fbpx – Jeg får være med å påvirke demensomsorgen Hopp til hovedinnhold

Min jobb som spesialsykepleier i geriatri: – Jeg får være med å påvirke demensomsorgen

Trond Eirik Bergflødt
KOMPETANSE: Trond Eirik Bergflødt mener at kompetanse på sykdomslære og kommunikasjon er veldig viktig i jobben med demenssyke. Foto: Privat

Som demensrådgiver gir Trond Eirik Bergflødt råd og veiledning fra kontoret, men i undervisning og veiledning ute på sykehjem høster han erfaring til sin faglige kompetanse.

Trond Eirik Bergflødt jobber på Kompetansesenteret for demens i Bergen.

– Når pasienten har en demenssykdom, kan kommunikasjon være vanskelig, sier han.

Bergflødt er sykepleier med videreutdanning i geriatri, kompetanse på Marte meo-metoden (se faktaboks lenger ned) og har master i helseledelse.

Ekstra krav til helsepersonell

Utfordringen i demensomsorgen, forteller Bergflødt, er at helsepersonell skal sanse, observere og gjøre kvalifiserte gjetninger om hva pasientens behov er til enhver tid. Dette setter helt andre krav til helsepersonell enn om pasienten kan fortelle sykepleieren når og hvordan helsehjelpen ønskes.

Han mener at kompetanse på sykdomslære og kommunikasjon er veldig viktig, og at kommunikasjonsbiten burde tas mer alvorlig.

– Kommunikasjon burde få større plass i tiltaksplaner og vurderinger av hva pasienten har behov for. Sykepleieren kan spørre seg hvilken kommunikasjon «Sverre» har behov for? En rund, varm, og raus tone eller en mer fast bestemt og innrammende måte å prate på? Svaret kommer an på personligheten og demenssykdommen til «Sverre», sier Bergflødt.

Demens

Ordet demens brukes om en kronisk, uhelbredelig tilstand som skyldes ulike sykdommer eller skader i hjernen. Av disse er Alzheimers sykdom den vanligste og mest kjente.

101 000 nordmenn antas å ha en demenssykdom.

Vel 10 000 nye personer får en demensdiagnose hvert år. Fordi vi lever lenger enn før, vil flere utvikle sykdommen.

Mer enn hver tredje person i alderen 90 + har demens. I 2050 antas det at 238 000 nordmenn vil ha en demenssykdom.

Kilde: Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste

Psykologiinteresse førte til karrierevalg

– Demens er en hjernesykdom som påvirker atferden og hvordan vi tenker, sier Bergflødt.

Innfallsvinkelen for arbeid i eldreomsorgen og med demenspasienter kom med interessen for psykologi.

Bergflødt resonnerer:
– Abstrakttenkning utvikles tidlig i livet som barn. Med dette menes, for eksempel, å se seg selv utenifra og utvikle empati. Dette plukkes ned igjen ved demenssykdom.

– Når ikke lenger pasienten kan tenke frem i tid, må vi forholde oss til individet på en annen måte. Denne psykologibiten er utrolig spennende, sier han.

Fagmiljøet er samlet

I Bergen har de samlet kompetanse på demenssykdom i en ressursbase. De er flere rådgivere, musikkterapeuter og psykolog som jobber sammen. Et hukommelsesteam er også tilknyttet. I mindre kommuner er det ofte en demenskoordinator som jobber med disse pasientene alene eller i et team.

Kompetansesenter for demens holder kurs, gir råd og veiledning som for eksempel pårørendekurs, samtalegrupper, individuell eller familierådgivning. Det er også er en ressursbase for kommunens ansatte, pasienter, pårørende og innbyggere som ikke får tjenester fra kommunen ennå.

– Jeg får være med å påvirke demensomsorgen i jobben min, sier Bergflødt.

Nå jobber de for eksempel med en «Metodebok for pasientsystem i sykehjem.»

Pårørende søker hjelp

Bergflødt får ikke mange telefoner fra personer med demenssykdom. Det er de pårørende som tar kontakt. De kan for eksempel lure på om «far» oppfører seg unormalt, om forandringen er stor nok til å defineres innenfor pasientgruppen eller om de overdriver.

– De trenger noen å snakke med og lurer på hvor de skal begynne for å få hjelp, sier han.

Samtalegrupper arrangeres jevnlig på senteret, og opptil 3–4 grupper går samtidig. De har også et tolv timers kurs om demens for pårørende over tre kvelder.

