fbpx Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse Hopp til hovedinnhold

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse

Bildet viser en sykepleier som legger frem en dukke og et førstehjelpsskrin laget av pussbekken.
EN FUNKSJON SAMFUNNET TRENGER: Barn som blir syke har rett til å bli møtt av personell med barnefaglig kompetanse, ifølge Barnekonvensjonen, som Norge har underskrevet. Foto: Erik M. Sundt

– Jeg tror mange enhetsledere vil bli overrasket når de ser hvilken betydning det kan ha for avdelingen å ansette en barnesykepleier, sier Kirsti Egge Haugstad.

Det er styret i Barnesykepleierforbundet som har laget den nye kompetansebeskrivelsen for barnesykepleiere.

Den kan leses her: Barnesykepleierens kompetanse, ansvar og oppgaver

Barnesykepleier eller sykepleier?

Leder i Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, sier den beskriver den kompetansen, de oppgavene og det ansvaret en sykepleier med videreutdanning eller master i barnesykepleie har. Til grunn for arbeidet la de funksjons- og ansvarsbeskrivelsen for barnesykepleiere fra 2017.

– Spørsmålet vi stilte oss i prosessen var: Bør det være en barnesykepleier som gjør dette, eller kan også andre gjøre det, sier hun.

– På den måten sto vi igjen med det som beskriver spesialsykepleierens område, sier faggruppelederen.

– Jeg tror mange enhetsledere vil bli overrasket når de ser hvilken betydning det kan ha for avdelingen å ansette en barnesykepleier.

Ansetter de med grunnutdanning

Barnesykepleiere har spesiell kompetanse på barn og unge fra 0 til 18 år, fra det premature barnet til den nesten voksne ungdommen. Felles er at de har særskilte rettigheter til å bli ivaretatt ut fra sitt utviklingsnivå.

– For å sikre barn og unge det de har krav på, må avdelingene ha sykepleiere som er spesialutdannet i barnesykepleier, mener Kirsti Egge Haugstad.

– Men dem er det stor mangel på, og i stedet ansetter avdelingene sykepleiere med grunnutdanning.

– Men de kan vel også ivareta barn?

– Ja, det er mange flotte sykepleiere som jobber med barn, også sykepleiere med andre spesial- eller videreutdanninger enn barnesykepleie. Men på en barne- og ungdomsavdeling, og i alle typer virksomheter som tar seg av syke barn, trenger man også noen med spesiell barnefaglig kompetanse, sier Haugstad.

Akkurat hvor mange har Barnesykepleierforbundet ikke tall på, men de er tydelige på at det er altfor få barnesykepleiere i dag.

– I flere år har vi varslet om at det er mangel på denne typen spesialsykepleiere, og at det utdannes altfor få, sier hun.

Dette kommer også frem i en undersøkelse Sykepleien nylig har gjort, der flertallet av lederne på norske barneavdelinger sier de mangler barnesykepleiere.

Les: 8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

Kirsti Egge Haugstad
VIL SYNLIGGJØRE KOMPETANSEN: Kirsti Egge Haugstad, leder i Barnesykepleierforbundet, vil ha flere til å forstå hvor viktig spesialkompetanse på barn er i en barneavdeling. Arkivfoto: Kristin Henriksen

Laget egen for nyfødtsykepleier

– Hvordan skal dere bruke kompetansebeskrivelsen?

– Vi sender den ut som hefte til alle nyfødt-, barne- og ungdomsavdelinger i Norge. I tillegg har vi en kortversjon som skal brukes politisk mot beslutningstakere, sier Haugstad.

– Håpet er at denne beskrivelsen skal gjøre det enda tydeligere hva barnesykepleiere står for, og hva som er vår spesielle kompetanse. Vi tror også den vil gjøre det klart at barnesykepleiere har en kompetanse som samfunnet trenger.

