fbpx Gir nyrene behandling Hopp til hovedinnhold

Min jobb som nyresykepleier: Gir nyrene behandling

SKADER NYRENE: Sykepleiere bør være bevisst på at mange medikamenter påvirker nyrene og bør unngås, sier Kai-Gunnar Lillefosse. Foto: Vibeke Haug

– Som nyresykepleier er vi tett på den syke. Det er fint for oss faglig, og pasientene vil alltid ha et kjent fjes å forholde seg til, sier Kai-Gunnar Lillefosse.

Når egen nyrefunksjon er sterkt nedsatt eller har opphørt er dialysebehandling er en metode som fjerner avfallsstoffer fra blodet og regulere kroppens vann-, salt- og syrebalanse.

– Dialysebehandling er svært belastende for kroppen, sier Kai-Gunnar Lillefosse. Han er nyresykepleier, som også kalles nefrologisk sykepleier på Sykehuset Vestfold.

Behandling kan være akutt ved for eksempel soppforgiftning, traumer, organsvikt etter større operasjoner, cellegift med mere.

Pasient nærhet

– Jeg blir veldig godt kjent med pasientene, sier Lillefosse.

Han ser pasientene fra de kommer inn i en latent fase da nyresvikten ikke er så alvorlig, fram til når de går i dialyse og ser dem igjen etter transplantasjon.

– Vi ser hele forløpet. Det er fint for oss faglig, og pasientene vil alltid ha et kjent fjes å forholde seg til, sier han.

Lillefosse er involvert i de fleste behandlingsformene. Dagene er varierte, men likevel er det kontinuitet.

– Generelt er sykepleiere på nyremedisinske seksjonen en stabil gruppe. Det er få som slutter, sier Lillefosse.

– Det forundrer meg litt at det er veldig få mannfolk i yrket, for det er en teknisk avdeling som skulle kunne appellere, sier han.

BEHANDLING: Nyresykepleier Kai-Gunnar Lillefosse tar ultralyd av AV-fistel (Arteriovenøs blodåre). Foto: Vibeke Haug
Dialyse

Vi skiller mellom to hovedformer for dialysebehandling; hemodialyse og peritonealdialyse.

Ved hemodialyse ledes pasientens blod ut av kroppen til et dialysefilter (dialysator) hvor blodet renses før det tilbakeføres til kroppen.

Peritonealdialyse er en dialyseform som ofte er foretrukket som første dialysebehandlingsform, særlig hos barn. Den er skånsom, kan utføres hjemme og gir pasienten økt fleksibilitet. Ved peritoneal dialyse fungerer bukhinnen som dialysemembran. Et mykt plastkateter opereres inn i bukhulen, og gjennom dette kateteret tilføres dialysevæske som inneholder glukose i varierende konsentrasjon, avhengig av hvor mye væske som skal trekkes ut.

Standard dialysebehandling i Norge er rensing av blodet over fire timer. Hvor ofte det gjøres er ulikt, men de som har størst dialysebehov er inne 3–4 ganger i uken.

Dialyse = Blodrensing. Det skjer ved at sirkulerende blod er i kontakt med dialysevæske over en semipermeabel membran.

Behandlingen utføres for en begrenset periode spesielt ved akutt nyresvikt, eller som livslang behandling hvis nyretransplantasjon av ulike grunner ikke kan gjennomføres.

Noen pasienter er i dialyse i påvente av en transplantasjon.

Ventetiden for transplantasjon er i noen tilfeller lang, men gjennomsnittlig siste par år er 16 måneder.

Kilde: Store medisinske leksikon

Uken kan deles i to

Hemodialyse dager som er mandag, onsdag og fredag, blir tekniske dager.

Når pasienten møter til behandling vurderer Lillefosse aktuelt væske trekk for dagen, (vektoppgangen siden sist) ødemer, blodtrykk, gjennomgang av medikamenter, kartlegging av blodtilgang med mer. 

– Jeg forbereder og starter dialysemaskinene for behandling. I den tekniske biten ligger det mye arbeid i tillegg til å observere pasienten i behandling som tar cirka fire timer, sier han.

Tirsdag og torsdager er arbeidsoppgavene på poliklinikk hvor han har pasientene med nyresvikt primært.