Det er gull å ta del i den kliniske praksisen.

Trond Eirik Bergflødt

Et splitter nytt e-læringskurs er nylig lansert for pårørende. Deltakeren får tilsendt en epostlenke til kurset som kan gjennomføres når som helst innen to måneder.

Kombinasjonen undervisning og veiledning

– Det er gull å ta del i den kliniske praksisen, sier Bergflødt.

Bergflødt underviser på sykehjemsavdelinger. Han er med sykepleiere i pasientsituasjoner og opplever av og til hendelser blant de eldre som kan være problematiske, som for eksempel beboerkonflikter.

Han bruker Marte meo-metoden i pasientrelasjoner. Metoden går ut på å filme situasjoner. Det kan for eksempel være morgenstell. I ettertid går han gjennom filmen sammen med pleieren.

– Hva skjedde der? Der gjorde du noe lurt. Vi analyserer og ser hvordan Marte Meo sine kommunikasjonsprinsipper kan brukes for å skape flere positive samhandlinger, sier han.

Marte Meo

Er en veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Metoden er kommunikasjons- og relasjonsorientert. I demensomsorgen i Norge har metoden vært i bruk siden 2000.

Les mer om metoden på aldringoghelse.no

Kilde: Aldring og helse

Erfaringene tar han med seg i rådgivning, undervisningen og veiledning.

– Å se nyanser av samme problemstilling på ulike sykehjem er unikt, sier han.

Faglige metoder

Bergflødt trekker frem vandring som er en kjent problemstilling innenfor eldreomsorgen og hvor metoder må prøves ut.

– Å vandre kan være helt forferdelig og tegn på vondt. Eller kjempebra, forteller han.

Han forklarer at hvis pasienten vandrer av seg smerte, bør de tilrettelegge for trygg vandring. Om pasienten vandrer på grunn av mye angst, må de jobbe med å gi trygghet.

– Det er vanskelig å vite hva som er hva, sier han.

Men når metoden de pleier å bruke ikke fungerer, forklarer han, må de endre metode.

– Det er veldig inspirerende å jobbe på denne måten, sier han.

De unge trenger støtte

I høst starter senteret opp med samtalegrupper for unge pårørende mellom 15–30 år. De har seks påmeldte hittil.

Bergflødt har erfaring med denne aldersgruppen i slike grupper og opplever at utvekslingen av erfaring er veldig nyttig.

I gruppen tas det opp temaer de unge er opptatt av. Først får de diskutere en problemstilling, for eksempel hva man gjør hvis mamma ringer og ringer, som var temaet i en gruppe. «Skal jeg ta telefonen?» lurte en gutt på 19 år. «Jeg bare ignorerer oppringninger, er det riktig?» lurte den andre, en gutt på 25 år. 

Når de unge har diskutert tematikken og utvekslet erfaringer, trekker Bergflødt inn sykdomslære for demenssykdom. Da kan problemstillingen tolkes gjennom demensbrillene. Glemmer mamma at hun har ringt eller er ringingen et uttrykk for «mammabriller», altså at hun vil ha kontroll.­­­

– Jeg føler at jeg lærer utrolig mye og får brukt min kompetanse til det fulle i jobben, sier Trond Eirik Bergflødt.

Hjelp ved mistanke om demens

Dersom du er bekymret og har mistanke om at en person har fått en demenssykdom, kan du sende bekymringsmelding til den sykes fastlege. Hvis legen mener at pasienten må utredes for demens, har de fleste kommuner et hukommelsesteame som kan bistå fastlegen med hjemmebesøk.

Les også:

Flere personer med demens enn antatt – og det vil øke

DEMENS I KOMMUNER OG FYLKER: Aldring og helse har lansert et demensskart som viser antatt demensforekomst i kommuner og fylker de neste tretti årene.  Foto: LightField/Mostphotos

Aldring og helse har satt et tall på hvor mange personer det er med demens i Norge i dag. De har også estimert hvor mange som kommer til å få diagnosen de neste tretti årene.

Det har tidligere vært anslått at det er mellom 70 000 og 104 000 personer med demens i Norge. Aldring og helse lanserte 2. desember en studie der de fastsetter tallet på antallet personer med demens i Norge til 101 118.

«Betydelig flere med demens i Norge en tidligere antatt», skriver de.

