fbpx Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere Hopp til hovedinnhold

Mangel på barnesykepleiere: Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere

Bildet viser Martine Gyth-Dehli og Anna Lilja Bjørnsdottir utenfor Oslomet.
SKAL BLI BARNESYKEPLEIERE: Martine Gyth-Dehli og Anna-Lilja Bjørnsdottir skal sikre at barneavdelingen i Tønsberg har barnesykepleiere også i årene fremover. Fem fra avdelingen søkte, fire kom inn på utdanningen, og to fikk utdanningsstilling. Foto: Privat

I ti år har Sidsel Meinich kjempet for å få flere barnesykepleiere. Nå får hun sende to på videreutdanning.

I høst startet Anna Lilja Bjørnsdottir og Martine Gyth-Dehli på videreutdanning i barnesykepleie. Det er seksjonssleder for barneavdelingen på Sykehuset i Vestfold, Sidsel Meinich, kjempeglad for. 

– Hadde ikke sykehuset gitt oss utdanningsstillinger, ville dette i løpet av få år vært en barneavdeling uten barnesykepleiere, sier hun.

Ny kamp om to år

I ti år har hun forsøkt å få sykehuset til å prioritere barnesykepleiere. Nå er hun endelig hørt.

– Jeg har fått hjelp fra mine nærmeste, og ledelsen sa de skjønte behovet fordi barnesykepleierne vi har snart går av med pensjon, sier hun.

Men midlene kommer ikke før januar 2022, mens utdanningen startet opp i august 2021. Det betyr av avdelingen må bære kostnadene det første halve året.

Avdelingene som sender sykepleiere til videreutdanning i anestesi, operasjon og intensiv får dekket hele beløpet.

Meinich sier at anestesi, operasjon og intensiv får midler fra sykehuset sentralt. Det er i motsetning til barneavdelingen, som får midler fra medisinsk klinikk.

– Dermed er det ingen automatikk i at det er midler til barnesykepleie ved neste opptak, sier Sidsel Meinich.

Som dermed må belage seg på nok en kamp ved neste opptak for å få sende sykepleiere til videreutdanning.

Bildet viser inngangspartiet til Sykehuset Vestfold i Tønsberg.
EGEN BARNEAVDELING: Barnesengeposten på Sykehuset i Vestfold i Tønsberg vil om halvannet år få to nye barnesykepleiere. Men om få år går to av dagens barnesykepleiere av med pensjon. Foto: Nina Hernæs

Erfarne, men trenger kunnskap

Anna Lilja Bjørnsdottir har jobbet på barneavdelingen i elleve år, Martine Gyth-Dehli i åtte.

De svarer likevel klart ja på at de har behov for å spesialisere seg i barnesykepleie.

– Vi får en teoretisk tyngde og oppdatert kunnskap, sier Bjørnsdottir.

– Ved å være i praksis lærer vi også hvordan ting gjøres på andre sykehus, og vi kommer til mer spesialiserte avdelinger der vi får mer innsikt i ulike diagnoser.

De to sykepleierne peker på at de i Tønsberg, som er et lokalsykehus, står med barn med kreft den ene dagen, og barn som har brukket armen den neste.

– Det er ikke alt vi får mengdetrening i, sier Martine Gyth-Dehli.

– Nå får vi jobbet mer med samme diagnose, og får mer dybdeinnsikt.

– Lærte veldig lite

– Lærte dere mye om barn i grunnutdanningen?

– Jeg gjorde det, sier Bjørnsdottir.

– Men jeg tok sykepleierutdanning på Island. Der hadde vi om barn flere timer i uken i et helt år. Det var barnesykepleiere og barneleger som underviste, og faget var delt opp i sykepleie til barn og barnesykdommer.

På Island er grunnutdanning i sykepleie en bachelorutdanning, men den går over fire år. I Norge går den over tre.

Martine Gyth-Dehli sier hun hadde to forelesninger om barn i løpet av tre år.

Hun tok grunnutdanning i Norge.

– Jeg følte vi lærte veldig lite, sier hun.