Barnesykepleierforbundet har også hatt en arbeidsgruppe som har laget en funksjonsbeskrivelse for nyfødtsykepleiere. Den ligger her: Nyfødtsykepleier funksjons- og arbeidsområder

Ti ting barnesykepleierne mener er særlig viktig:

1. Syke barn og ungdom fra null til 18 år skal legges inn ved egne barne- og ungdomsavdelinger. Det skal tilrettelegges for lek og undervisning under sykehusoppholdet.

2. Barnet og dets omsorgspersoner skal ikke skilles under sykehusoppholdet.

3. Alle nyfødtintensivavdelinger skal følge nasjonale retningslinjer for kompetanse og bemanning på nyfødtavdeling.

4. Ungdom skal ha tilrettelagte avdelinger og alle store sykehus skal ha ungdomsråd.

5. Alle barne- og undomsavdelinger skal følge standard for barneovervåkning.

6. Alle barnepalliative team i de ulike helseforetakene skal ha minimum én barnesykepleier.

7. Avansert hjemmesykehus for barn skal være et reelt tilbud i hele landet.

8. Langtidssyke barn i kommunen skal ha en koordinerende barnesykepleier for å få riktig og tilpasset helsehjelp og omsorg.

9. Barnesykepleieren skal kunne kommunisere på to plan; med barnet tilpasset dets alder og utvikling og med omsorgspersonene inkludert søsken

10. Barnesykepleieren skal beskytte barnet mot unødvendig bruk av tvang.

Kilde: Barnesykepleierens kompetanse, ansvar og oppgaver

Hva er en barnesykepleier?

Har spesialutdanning for å ivareta syke barn mellom 0 og 18 år og deres familier.

Barnesykepleie er en videreutdanning (tre semestre) eller master (fire semestre), som bygger på bachelor i sykepleie. Krav om minst to års praksis som sykepleier.

Har spesialkompetanse på blant annet:

  • Barn som fødes for tidlig
  • Barn som fødes med sykdom eller misdannelser
  • Barn som er rammet av ulykker, akutt og/eller kritisk sykdom
  • Barn som har funksjonsnedsettelser eller er langtidssyke
  • Barn som er utsatt for omsorgssvikt
  • Ungdom som pasient

Jobber disse stedene:

  • I barnesengeposter og -poliklinikker, nyfødt intensiv og barneintensiv på sykehus
  • I voksensengeposter med sengeplasser for barn
  • I habilitering, kommunehelsetjeneste og i barne- og ungdomspsykiatri

Kilde: Utdanning.no og Barnesykepleierforbundet

Egne avdelinger for barn
Illustrasjonen viser sykepleiere som holder eller undersøker barn.
  • ​​I 1855 ble et vognskjul ved Fødestiftelsen i Christiania innredet til barnesykehus
  • Den første barneavdelingen åpnet på Rikshospitalet i 1893
  • I 1950 åpnet Rikshospitalet og Haukeland sykehus egne barneklinikker. Finansiert av en frigjøringsgave fra Sverige
  • Fra 1950 tok det mer enn 30 år å etablere barneavdelinger over hele Norge
  • Hammerfest fikk egen barneavdeling så sent som i 1982

Kilde: Inger J. Danielsen. Etableringen av spesialutdanning i barnesykepleie i Tromsø. I: Å. Fause (red.) Glimt fra sykepleiefagets historie

