fbpx – På intensiven er du nærmere døden enn livet Hopp til hovedinnhold

Min jobb som intensivsykepleier: – På intensiven er du nærmere døden enn livet

VID KOMPETANSE: Intensivsykepleier Sandra Karoliussen Hammer (til venstre) og Marit Nyhus (til høyre) er forberedt på å ta imot pasienter i alle aldre med alvorlig sykdomsforløp. Foto: Hilde Rebård Evensen og privat

Sandra Karoliussen Hammer og Marit Nyhus er intensivsykepleiere på ulike sykehus. Den ene er nyutdannet, den andre har bred erfaring. De jobber for å redde liv.

– Det er bra at ikke alle vet hva som skjer på en intensivavdeling. De som kjenner vår verden, har selv vært eller har noen nære som har vært alvorlig syk, sier Sandra Karoliussen Hammer (29).

Hun har jobbet som intensivsykepleier ved Sykehuset Østfold Kalnes i et år.

– Å forklare kort hva en intensivsykepleier gjør er vanskelig, fordi vi gjør så mye, sier Marit Nyhus (50). 

Intensivsykepleieren jobber på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og har 20 års erfaring.

Sykepleien har snakket med to intensivsykepleiere, en fersk og en erfaren. De forteller litt om sin arbeidshverdag på telefon fra­­ nord og sør.

Gode på alt

Både generell intensiv på Kalnes og på UNN tar imot pasienter i alle aldre med alvorlig sykdomsforløp.

– Vi kan ha flere måneder mellom pasienter med samme sykdomsbilde. Alt fra barn på noen få måneder til eldre mennesker. Derfor må vi være veldig gode på alt, sier Nyhus.

– Det er i tillegg pasienter som trenger ECMO-behandling (hjerte-lungemaskin), noe som krever spisskompetanse og erfaring.

Erfaringen og kunnskapen som intensivsykepleieren opparbeider, er ferskvare. 

Sandra Karoliussen Hammer

En intensivsykepleier skal observere og passe på hele kroppen, og da spesielt sirkulasjon og respirasjon.

– Erfaringen og kunnskapen som intensivsykepleieren opparbeider, er ferskvare. Det tar år å bli god. Dette tror jeg er undervurdert, sier nyutdannede Hammer.

Ved vaktstart

Arbeidsvakten starter med at alle på avdelingen møtes til felles pasientbrief, og oppgavene fordeles.

Ved tildeling av innlagt pasient får sykepleieren rapport om pasientens status og går gjennom medisininfusjoner og respiratorinnstillinger med avtroppende vakt. De utfører systematisk romsjekk og ser over medisinteknisk utstyr, samt alarmgrenser. Det gjøres vurdering av pasientens tilstand gjennom systematisk undersøkelse av pasient fra topp til tå. Denne kontrollen gir dem et utgangspunkt for å se endringer raskt.

– Som intensivsykepleier er det viktig å ligge i forkant og være beredt, sier Hammer.

Nyhus sier det på denne måten:

«Å være føre var».

Spesialsykepleierne planlegger også dagen med kollegaer for å ha kontroll på hva som trengs av utstyr. De tar imot nye pasienter, bistår ute på sengepost ved MIG-oppdrag (mobil intensiv gruppe) eller har for eksempel rollen som mobil, som vil si å hjelpe til der det trengs, eller går «løs», som de uttrykker det.

Ved en-til-en-overvåkning, å stå «bed side», passer sykepleier på pasienten hele tiden. Da må en kollega avløse ved nødvendig toalettbesøk, eller om det trengs en pause.

Enerom midt i et medisinskteknisk kaos

Det er mye medisinskteknisk utstyr på rommene hvor pasientene ligger. Respirator, infusjonspumper og skop som er en skjerm der de blant annet ser pasientens aktuelle hjerterytme, blodtrykk, puls, oksygen metning og temperatur.

Fra erfarne Nyhus startet i faget, har det skjedd mye. På UNN har de egne opplæringsprogram og fagdager som sikrer opplæringen på blant annet medisinskteknisk utstyr.

– Jeg pleier å si at vi burde ha et semester på ingeniørhøyskolen, sier Nyhus.

Det er fort gjort å glemme at det ligger en pasient i senga. «Fokus» kan bli alle tallene.

Marit Nyhus

Nyhus forteller at som nyutdannet kan det være komplisert å ta vare på pasient og samtidig styre alt av teknisk utstyr. Det kan være vanskelig å få oversikt. Det tar tid å oppøve det kliniske blikket.

– Det er fort gjort å glemme at det ligger en pasient i senga. «Fokus» kan bli alle tallene, sier hun.

Pasienten som ligger på intensiv, ligger ofte sedert med sterke sovemedisiner og smertestillende.

– Medisinskteknisk utstyr er noe som læres og erfares over tid og blir nøye sertifisert etter nivåer. Av og til kan det føles overveldende mye å lære, men det er jo det som samtidig er gøy, sier Hammer.

Varierte arbeidsoppgaver

Nyhus har også koordinatoroppgaver i avdelingen. Det er en ansvarsvakt hvor hun skal ha oversikt over det som skjer, som for eksempel hvilke undersøkelser pasientene skal til i løpet av hennes vakt, hvem som trenger ekstra hjelp, hvem som skal ta imot neste pasient og annet. Som koordinator jobber hun også tett sammen med koordinerende og vakthavende lege.

– Det at vi er «poteter», trives jeg veldig god med, sier hun.

Intensivsykepleiere jobber også på postoperativ, hvor de ivaretar pasienter etter operasjon. Der kan de ha ansvar for 13 pasienter samtidig.