Ønsket å være to

Begge har hatt et klart mål om å jobbe med barn. Men de har ikke sett på videreutdanning som en reell mulighet. Før nå.

Blant annet har det ikke vært mulig å være to som tar videreutdanning sammen, og de økonomiske rammene har vært trangere.

– Før fikk man 80 prosent lønn og jobbet hver tredje helg, mens nå får vi 90 prosent lønn og jobber hver fjerde helg, sier Gyth-Dehli.

– Nå har det vært mer oppmerksomhet rundt muligheten, og flere har søkt.

– Jeg har tenkt at det ville være bra å kunne ta utdanningen sammen med en kollega, sier Bjørnsdottir.

Binder seg for tre år

– Hvordan reagerte dere da dere fikk utdanningsstilling?

– Jeg ble veldig glad, sier Anna Lilja Bjørnsdottir.

– Jeg også, sier Martine Gyth-Dehli.

– Men jeg tenkte litt på bindingstiden. Vi binder oss til avdelingen for tre år, og det er lang tid. I tillegg binder vi oss til tre år i turnus.

Bildet viser Martine Gyth-Dehli og Anna-Lilja Bjørnsdottir.
I GANG PÅ OSLOMET: Martine Gyth-Dehli og Anna-Lilja Bjørnsdottir er de første på flere år som får utdanningsstilling i barnesykepleie fra Sykehuset i Vestfold. Foto: Privat

1,4 barnesykepleiere i dag

Sengeposten for barn i Tønsberg har 31,5 årsverk for sykepleiere. 1,4 av dem er barnesykepleiere, ifølge seksjonsleder Sidsel Meinich.

Når Anne Lilja Bjørnsdottir og Martine Gyth-Dehli er ferdig utdannet, vil det være nærmere 4 barnesykepleiere i full stilling. Men så vil det bli færre, når 2 av dagens barnesykepleiere går av med pensjon.

Meinich sier målet er 6 barnesykepleiere på barnesengeposten, det vil si en andel barnesykepleiere på rundt 20 prosent. Hun håper hun får sende 2 sykepleiere til videreutdanning ved hvert opptak fremover. På den måten kan hun sikre et stabilt antall barnesykepleiere.

– Hvorfor er det viktig med egne barnesykepleiere?

– De har bredden, og har kunnskap om barn fra null til atten år og deres spesielle behov.

Meinich er selv intensivsykepleier, og i posten har hun sykepleiere med ulike spesialiteter, som diabetessykepleier og kreftsykepleier.

– Men barnesykepleiere har spesiell kompetanse på barn, og det synes jeg er veldig viktig. Jeg ser at i en barneavdeling er det først og fremst videreutdanning i barnesykepleie vi har behov for.

Et spørsmål om ressurser

Nina Lund, avdelingssjef for barne- og ungdomsavdelingen på Sykehuset i Vestfold, forteller at de to som nå er sendt på videreutdanning, er resultat av en kompetansekartlegging. Der kom det frem at to barnesykepleiere skulle gå av med pensjon.

– Å erstatte denne kompetansen ble viktig for oss, sier hun.

Hun sier det er blitt prioritert å erstatte kompetanse når noen slutter eller går av med pensjon.

– Selv om dette også er et spørsmål om ressurser, og det er andre videreutdanninger vi konkurrerer med.

– Har dere et mål for hvor mange av sykepleierne på barneavdelingen som skal ha videreutdanning i barnesykepleie?

– Vi har ikke laget noen oversikt eller standard for hvor mange som trenger denne videreutdanningen, sier Nina Lund.

– I dag har vi også sykepleiere uten denne videreutdanningen. Men det er viktig at vi jobber strategisk for å rekruttere og beholde kompetansen vi har.

Les også:

8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Barnelegene: Viktig for kvaliteten med mange barnesykepleiere

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse

Mangel på barnesykepleiere: Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Berit Helgeland Kyllevik
NØDLØSNING: – Siden vi ikke har nok personell med formell spesialkompetanse, har vi måttet lage kompetanseplaner slik at de med lang erfaring fremdeles kan jobbe med de sykeste barna, sier Berit Helgeland Kyllevik. Foto: Privat

– Vi kjemper i motvind og det er en kamp for å få ledelsen til å forstå hvor alvorlig situasjonen er, sier Berit Helgeland Kyllevik.

