fbpx – Endokrinologi er et fagfelt som vi opplever at enkelte har lite kjennskap til Hopp til hovedinnhold

Min jobb som endokrinologisk sykepleier: – Endokrinologi er et fagfelt som vi opplever at enkelte har lite kjennskap til

Sykepleiere på avdeling for endokrinologi
LITEN AVDELING: Sykepleierne (fra venstre) Hilde Hestvåg, Line Krabbe, Kari Abelsen og Helene Amundsen Welander jobber i fagfeltet spesiell endokrinologi. Foto: Monica Hilsen

Ved seksjon for spesiell endokrinologi på Rikshospitalet jobber det fire sykepleiere. De jobber selvstendig i et fagfelt som ikke har spesialutdannelse i Norge.

Når pasienten kommer til avdelingen for spesiell endokrinologi, behandles de både av lege og sykepleiere, men flere og flere kommer til egne sykepleiekonsultasjoner. Det er blitt aktuelt på grunn av et økt pasientantall, samt ønske om en faglig utvikling hos sykepleierne.

– En tillitserklæring, sier Line Krabbe, en av sykepleierne på avdelingen.

Vårt mål er å sørge for god kvalitet på de helsetjenestene vi leverer, med pasienten i sentrum. Vi tror at sykepleierne har en viktig rolle her, sier hun.

Krabbe har en videreutdanning i endokrinologi ved Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg.

Endokrinologien er avhengig av laboratorieanalyser, samt mange ulike typer tester, for å kunne ta stilling til diagnose.

– Spesiell endokrinologi, som vi jobber med her på Rikshospitalet, er et lite fagfelt som vi opplever at enkelte helsepersonell har lite kjennskap til, sier Kari Abelsen, teamleder på avdelingen.

Endokrinologi

Endokrinologi er læren om endokrine organer, altså organer som produserer hormoner, og sykdommer i disse organene. Den mest sentrale endokrine kjertelen er hypofysen, som styres av hypotalamus og som sitter i hodet. Andre er skjoldbruskkjertelen (tyreoidea) og biskjoldbruskkjertel (paratyreoidea), binyrer, bukspyttkjertel og kjertlene som produserer kjønnshormoner, testikler hos menn og eggstokker hos kvinner.

Kilde: Helsebiblioteket.no

Bedre flyt i arbeidsfordelingen

Ved utredning av pasienter på andre avdelinger kan legene finne bifunn eller tilfeldige funn. Seksjon for endokrinologi har ansvar for å følge opp disse funnene.

Før ble pasientene utredet hos legen. Det førte til flere besøk og prøvetakinger, og det tok generelt mye tid. Arbeidet medførte mye ekstraarbeid for sykepleierne.

– Vi hadde ikke så mye pasientkontakt. Var ikke like involvert, når vi bare delte ut tabletter, sier Krabbe.

At pasienter nå kommer til egne sykepleiekonsultasjoner, fikk avdelingen gjennomført etter kontakt med svenske og europeiske kollegaer som har jobbet på denne måten i flere år. Pasienter blir nå henvist først til sykepleier som utreder funnene. Dette fører til at mange pasienter kan avslutte videre behandling når de treffer lege.

Opplæring i Sverige

Tilfeldigheter gjorde at Krabbe havnet på dagenhet for endokrinologi. Hun er utdannet kardiologisk sykepleier.

­– I arbeidet brukte jeg lang tid på å forstå fysiologien, sier Line Krabbe.

Hun ville lære mer og fant få sykepleiere som hadde samme pasientgruppe. I Norge ligger endokrinologioppgavene hos legene, der fagfeltet er ganske stort.

Det er nesten bare på Rikshospitalet denne behandlingen gjøres på en dagenhet, på andre sykehus ligger oppgavene innunder sengepost. Ved behov disponerer seksjonen senger på nyremedisinsk sengepost på sykehuset.

Innsikten de fire sykepleierne har fått til faget, er gjennom opplæring ved seksjonen og tilstedeværelse på konferanser i utlandet.

Vi har vært heldig å få være med på fagdager for endokrinologi for sykepleierne i Sverige. Det har gitt oss et nordisk nettverk, sier Krabbe. 

I den forbindelse kom Krabbe i kontakt med en svensk lege som skulle holde kurs i Göteborg.

Kortisol er et livsviktig hormon.