Hverdagen byr på faglig spennende pasienter og varierte problemstillinger, sier Hammer.

Hun forteller at dagen fort kan snu fra å ha en veldig ustabil pasient på mottak, til en stabil respiratorpasient.

Jeg arbeider og lærer mye av svært dyktige og erfarne kollegaer. Jeg ser et forbilde i hver og én av dem, sier Hammer.

Nærmere døden enn livet

På avdelingen prøver intensivsykepleierne så godt de kan å unngå at noen skal dø.

– De gangene livet ikke står til å redde, blir hovedfokuset vårt å gi en verdig avslutning på livet for pasienten, men også for de pårørende som skal leve videre med tapet av en kjær, sier Nyhus.

Som intensivsykepleier lærer du hvordan den syke kroppen fungerer (patofysiologi). Organstøttende behandling er et begrep Hammer synes er beskrivende.

– Utstyret skal ikke ta over, men hjelpe kroppen og dens organer gjennom kritiske faser. Eksempler er respirator og nyreerstattende behandling. Kunsten er å hjelpe minst mulig med det tekniske, men nok til at pasienten kommer seg gjennom en fase, sier Hammer.

Når du er på intensiven kan du ofte være nærmere døden enn livet, sier hun.

Avdelingen er en egen verden

– Det er få pasienter som husker at de har vært innlagt på intensiv. Ofte er det de pårørende som kan fortelle om oppholdet, forteller Nyhus.

På UNN prøver intensivsykepleierne å skrive dagbok og ta bilder om tiden på avdelingen til alle pasientene. I boken forteller de om daglige hendelser. For eksempel om en røntgenundersøkelse eller besøk av pårørende. Pasienten kan ha flashback fra oppholdet, eller kanskje klarer de ikke å skille lyder i ettertid. Dagboken vil da kunne hjelpe dem med å sortere minner. For etterlatte kan den gi ro.

Menneskemøter kan være utrolig tøffe, men så utrolig fine på samme tid.

Sandra Karoliussen Hammer

Nyutdannede Hammer forteller at på Kalnes jobbes det for å gi et tilbud om dagbok.

Hun forteller at pasientmøtene kan være utrolig tøffe, men fine på samme tid. Den ferske intensivsykepleieren føler seg som en sterk ressurs for pasienten og dens pårørende. 

Bearbeide opplevelser

For at ikke jobben skal bli med hjem, spenner Nyhus ofte på seg ski eller tursko og går en tur på fjellet. Det er mange på avdelingen som bruker naturen for å rydde i hodet. Hun spiller også i trommekorpset til NSF i Troms.

– Å spille er en fin måte å avreagere på, sier hun.

Nyhus har blitt flinkere med årene til å takle tøffe opplevelser.

De har ingen organisert debrifing etter vonde hendelser på UNN, fordi driften går foran. På Kalnes har de debrif ved spesielle hendelser og system for dette. Begge sier at kollegastøtten er god.

Hammer skriver ned tanker og hva hun gjør i sin egen dagbok. Denne spiralboken tas frem hver dag etter vakt.

Verdens beste yrke

Med bachelor i sykepleie meldte Nyhus seg som nyutdannet på et mobiliseringskurs i Forsvarets sanitet i 1994. Ønsket var å reise ut i utenlandstjeneste med Forsvaret. Der møtte hun en intensivsykepleier.

– Hun var ufattelig flink, og jeg var helt grønn som sykepleier, sier Nyhus.

Nyhus fant ut at planene måtte endres. «Marit, du må ha mer erfaring, du må ta en videreutdanning, og så kan du reise», sa hun til seg selv. I 2008, etter mange års erfaring i yrket, reiste Nyhus til Meymaneh i Afghanistan som intensivsykepleier på et ROLE 2-sykehus med Forsvaret. Et oppdrag der hun virkelig fikk brukt sin videreutdanning og erfaring ifra norske intensivavdelinger.

UT I VERDEN: Marit Nyhus på oppdrag i Afghanistan i 2008. Foto: Privat

– Til tross for at vi jobber med kriser hver dag, har jeg verdens beste yrke. Selv om jeg til tider er sliten både fysisk og psykisk, ville jeg ikke byttet bort jobben min, sier Nyhus.

Flinke lærere

Som hospitant på sykehuset i Hammerfest fikk Hammer smake på faget. Miljøet, og måten de mobiliserte og mottok kritisk syke pasienter på, var veldig inspirerende for henne.

Vi er jo mangelvare.

Sandra Karoliussen Hammer

– De flinkeste­ lærerne under studiet var intensivsykepleiere. I arbeidet som sykepleier ble jeg styrket i motivasjonen til å søke meg til intensivstudiet, sier Hammer.

Hun grep sjansen til å flytte til Fredrikstad da muligheten til å være trainee ved sykehuset Østfold bød seg.

– Målet var å få bredest mulig erfaring på kortest mulig tid, for å kunne søke meg inn på intensivsykepleiestudiet fortest mulig, sier Hammer.

UTSTYR: Sandra Karoliussen Hammer viser et pasientrom. Foto: Hilde Rebård Evensen

Spesialsykepleier Hammer forteller at en av seks intensivsykepleiere er over 60 år per i dag. Det er cirka­ 2500 yrkesaktive intensivsykepleiere i Norge totalt. De kommende årene vil det derfor skje en stor utskiftning. Hammer mener at det komplekse med intensivsykepleie er kompetansen som tar lang tid å bygge opp.

Vi er jo mangelvare, sier ­Hammer.