever en grad av overvåkning som ligger mellom vanlig sengepost og intensivavdeling.

Langmoen sier trenden er at flere og flere postoperative barn kommer direkte inn i hennes sengeposter.

– Barna som ligger på sengepost er mye dårligere enn før, og behandlingen de får er stadig mer spesialisert, sier hun.

– Er du bekymret for kvaliteten når færre enn 2 av 10 av dine sykepleiere har videreutdanning i barnesykepleie?

– Vi har så god kvalitet vi kan ha, med de systemene og spesialsykepleierhjemlene vi har, sier hun.

– Jeg mener kvaliteten er bra, og at vi hele tiden skal strekke oss etter at den skal opprettholdes, og bli enda bedre. Det er klart flere med spesialutdanning vil være et sterkt bidratt til det, ikke minst fordi det vil bidra til mer kunnskapsdeling i seksjonene.

Langmoen sier dette er noe det jobbes med hele tiden.

– Vi kan ikke ta oppmerksomheten bort ett sekund.

Det innebærer å rekruttere, argumentere for flere utdanningsstillinger og sette i verk tiltak for å heve kompetansen.

For eksempel har holder tre av barnesykepleierne på med doktorgrad, og flere tar mastergrad, samtidig som de jobber klinisk.

– Hvor lett er det å rekruttere barnesykepleiere?

– Nesten umulig. Det utdannes, og er blitt utdannet, altfor få over lang tid. Å finne barnesykepleiere på markedet er vanskelig. Men det er lett å rekruttere til utdanningsstillinger, og jeg har mange kjempeflinke sykepleiere i våre seksjoner som ønsker å ta videreutdanning i barnesykepleie.

Bildet viser Kjersti Langmoen som snakker med Stine Alviniussen Christensen.
VIL BLI BARNESYKEPLEIER: Kjersti Langmoen i prat med Stine Alviniussen Christensen, som ønsker å videreutdanne seg i barnesykepleie. – Men nåløyet er trangt, det er altfor få studieplasser, sier hun.  Foto: Erik M. Sundt

Tørt marked

Langmoen har hjemler til å besette 20 til 30 prosent av sykepleierstillingene med barnesykepleiere.

– Vil du kunne ansette flere barnesykepleiere enn det, dersom du fikk tak i dem?

– Ja. Det er anerkjent i min klinikk at vi trenger flere. Problemet er ikke hjemler, men at det er tørke der ute.

Å ha 100 prosent barnesykepleiere er likevel ikke et mål.

– Det har vi ikke økonomi til, og det er også viktig å tenke rett kompetanse på rett sted. Målet er, som sagt, 60 prosent barnesykepleiere.

– Må se behovet

Denne høsten har seks av sykepleierne på avdelingen startet på videreutdanning i barnesykepleie. Det er Langmoen svært glad for. I hennes klinikk, klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, var det barnesykepleie som fikk flest utdanningsstillinger i år.

– Hvordan klarte du det?

– Jeg er vel tydelig. Jeg har en klinikkleder som anerkjenner behovet for flere spesialsykepleiere i våre seksjoner, og som meg er opptatt av å videreutvikle den fine kompetansen vi allerede har.

Likevel er det ikke nok til å nå målet om 60 prosent barnesykepleiere.

Langmoen sliter med at ferdig utdannede flytter ut av Oslo, og hun må igjen ut å rekruttere i et tomt marked.

– Og så er jeg livredd for at videreutdanningen på Oslomet skal bli nedlagt. Det er den eneste utdanningsinstitusjonen på østlandet som tilbyr barnesykepleie, og som har den helt nødvendige oppmerksomheten på de akutt, kritisk syke barna. Det er kritisk at denne utdanningen består.

22 studenter begynte der i høst. 6 kommer fra Langmoens avdeling.

– Men 22 totalt, med opptak hvert halvannet år, er altfor lite, sier Kjersti Langmoen.

– Vi må se behovet for, og nødvendigheten av, barnesykepleiere i våre barneavdelinger.

Hun sier dette behovet har druknet i det like store behovet for intensiv- og operasjonssykepleiere.

– Men det betyr ikke at det er mindre viktig. Snarere tvert imot. Barna er fremtiden vår, sier Kjersti Langmoen.

– Vi er forpliktet til å sørge for minst like god spisskompetanse på barn og ungdom på sykehus, som på voksne.

Bildet viser Kjersti Langmoen.
MANGE PASIENTER ER BARN: Kjersti Langmoen mener det ikke er helt erkjent hvor mange barn som ligger på sykehus i Norge. – På OUS er 20 prosent av pasientene barn, sier hun. Foto: Erik M. Sundt

Stor mangel

I en undersøkelse Sykepleien har gjort, svarer åtte av ti ledere for norske barneavdelinger at de mangler barnesykepleiere. Her kommer det også frem at dette er den kompetansen de sliter mest med å rekruttere.

Les mer om undersøkelsen her: 8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

Lederen for Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, kaller tallene sjokkerende, men ikke overraskende.

Hun mener mangelen på barnesykepleiere går ut over pasientsikkerheten.

I undersøkelsen svarer også åtte av ti ledere at de er enige, eller delvis enige, i påstanden: «Barnesykepleiernes kompetanse er viktig for at helsehjelpen på vår avdeling skal være forsvarlig».

Les også:

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Barnelegene: Viktig for kvaliteten med flere barnesykepleiere

Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.