Lang vei mot egen spesialisering
Illustrasjonen viser sykepleiere som holder eller undersøker barn.
  • Videreutdanning i barnesykepleie startet som sykehusinterne videreutdanninger på Rikshospitalet i 1977 og Regionsykehuset i Tromsø i 1978
  • I 1972 ble det etablert en landsgruppe for pediatriske sykepleiere, med mål om å være en pådriver for en spesialutdanning i barnesykepleie
  • Da fantes det fire måneders kurs i barnesykepleie, i regi av NSF, men disse ble ikke ansett for gi tilstrekkelig dybde og kunnskap
  • I 1973 oppnevnte NSF et utvalg som skulle lage planer for videreutdanning i sykepleie, men utvalget begrenset seg til å se på utdanningsprogram rettet mot voksne pasienter med somatiske lidelser. Sykepleie til barn ble ikke behandlet
  • I 1974 sendte landsgruppen av pediatriske sykepleiere en resolusjon til NSF der de krevde at praksistiden på barneavdeling i grunnutdanningen ble forlenget fra 8 til 12 uker
  • Da den første sykehusinterne videreutdanningen i pediatrisk sykepleie startet på Rikshospitalet i 1977, var landsgruppen kritisk til å etablere en utdanning som ikke var forankret i utdanningssystemet
  • Flere sykehus opprettet sykehusinterne utdanninger i barnesykepleie, blant annet Ullevål sykehus i Oslo
  • I 1990 fikk videreutdanningen i barnesykepleie en egen rammeplan
  • Ansvaret for videreutdanningene ble i 2000 overført fra sykehusene til høyskolene
  • I dag tilbys barnesykepleie enten som videreutdanning (tre semestre) eller master (fire semestre)

Kilde: Inger J. Danielsen. Etableringen av spesialutdanning i barnesykepleie i Tromsø. I: Å. Fause (red.) Glimt fra sykepleiefagets historie

Mangel på barnesykepleiere: – Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Bildet viser Kjersti Langmoen, på barnekirurgisk avdeling på Rikshospitalet.
TALER BARNAS SAK: Kjersti Langmoen sier at hun ikke skjønte hvor viktig spesialkompetanse på barn er, før hun ble leder for en barneavdeling. Foto: Erik M. Sundt

– Har vi ikke spesialkompetanse på barn, har vi ikke kunnskapen til å ivareta de aller skjøreste pasientene, sier avdelingsleder Kjersti Langmoen.

Kjersti Langmoen har ansvar for 70 heldøgnsplasser og en dagenhet i kirurgisk avdeling for barn i Oslo universitetssykehus (OUS). Her jobber det totalt 190 sykepleiere. Rundt 30 av dem, godt under 20 prosent, er barnesykepleiere.

– Har du nok barnesykepleiere?

– Absolutt ikke, sier hun.

– Jeg er langt unna målet om 60 prosent barnesykepleiere.

Jobber med kompetansen

– Bekymrer det deg?

– Kompetansen i mine seksjoner er noe jeg hele tiden er oppmerksom på, og som vi aldri slipper taket i, sier Kjersti Langmoen og presiserer:

– Jeg har kjempeflinke ansatte, og ønsker flere med spesiell kompetanse på barn. Har vi ikke spesialkompetanse på barn, har vi ikke kunnskapen til å ivareta de aller skjøreste pasientene.

Hun legger til:

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse.

Bildet viser en dukke og et førstehjelpsskrin laget av et pussbekken, som ligger i en sykehusseng.
ET UNDERKJENT FAG: - Jeg mener barnesykepleie er et eget fag, et viktig fag og et underkjent fag, sier Kjersti Langmoen. Foto: Erik M. Sundt

Var arrogant

Selv er hun utdannet intensivsykepleier, og har lang erfaring med voksne intensivpasienter, faget intensivsykepleie og intensivmedisin. Hun innrømmer at hun tidligere hadde en arrogant holdning til andre spesialiteter, som barnesykepleie.

– For meg var intensivsykepleie gullstandarden, sier hun.

Men så ble hun leder for en barneavdeling.

– Da oppdaget jeg at intensivsykepleieren ikke nødvendigvis er Guds gave til pasienten, sier hun med et lite glimt i øyet.

– Jeg lærte mer om barnas ulike utviklingsfaser og hvilke behov de har. Spekteret var mye bredere enn jeg trodde, og jeg så at sykepleie til barn rommer så mye mer enn sykepleie til voksne.