Avdelingssjef på barneklinikken ved Stavanger universitetssykehus, Berit Helgeland Kyllevik, skulle gjerne hatt flere barnesykepleiere.

– Per i dag trenger jeg minst 20 stykker. I en ideell verden skulle jeg gjerne sett at vi minst fikk fire nye barnesykepleiere per år til avdelingen, sier hun.

Det er en situasjon barneavdelingen er langt unna.

– Vi har færre barnesykepleiere enn vi hadde for ti år siden, sier hun.

Situasjonen i Stavanger er ikke unik. I en undersøkelse Sykepleien har gjort, svarer åtte av ti ledere på somatiske barneavdelinger at de har for få barnesykepleiere.

Mange blir helsesykepleiere

Kyllevik forklarer det delvis med at flere slutter enn det kommer til, og at barneavdelingen for tiden mister mange som kunne blitt barnesykepleiere, til helsesykepleierutdanningen.

– Det har skjedd et generasjonsskifte blant helsesykepleierne i kommunen. Mange har gått av med pensjon. Etterspørselen etter helsesykepleiere er derfor stor, sier hun.

– Kommunen støvsuger markedet og vi mister mange av våre sykepleiere til helsesykepleierutdanningen. Våre sykepleiere er attraktive fordi de har solid erfaring med barn, sier hun og legger til:

– Lekkasjen er så stor at vi klarer ikke å demme opp for det. Vi kjemper i motvind og det er en kamp for å få ledelsen til å forstå hvor alvorlig situasjonen er.

Sykehuset vil ikke gi støtte

En annen utfordring Kyllevik peker på, er at videreutdanningen av barnesykepleiere ikke prioriteres på samme måte som anestesi-, operasjon- og intensivsykepleie.

– Vi hadde tre sykepleiere på avdelingen som hadde fått plass på barnesykepleierutdanningene i Oslo, Bergen og i Kristiansand i vår. Men siden sykehuset ikke ville bidra med noen form for økonomisk støtte, så måtte de si fra seg plassene, sier Kyllevik.

Også i fjor hadde hun tre sykepleiere som kom inn på videreutdanningen i barnesykepleie i Kristiansand. Alle tre måtte si fra seg studieplassen, fordi ledelsen ikke ville gi økonomisk støtte.

Kyllevik mener det er en forutsetning for å få flere barnesykepleiere.

– Dette er voksne mennesker med økonomiske forpliktelser. Mange har ikke råd til å ta en spesialisering om ikke arbeidsgiver gir økonomisk støtte. Da velger de heller å ta en spesialisering som arbeidsgiver er villig til å betale for, sier Kyllevik.

Redde for å gjøre feil

Kyllevik mener det er vel og bra at koronapandemien har satt søkelys på intensivmangelen.

– Men det må være rom for å se kompetansemangelen også andre steder. Barneavdelinger er på mange måter som minisykehus i seg selv, mener hun.

– Det er faglig komplekst og utfordrende og behovet for spesialkompetanse er stort. Sykepleiere kan vegre seg for å jobbe med barn … Ikke minst fordi de er redde for å gjøre feil. De ønsker å spesialisere seg, sier hun og legger til:

– Men dessverre virker det demotiverende å hele tiden måtte kjempe for å få forståelse for hvor viktig det er at sykehuset satser på nødvendig kompetanse også når det gjelder barn – og i den forstand oppretter utdanningsstillinger, sier Kyllevik.

Bildet viser inngangen til en barneavdeling på Stavanger universitetssjukehus.
HAR BARNEAVDELING, MANGER BARNESYKEPLEIERE: Avdelingssjef Berit Helgeland Kyllevik har ikke nok sykepleiere med spesialkompetanse til intermediærsengene som skal opprettes i barneavdelingen. Illustrasjonsfoto: Carina Johansen/NTB

Frykter å ikke klare krav

Kyllevik sier situasjonen er kritisk.