Jeg mener at individuelle samtaler er viktig fordi det gir mulighet til tilpasning med utgangspunkt i pasientens ønsker, behov, kunnskap og ressurser.

Kai-Gunnar Lillefosse

Da informerer han pasienten om hvordan best mestre egen sykdom. Veiledning om ernæring og kosthold i forhold til nyresvikt, medikamenter og bivirkninger. Utfører klinisk status. Bestiller blodprøver og setter vaksiner. Opplyser om sosiale- og trygderettigheter. Gir informasjon om behandlingsformene samt hjelper pasienten til å ta valg for seg selv.

– Jeg mener at individuelle samtaler er viktig fordi det gir mulighet til tilpasning med utgangspunkt i pasientens ønsker, behov, kunnskap og ressurser, sier Lillefosse.

– Jeg har ett selvstendig ansvar for å legge til rette for transplantasjonsutredning etter at pasient er kommer fra nefrolog, sier, han.

Forebygge nyresvikt

Lillefosse mener det er viktig å jobbe i forkant for å unngå at pasienter må starte i dialyse. Kunnskap om forebygging mener han mange sykepleiere trenger. Han påpeker at utilstrekkelig behandling av hjerte- og karsykdommer kan gå utover nyrene.

– Sykepleiere bør være bevisst på at mange medikamenter påvirker nyren toksisk og bør unngås, sier Lillefosse.

Ved anbefaling av smertestillende bør det for eksempel velges Paracet framfor Ibux som kan gi nyresvikt over lengre tid. Riktig ernæring, væske inntak og kontroll på blodtrykket er også viktig å tenke på med hensyn til nyrene.

Nyremedisinsk seksjon

De er 15 sykepleiere på nyremedisinskavdeling som jobber spesielt med hjemmedialyse poliklinikk (peritoneal dialyse), 1 hemodialyse avdeling, og en nyere nyremedisinsk poliklinikk. De utfører dagbehandling. Sengeposten er organisert på en annen måte med tre seksjoner i avdelingen. Her er jobber det om lag 50 ansatte.

Ikke alle sykehus har nyremedisinsk seksjon, forteller Lillefosse. Noen kommuner har opprettet satelittstasjoner som tilbyr dialysebehandling. Ofte ved desentraliserte medisinske sentra eller sykehjem med spesielt trenede sykepleiere.

Nyreseksjonen, og dialyseenheten fungerer ofte uavhengig av de andre avdelingene på sykehuset.

Det er få som vet at vi eksisterer, sier Lillefosse.

Han mener at grunnen kan være at pasientene kommer inn til dagbehandling.

Vi er lite involvert i andre avdelinger, og pasientene forholder seg mest til oss, sier han.

Historisk sett var dialyseavdelingene før ofte plassert sammen med teknisk sektor på grunn av all elektronikk med rør og vann.

Hjemmedialyse

Sykehuset Vestfold har nettopp kunne tilby hjemmedialyse for hemodialyse til pasienter som klarer å utføre behandling selv. De får med seg utstyr hjem og læres opp grundig. Selve opplæringen skjer på avdelingen, mens driften og oppfølging er satt ut til ett eksternt firma.

Med hensyn til livskvalitet, er dette et stort løft, sier Lillefosse.

Oppstarten er føringer fra regjering som ønsker økt andel hjemmedialyse behandlinger.

Det følger ikke med noen økonomisk støtte til sykehuset som tar den delen, men på sikt er det stor innsparing, sier han.

Slik blir du nyresykepleier

Nyresykepleierspesialiseringen gjøres i klinisk praksis. Etter 6 måneder kan sykepleieren gjennomføre prosedyrer som er veldig tekniske.

Siden 2006 kan videreutdanning tas på deltid over 2 år i regi av VID (tidligere Diakonova). Dette har NSF’faggruppe for nyresykepleiere vært pådriver til.

Høsten-2020 startet Master i Nefrologisk sykepleie.

I Norge er det cirka 2000 som jobber i feltet som nyresykepleier fordelt på sengeposter, kommuner og administrasjon.

Faggruppe for Nyresykepleiere

Lillefosse er leder i NSFs Faggruppe for Nyresykepleiere.

Faggruppen jobber for å sette standarder som de mener det er mangel på. De prøver å få til en personalstandard. Maksimum tre pasienter per vakt, over er ikke forsvarlig mener de.