– Hva mener du?

– Jeg innså at jeg selv ikke hadde kompetanse på alt som følger med barn på sykehus. Ikke minst hvilken betydning kunnskap om barns ulike utviklingsstadier og kulturelle kontekster har.

– Det er så klart viktig for voksne også, men på en helt annen måte.

– Har du hatt én aha-opplevelse?

– Det er stadig masse ting jeg ikke har tenkt på. Som hvor konkret barn tenker, og ikke minst hvor viktig det er med gode forberedelser. Som intensivsykepleier er jeg vant til å kurere smerter og ubehag med medikamenter. Men barn kan man ta med på for eksempel fantasireiser. Jeg har også sett hvor viktig lek er, både som avledning og behandling.

Bildet viser Kjersti Langmoen sammen med Daniel Spade og Stine Alviniussen Christensen.
KVELDSVAKT PÅ BARNEKIRURGEN: Kjersti Langmoen vil ha flere barnesykepleiere, men understreker at hun har kjempeflinke sykepleiere. Her med Daniel Spade og Stine Alviniussen Christensen. Foto: Erik M. Sundt

– Ikke dill

Hun tror det er lett å tenke «gud, så mye dill».

– Men det er ikke dill, det er å møte barnet på alvor. Dette er kunnskap som erverves gjennom utdanning og kultiveres gjennom erfaring. Det er ikke lett.

Langmoen peker også på at det er store fysiologiske forskjeller mellom barn på 0 og 18 år.

– Å vite hvor raskt små barn blir dårligere, og hvor fort det svinger, er kjempeviktig, sier hun.

– Det er ørsmå forskjeller og endringer, som det kreves spesialkunnskap for å kjenne igjen. Det er blant annet dette barnesykepleiere har spesialkompetanse på, og som virkelig bidrar til å forebygge komplikasjoner, i tillegg til å redusere traumatiske opplevelser for barn i sykehus.

Bildet viser Kjersti Langmoen.
BARN SOM OVERVÅKES: Kjersti Langmoen viser vei inn på en intermediærstue. Flere og flere av barna kommer rett fra operasjonsstue til sengepost. Foto: Erik M. Sundt

Flere kommer rett på post

Av de 70 heldøgnssengene på avdelingen, er 25–30 postoperative eller intermediære. Det innebærer at barna kommer rett fra operasjon, eller de krever en grad av overvåkning som ligger mellom vanlig sengepost og intensivavdeling.

Langmoen sier trenden er at flere og flere postoperative barn kommer direkte inn i hennes sengeposter.

– Barna som ligger på sengepost er mye dårligere enn før, og behandlingen de får er stadig mer spesialisert, sier hun.

– Er du bekymret for kvaliteten når færre enn 2 av 10 av dine sykepleiere har videreutdanning i barnesykepleie?

– Vi har så god kvalitet vi kan ha, med de systemene og spesialsykepleierhjemlene vi har, sier hun.

– Jeg mener kvaliteten er bra, og at vi hele tiden skal strekke oss etter at den skal opprettholdes, og bli enda bedre. Det er klart flere med spesialutdanning vil være et sterkt bidratt til det, ikke minst fordi det vil bidra til mer kunnskapsdeling i seksjonene.

Langmoen sier dette er noe det jobbes med hele tiden.

– Vi kan ikke ta oppmerksomheten bort ett sekund.

Det innebærer å rekruttere, argumentere for flere utdanningsstillinger og sette i verk tiltak for å heve kompetansen.

For eksempel har holder tre av barnesykepleierne på med doktorgrad, og flere tar mastergrad, samtidig som de jobber klinisk.

– Hvor lett er det å rekruttere barnesykepleiere?

– Nesten umulig. Det utdannes, og er blitt utdannet, altfor få over lang tid. Å finne barnesykepleiere på markedet er vanskelig. Men det er lett å rekruttere til utdanningsstillinger, og jeg har mange kjempeflinke sykepleiere i våre seksjoner som ønsker å ta videreutdanning i barnesykepleie.