Plasserer antallet på norgeskartet

Et interaktivt norgeskart ble også lansert. Det skal vise økningen i antall personer med demens i både fylker og kommuner for de neste fem, ti, tjue og tretti årene.

Blant annet viser kartet at andelen personer med demens i Viken i 2020 er på 1,85 prosent, mens den i 2025 vil være 2,09 prosent. I 2030 vil det være 2,44 prosent, ifølge kartet.

Tallene er basert på undersøkelser der alle nordtrøndere som er 70 år eller eldre, ble invitert til å delta for å gjennomføre både fysiske og kognitive tester.

Demensforekomst blant dem under 70 år ble hentet fra en annen studie i Trøndelag.

Senere har tallene fra undersøkelsene blitt standardisert for Norges befolkning, med hjelp av Folkehelseinstituttet, ifølge Aldring og Helse.

Slik ser kartet til Nasjonal kompetansetjeneste ut på nettet. Du kan sjekke andelen demente i 2020, 2025, 2030, 2040 og i 2050. FOTO/KART: Nasjonal kompetansetjeneste

Over dobbelt så mange om tretti år

Geir Selbæk er forskningssjef i Aldring og Helse og prosjektleder i studien som ble lansert.

– Hvis vi ser på 2050, som er tretti år frem i tid, så vil vi ha 2,4 ganger så mange med demens som vi har i dag. Hvis det betyr at vi trenger tilsvarende sykehjemsplasser og tilsvarende mer omfattende hjemmetjenester i kommunene, så tror jeg de fleste vil mene at det er veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å greie å dimensjonere til det.

Mener vi må tenke på nytt

Selbæk mener vi må tenke nytt for å finne en løsning på kapasitetsproblemet.

– Du kan jo si «ja, da må vi bygge flere sykehjem tilsvarende økningen på 2,4 ganger, så må vi ha 2,4 ganger så mange sykepleiere og annet personell på sykehjemmene». Men de finnes jo ikke.

– Og det blir enda mer tydelig, fordi mens vi får denne økningen, så vil det relativt sett bli færre som kan besette disse stillingene. Dette er særlig merkbart i distriktskommunene som har den største andelen eldre, og den minste andelen av folk i den aldersgruppa som skal utføre tjenesten.

Mener mulig løsning er bærekraftig frivilligarbeid

– Hvordan skal vi tenke nytt?

– Det ene er at familiene kanskje må bidra mer i det som det offentlige har tatt seg av. Jeg tror at samtidig som det blir flere eldre med demenssykdom, så blir også flere eldre friske. Så vi må kanskje lage flere bærekraftige systemer for frivilligarbeid som kan være med å avhjelpe noe. Vi må også ha bærekraftige systemer for familier som hjelper til.

– Men et dilemma som vi kjenner fra før, er at det gjerne er kvinner som tar seg av disse omsorgsoppgavene, sånn sett så har det et kjønnsperspektiv.

Og vi må tenke raskt

Selbæk mener vi må bruke tiden til å tenke nå, før økningen er blitt for stor.

– Jeg tenker vi bør bruke mye «mentale muskler» og ressurser på å tenke på hvordan vi skal møte dette.

– Grunnen til at jeg sier 2030, er fordi stigningen er relativt liten frem mot 2030. Så skyter det fart fra 2030 og utover. Frem til 2030 har vi for så vidt ikke så veldig stort behov for kapasitetsøkning, men etter det så tror jeg bare kapasitetsøkningen vil legge så stort beslag på store ressurser at vi ikke har så mye overskudd til å tenke og planlegge nytt.

– Hva har disse tallene som er lansert, å si for planleggere og politikere?

– Jeg tror det vil ha mye å si for kommuneplanleggingen til hver kommune. I planleggingen hører det med å kunne si noe om hvor mange som har demens i kommunen, og hvor mange som får det i fremtiden. Det er kanskje noe av det viktigste for ressursplanleggingen.

– Nå har vi tall som er så sikre som de kan bli. For de minste kommunene er tallene fremdeles usikre, men det finnes ikke noe annet som er sikrere.

Ifølge Selbæk er det mer usikkert i de minste kommunene, fordi én tilflyttende eller fraflyttende vil ha større påvirkning på aldersfordelingen i en mindre kommune, enn i en stor kommune. Tilsvarende vil det også i større grad prege tallene for personer med demens i de mindre kommunene.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.