Kari Abelsen

Krabbe er den første av de fire sykepleierne som har gjennomført kurset i Sverige. Pandemien har foreløpig satte en stopper for de andre tre.

Livsviktig hormon

Det er mange ulike tester som utføres på avdelingen, men kortisolmangel ved binyrebarksvikt eller hypofysesvikt tester de for nesten daglig. Symptomer på kortisonmangel er kvalme, tretthet og magesmerter.

Kortisol er et livsviktig hormon, sier Kari Abelsen.

Kortison og kortisol

Forskjellen på kortison og kortisol er at i kroppen er det kortisol som er det virksomme hormonet. Kortisontabletter aktiveres i leveren til kortisol.

Kilde: Oslo universitetssykehus

Kortisolmangel kan oppstå som følge av sykdom i hypofysen eller binyrene, eller som følge av langvarig behandling med kortisonpreparater. Behandlingen tar sikte på å erstatte det normale døgnbehovet for hormonet kortisol.

Normalt er blodets kortisolnivå høyest tidlig på morgenen, avtakende utover dagen og tilnærmet null ved midnatt. Ved mangel må legemidler tas resten av livet.

En del pasienter har gått i flere år med høyt blodtrykk uten å vite årsaken til trykket.

Line Krabbe

– Det er spesielt viktig å vite at ved akutt sykdom, feber og annet stress må erstatningsdosene med kortison økes, sier Abelsen.

Hun har hørt flere pasienthistorier hvor det har tatt lang tid før pasienter har fått tilført riktige medisiner ved legevakten og sykehus. Derfor påpeker hun viktigheten av oppdatert kjernejournal.

Pasienter med denne sykdommen får utdelt et kortisolmangelkort, som helsepersonell bør ha kjennskap til.

KORT: Alle pasienter som behandles med kortison, skal få utdelt kortisolmangelkort.

Hormoner styrer blodtrykket

Høyt blodtrykk er en av de vanligste folkesykdommene. Før hadde jeg ikke innsikt i at en hormonell overproduksjon av aldosteron kunne gi høyt blodtrykk, sier Krabbe.

Hormonsykdommen primær aldosteronisme kommer av høy produksjon av hormonet aldosteron, som gjør at blodtrykket stiger. Ifølge forskning er denne sykdommen en av de hyppigste sekundære årsakene til høyt blodtrykk.

En del pasienter har gått i flere år med høyt blodtrykk uten å vite årsaken til trykket. De kan ha stått på ulike typer blodtrykksmedisiner uten at de har hatt effekt, sier hun.

Refraktometer
INSTRUMENT: Litt spesielt for avdelingen er et håndholdt refraktometer. Det er et analogt instrument for å måle en væskes brytningsindeks. Foto: Monica Hilsen

Vil ha flere sykepleiere inn i faget

Det er ikke krav om videreutdanning for å jobbe med endokrinologi, forteller Krabbe. Men for å få selvstendige oppgaver trengs det opplæring. Sykepleierne holder også jevnlig pasientkurs i samarbeid med lærings- og mestringssentret ved Rikshospitalet for pasienter med akromegali, Cushings syndrom, stumme hypofyseadenom og kraniofaryngeom. 

De tror at veien for å mestre kroniske sykdommer er å sørge for at pasientene er godt informerte, og at sykepleiere er tilgjengelig for å svare på spørsmål.

– Her på avdelingen vil vi gjerne komme i kontakt med andre sykepleiere som kan være interessert i dette fagfeltet, sier Line Krabbe.

For å kommunisere med dem kan de nås på e-post: Abelsen eller KrabbeEn nasjonalveileder for faget kan lastes ned her.

Seksjon for spesiell endokrinologi
  • På avdelingen på Rikshospitalet jobber det totalt 16 ansatte fordelt på 7 leger, 4 sykepleiere, 3 lab-/bioingeniører og 2 kontormedarbeidere.
  • Avdelingen driver utredning, behandling og forskning, innen diabetes, sykelig overvekt, lipidforstyrrelser og forebyggende medisin, osteoporose, thyreoidea, hypofyse- og binyresykdommer samt arbeidsrelaterte sykdommer.
  • Dagenheten jobber tett sammen med Nevrokirurgisk avdeling/Klinikk for kirurgi og nevrofag og Medisinsk avdeling/Kreft- kirurgi og transplantasjons klinikken på sykehuset.

    Kilde: Rikshospitalet – Oslo universitetssykehus
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.