Bildet viser Kjersti Langmoen som snakker med Stine Alviniussen Christensen.
VIL BLI BARNESYKEPLEIER: Kjersti Langmoen i prat med Stine Alviniussen Christensen, som ønsker å videreutdanne seg i barnesykepleie. – Men nåløyet er trangt, det er altfor få studieplasser, sier hun.  Foto: Erik M. Sundt

Tørt marked

Langmoen har hjemler til å besette 20 til 30 prosent av sykepleierstillingene med barnesykepleiere.

– Vil du kunne ansette flere barnesykepleiere enn det, dersom du fikk tak i dem?

– Ja. Det er anerkjent i min klinikk at vi trenger flere. Problemet er ikke hjemler, men at det er tørke der ute.

Å ha 100 prosent barnesykepleiere er likevel ikke et mål.

– Det har vi ikke økonomi til, og det er også viktig å tenke rett kompetanse på rett sted. Målet er, som sagt, 60 prosent barnesykepleiere.

– Må se behovet

Denne høsten har seks av sykepleierne på avdelingen startet på videreutdanning i barnesykepleie. Det er Langmoen svært glad for. I hennes klinikk, klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, var det barnesykepleie som fikk flest utdanningsstillinger i år.

– Hvordan klarte du det?

– Jeg er vel tydelig. Jeg har en klinikkleder som anerkjenner behovet for flere spesialsykepleiere i våre seksjoner, og som meg er opptatt av å videreutvikle den fine kompetansen vi allerede har.

Likevel er det ikke nok til å nå målet om 60 prosent barnesykepleiere.

Langmoen sliter med at ferdig utdannede flytter ut av Oslo, og hun må igjen ut å rekruttere i et tomt marked.

– Og så er jeg livredd for at videreutdanningen på Oslomet skal bli nedlagt. Det er den eneste utdanningsinstitusjonen på østlandet som tilbyr barnesykepleie, og som har den helt nødvendige oppmerksomheten på de akutt, kritisk syke barna. Det er kritisk at denne utdanningen består.

22 studenter begynte der i høst. 6 kommer fra Langmoens avdeling.

– Men 22 totalt, med opptak hvert halvannet år, er altfor lite, sier Kjersti Langmoen.

– Vi må se behovet for, og nødvendigheten av, barnesykepleiere i våre barneavdelinger.

Hun sier dette behovet har druknet i det like store behovet for intensiv- og operasjonssykepleiere.

– Men det betyr ikke at det er mindre viktig. Snarere tvert imot. Barna er fremtiden vår, sier Kjersti Langmoen.

– Vi er forpliktet til å sørge for minst like god spisskompetanse på barn og ungdom på sykehus, som på voksne.

Bildet viser Kjersti Langmoen.
MANGE PASIENTER ER BARN: Kjersti Langmoen mener det ikke er helt erkjent hvor mange barn som ligger på sykehus i Norge. – På OUS er 20 prosent av pasientene barn, sier hun. Foto: Erik M. Sundt

Stor mangel

I en undersøkelse Sykepleien har gjort, svarer åtte av ti ledere for norske barneavdelinger at de mangler barnesykepleiere. Her kommer det også frem at dette er den kompetansen de sliter mest med å rekruttere.

Les mer om undersøkelsen her: 8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

Lederen for Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, kaller tallene sjokkerende, men ikke overraskende.

Hun mener mangelen på barnesykepleiere går ut over pasientsikkerheten.

I undersøkelsen svarer også åtte av ti ledere at de er enige, eller delvis enige, i påstanden: «Barnesykepleiernes kompetanse er viktig for at helsehjelpen på vår avdeling skal være forsvarlig».

Les også:

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Barnelegene: Viktig for kvaliteten med flere barnesykepleiere

Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.