Faggruppen har i overkant av 450 er medlemmer.

Nattdialyse gir frihet til å jobbe

Torhild Jære tar hemodialyse om natten
MENS HUN SOVER: Dialysen blir mer skånsom med med lengre økter. Torhild Jære tar hemodialyse hjemme mens hun sover. Det gjør at hun kan jobbe fulltid. Foto: Privat bilde

Torhild Jære tar hemodialysen mens hun sover. Om dagen jobber hun i 100-prosentstilling ved Sykehuset Innlandet. 

Om lag 1600 personer med nyresvikt i Norge må gjennomføre dialyse. Av disse får rundt 1300 pasienter hemodialyse og 300 peritonealdialyse. Tallet på dialysepasienter generelt er økende.

– Årsaken er først og fremst at dialyse tilbys eldre og sykere personer enn før. Lyspunktet er at stadig flere kan gjennomføre dialysen hjemme, sier overlege Helga Skaare ved Ahus.

Hjemmedialyse generelt

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten har som mål at andelen pasienter som tar hjemmedialyse, skal nå 30 prosent.

Ingen av de regionale helseforetakene, men noen av helseforetakene, har nådd målet.

Ifølge Helsedirektoratet har Helse Vest RHF lavest andel pasienter som får hjemmedialyse. De har ligget på jumboplass i 2016, 2017, 2018 og i 2. tertial 2019. Helse Sør-Øst hadde den høyeste andelen hjemmedialysepasienter, med 25,1 prosent siste dag i 2. tertial 2019.

Hemodialyse hjemme

Ifølge tall Sykepleien har fått av fra Norsk nyreregister, er det per i dag 31 nyresyke pasienter som gjennomfører hemodialyse hjemme.

Hemodialysepasienter har tidligere måtte reise inn til sykehus eller et dialysesenter to til tre ganger i uka. Pasientene bruker mesteparten av dagen på å gjennomføre dialysen der. I tillegg går det mye tid til venting på transport til og fra behandlingen.

Nyresviktpasienter har tre behandlingsmuligheter: hemodialyse, peritonealdialyse (posedialyse) og transplantasjon.

Ahus er Norges største

Ahus har Norges største dialyseavdeling – 65 pasienter får posedialyse og 130 får hemodialyse. Overlege Helga Skaare forteller til Sykepleien at hjemmedialyse har revolusjonert livet til mange av pasientene.

– Peritonealdialyse (PD) er utmerket behandling. Men for dem som ønsker å være hjemme og ikke kan ha PD, bør hjemme-hemodialyse være neste behandlingsalternativ. Da slipper pasientene å dra inn til dialyseavdelinger. Flere av dem er i jobb og sier selv de har fått et mye friere liv med hjemmedialyse. Vi ser dessuten at de som gjennomfører hemodialysen hjemme, har mye bedre dialysekvalitet.

– Hvorfor det?

– På sykehus tar en hemodialyse rundt fire timer. Når de tar den hjemme, kan de bruke lengre tid og ta dialyse oftere. Det gjør at oppsamlingen av avfallsstoffer reduseres, og pasientene er overvæsket mindre del av tiden, forklarer Skaare.

Dette gir ifølge overlegen gode resultater.

– Vi ser blant annet at mange av pasientene kan redusere medisindoser betraktelig. De kjenner seg friskere og langt mindre slitne enn da de var i senter-dialyse, sier Skaare.

Dette er fremtiden

Hun mener det er langt flere enn dem som får hjemmedialyse i dag, som kan få det.

– Dette er fremtiden, sier hun.

På Ahus har de for tiden 11 pasienter som gjennomfører hemodialyse hjemme, og flere er under opplæring. Opplæring til peritonealdialyse (posedialyse) tar få dager. Å lære opp pasienter for at de skal kunne ta hemodialysen hjemme tar mye lengre tid, ofte fem til seks måneder.

–Hemodialyse er komplisert. Pasientene skal være trygge på at de behersker å kople seg opp til dialysemaskinen via arteriovenøs fistel (AV-fistel) eller et sentralvenøst kateter. De må ha en god forståelse for behandlingen, sier Skaare.

Hemodialyse er mer sårbart for infeksjoner enn såkalt posedialyse. Hemodialyse krever også at nyrepasientene tar større ansvar for egen behandling.