– Det for eksempel et faglig krav at alle barn som ligger på nyfødtintensivavdeling skal ha pleie av sykepleiere med spesialutdanning. Hvis vi skal oppfylle kravet, må ha en dekning på 60 prosent av sykepleiere som har spesialutdanning – enten innen barnesykepleie, eller nyfødtsykepleie, sier hun.

– Hvor langt unna er dere?

Vi nærmer oss målet for nyfødtavdelingen. Vi fikk etter en egen prosess fire nyfødtintensiv utdanningsplasser, nå i vår. Det er vi svært takknemlige for. På barneavdelingen som på sikt skal starte med intermediærsenger, er vi langt unna målet.

Ved barneavdelingen har de derfor måtte lage alternative løsninger.

– Siden vi ikke har nok personell med formell spesialkompetanse, har vi måttet lage kompetanseplaner, slik at de med lang erfaring fremdeles kan jobbe med de sykeste barna. Det er ingen ideell løsning, men det er slik vi har måtte organisere oss, sier hun.

Hun frykter at dersom det fortsetter som nå, så vil sykehuset ikke klare å holde myndighetenes kompetansekrav til forsvarlig behandling av de aller sykeste barna. Selv ikke med de løsningene barneavdelingen har innført til nå.

– Sykehusledere og politikere må ta dette mer alvorlig enn de har gjort så langt, sier Kyllevik.

Burde samarbeidet bedre

– Så hva kan gjøres?

– Flere ting: Jeg får for eksempel henvendelser fra Helse Bergen som har egen barnesykepleierutdanning, om studentene kan ha praksis hos oss. Problemet er at det ikke gir oss noen goder. Jeg har foreslått en løsning for mine ledere, hvor vi kunne fått noen studieplasser hos dem, og at vi da kunne fått til en slags praksisutveksling, sier hun.

Kyllevik mener pandemien har åpnet opp for at mye av den teoretiske undervisningen kan foregå på nett, mens praksis kan bli gjennomført på sykepleiernes egne barneavdelinger.

– Det ville gjort det mye lettere og billigere. Vi kunne fått uteksaminert langt flere barnesykepleiere for en billigere penge.

– Er kjent med behovet

I vår hadde Helse Stavanger 28 utdanningsstillinger i anestesi, intensiv og operasjon, og fire deltids utdanningsstillinger i nyfødtsykepleie. I tillegg fikk helseforetaket i august seks utdanningsstillinger som ledd i en nasjonal satsing på intensivsykepleie.

Ifølge Anne Marie Joa, utdanningssjef i Helse Stavanger, er det disse spesialfeltene som er blitt prioritert. Dermed har det ikke vært rom for å gi utdanningsstillinger til videreutdanning i barnesykepleie.

– Ser dere behovet for flere utdanningsstillinger i barnesykepleie?

– Ja. Vi er kjent med behovet, det er noe barneavdelingen har uttrykt i mange år, sier hun.

– Både barneavdelingen og vi har en pågående prosess for å finne en bedre løsning på dette.

Hun viser, i likhet med avdelingsleder Kyllevik, på at budsjettet for 2021 ble økt, slik at de nevnte fire utdanningsstillingene i nyfødtsykepleie ble opprettet.

– Dette er utdanningsstillinger som er kommet inn i budsjettet på fast basis, påpeker hun.

Det innebærer at fire nye sykepleiere fikk utdanningsstillinger ved opptaket til denne utdanningen i januar i år.

– Og det er vi glade for.

Joa sier Helse Stavanger vil utforske nye løsninger for å øke kompetansen i sykepleie til barn.

– Det er nedsatt en regional arbeidsgruppe som ser på mulighetene for mer desentralisert utdanningsløp og større grad av fleksible løsninger innenfor nyfødtsykepleiestudiet, sier hun.

Dette spørsmålet fikk Sykepleien ikke svar på:

– Men har dere noen konkrete planer for å få utdanningsstillinger til barnesykepleie, slik barneavdelingen etterlyser?

Les også:

8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Barnelegene: Viktig for kvaliteten med mange barnesykepleiere

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.