– Min erfaring er at hjemmedialyse er noe pasientene omfavner. Å ta ansvar for egen behandling, gir dem større autonomi og frihet. Mer dialyse er tryggere fordi pasientene er bedre behandlet. Om pasientene har spørsmål, ringer de oss. Er det noe feil med maskinen, tar de kontakt med leverandørene, som også følger opp raskt, sier hun.

– Kan hemodialysepasientene få assistanse fra hjemmesykepleien?

Nei. Per i dag er det ikke en løsning. Årsaken er at så få personer som mulig bør involveres i tilkoplingen til dialysemaskinen på grunn av fare for blødning, infeksjon og komplikasjoner. Dersom en pasient trenger assistanse med hjemme-hemodialyse, er det sikrere å lære opp en pårørende, slik vi gjør, sier Skaare.

For pasienter i peritonealdialyse har Ahus derimot et svært godt samarbeid med hjemmesykepleien.

–  For cirka 20 prosent av disse pasientene er det hjemmesykepleien som ivaretar dialysebehandlingen, sier hun.

Hemodialyse og posedialyse

I hemodialyse blir blodet fra pasienten ført gjennom et filter i en dialysemaskin, hvor det blir renset for avfallsstoffer og trukket for overskudd av vann.
Behandlingen gis som regel 3 ganger i uken på et dialysesenter, hver behandling på vanligvis 4 timer. For å gjennomføre dette må det etableres en god, velfungerende blodtilgang, enten i form av en arteriovenøs fistel (AV-fistel) eller et sentralvenøst kateter.

Posedialyse  renser blodet og fjerne overskuddsvæske ved å tilføre dialysevæske i bukhulen.
Kilde: Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte

Dialyse om natten

Torhild Jære tar hemodialyse om natten.

– På landsbasis mener jeg vi er to som per i dag gjennomfører dialysen mens vi sover, sier hun.

Torhild Jære har fått et nytt liv med hjemmedialyse.

Jære er i full jobb som administrasjonssjef ved sykehuset Innlandet.

– Det er takket være at jeg ikke «spiller» bort tid på dagtid til dialyse. I tillegg er jeg bedre og mer skånsomt dialysert, sier hun og forklarer:

De som må til sykehus, gjør det vanligvis fire timer, tre ganger i uken. Det gir 12 timer dialyse per uke. Jære tar dialyse sju timer, fire dager i uken. Det gir 28 timer dialyse per uke.

– Dialysen blir mer skånsom. De som må inn på sykehus, må ha større fart på dialysen, fordi den skal gjøres på kortere tid.

Jære mener flere bør gjøre som henne.

– Jeg vet noen vegrer seg for å stikke seg selv med to nåler. Jeg gruet meg også, men det gikk veldig greit, veldig fort, forteller hun.

Jære holder foredrag landet over. Målet er at flere vil gå over til hjemmedialyse om natten.

5. februar skal hun delta på kveldsmøtet før lederkonferansen som Norsk sykehus- og helsetjenesteforening holder hvert år.

– Jeg håper mange kommer og får øynene opp for denne måten å ta dialyse på. Min erfaring er at det kun er fordeler. I tillegg er det god samfunnsøkonomi, sier hun.

Hygiene og organisering

Overlege Helga Skaare ved Ahus tror flere vil gjøre som Torhild Jære i årene som kommer.

– Årsaken til at det ikke er flere som tar hemodialyse om natten, er nok at mange pasienter og leger er redd for at det skal skje noe mens pasienten sover. Det kan føles utrygt. Vi har god erfaring med nattlig hemodialyse, og synes det er en utmerket måte å få mye dialyse på. Det lar seg også godt kombinere med jobb og studier, sier Skaare.

Hun tror frykten i stor grad kan overvinnes med trening og god opplæring.

– Gevinsten ved hjemmedialyse er så stor at de nyrepasientene som har mulighet til dette, burde gripe den, oppfordrer Skaare.

Ventetid for transplantasjon

Det er kan være til dels store variasjoner i ventetid på de forskjellige organene.
Gjennomsnittlig ventetid:

  • Nyre: Over ett år
  • Lever: Rundt fire uker
  • Hjerte: Halvannet år
  • Lunge: Mellom ett og halvannet år

Kilde: Stiftelsen organdonasjon

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.