fbpx Min jobb: En jordmor gjør mye mer enn å ta imot barn Hopp til hovedinnhold

Min jobb som jordmor En jordmor gjør mye mer enn å ta imot barn

KONTROLL: Jordmor Mariella Clausen har Anine inne til svangerskapskontroll på helsestasjonen på Bekkestua. Foto: Monica Hilsen

– Jeg brenner for kvinnehelsen og ønsker at kontakt med jordmor i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel blir et reelt tilbud til alle kvinner, sier Mariella Clausen.

– Legg deg på benken så tar jeg en kontroll, sier Mariella Clausen.

Hun er jordmor i kommunehelsetjenesten i Bærum kommune.

Anine er 33 uker på vei med sin førstefødte. Hun er en av Mariella Clausens damer, som følges opp i svangerskapet på helsestasjonen.

Clausen gnir hendene sammen for å varme dem opp før de legges på magen til Anine.

– I min jobb skulle jeg gjerne hatt litt varmere hender, kommenterer hun.

Jordmortjenesten

Jordmortjenesten er en kommunal lovpålagt tjeneste og skal være et lavterskeltilbud for alle kvinner i fertil alder.

Jordmødre i kommunehelsetjenesten følger opp friske gravide i svangerskapet. De forbereder til fødsel, amming og barseltid, og tilbyr hjemmebesøk den første uken etter fødsel. Helsedirektoratet anbefaler at gravide tilbys kontinuitet i svangerskap, fødsel og barseltiden. Det vil si å møte så få fagpersoner som mulig slik at opplevelsen blir en trygg, sammenhengende og helhetlig begivenhet.

Viktig at fosteret får en god start

– Det beste er når jeg treffer kvinnen tidlig i svangerskapet, sier Clausen.

Det ideelle er å følge opp «mine» damer.

Mariella Clausen

Forskning viser at det er veldig viktig for fosterets fremtidige helse at de får en god start. Ved å veilede, motivere og tilby kontinuitet til den gravide kvinnen håper jordmødre å legge grunnlaget for god helse, både psykisk og fysisk resten av livet. En sunn livsstil fremmer også kvinnens helse i svangerskapet og videre i livet. Studier viser at kvinner som går til jordmor i svangerskapet har bedre helse, får friskere barn og flere naturlige fødselsutfall nærmere termin.

– Det ideelle er å følge opp «mine» damer – I hjertet mitt tenker jeg på damene som mine, men det er kanskje feil, det er jo jeg som er jordmoren deres, hvis de vil ha meg da, sier hun.

Relasjon og tillit er viktig

Hun er på to hjemmebesøk i uka til nybakte mødre. 

– Når jeg kommer på hjemmebesøk til «mine damer» er gjensynsgleden stor med klem og ivrig prat. Relasjonen og tilliten er etablert i svangerskapet. Det er lettere å imøtekomme kvinnenes individuelle behov og støtte henne i den nye situasjonen, sier Clausen.

På hjemmebesøk snakker de om fødselen, endringer i kvinnekroppen, veileder om amming og veier barnet.

På etterkontroll er kvinnehelsen i sentrum

En dag annenhver uke tilbyr hun etterkontroller på helsestasjonen. Da kan Clausen møte opptil seks nybakte mammaer. Det er i hovedsak prevensjonsveiledning og seksuell helse det blir snakket om. Hun setter inn spiraler, skriver ut resepter på p-piller og tar celleprøver. Men ofte møter hun også kvinner som synes det er tøft eller tungt i den nye rollen som mor.

– Heldigvis har vi flere måter å hjelpe de på her i Bærum kommune. Veien er kort til god hjelp og støtte, sier Clausen.

Fødselstall

Det ble født 55 120 levendefødte barn i Norge i 2018.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,56 barn per kvinne – som er det laveste nivået noen gang i Norge. 

En viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var 29,5 år for mødre, mens fedre i gjennomsnitt var 31,8 år når de fikk sitt første barn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

– Jeg brenner for kvinnehelsen

I Bærum kommune ble det født 1331 barn i 2018. 5,8 jordmorårsverk er til rådighet for å følge Helsedirektoratets anbefaling om kontinuitet i svangerskap og barseltiden.

 Clausen har jobbet som jordmor på Rikshospitalet i Oslo.

– Jeg trodde jeg skulle få mer tid til «damene mine» i kommunehelsetjenesten enn på sykehuset, men slik er det ikke, sier hun.

– Jeg brenner for kvinnehelsen, og ønsker at kontakt med jordmor i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel blir et reelt tilbud til alle kvinner, sier hun.

Annenhver uke på helsestasjon for ungdom

Clausen jobber også en ettermiddag annenhver uke på Helsestasjon for ungdom i Sandvika. Dette er et tilbud til gutter og jenter i alderen 13–23 år. Her samarbeider hun med helsesykepleiere og en lege. Arbeidsoppgavene er samtaler med de unge, prevensjonsveiledning, seksuell helse, innsetting av spiral og p-stav, samtaler og tiltak ved seksuelt overførbare sykdommer.

Samtale om fødsel, amming og barsel

Sammen med de andre jordmødrene tilbyr Clausen fødsels-, amme- og barselforberedende grupper på helsestasjonen.

Å forberede seg på at du ikke har kontroll, krever forberedelse.

Mariella Clausen

I dag skal hun ha en gruppe til første samtale som går over to tirsdager fra klokken 13.00–15.00. De skal snakke om selve fødselen, amming og barsel. Gruppen består av fem par. Kvinnene som er meldt på, er i uke 30–35 i svangerskapet. De kaller det ikke et kurs, men en samtalegruppe, fordi spørsmålene fra parene skal styre samtalen.

SAMTALEGRUPPE: Fem par er på vei til samtale om fødsel, amming og barsel.

De skal lære å slippe kontrollen

Inne på grupperommet forbereder Mariella til samtalen. Det står lys på bordet, kaffe og kjeks settes frem.

– Jeg har manuset opp i hodet, forteller hun.

Parene starter med å presentere seg og forteller om forventningene til fødselen.

– Å forberede seg på at du ikke har kontroll, krever forberedelse, sier Clausen.

Hun forteller om åpningsfasen (latentfasen). Og snakker videre om frigjøringsfasen av barnet.

– Hvis dere er utrygge, er det vanskelig å samarbeide med riene. Dere må bli venn med riene, sier hun.

Å føde er et maraton

Clausen forklarer entusiastisk. Hun stopper opp og vil gjerne ha flere spørsmål, fordi det er jo ikke et kurs, men en samtale. 

Hun svarer på spørsmål ut ifra sine erfaringer som jordmor i kommunehelsetjenesten, jordmor på Rikshospitalet og som mor til tre egne barn.

Fedrene får råd om hvordan de kan hjelpe til. Hun forbereder dem på at å føde er et maraton.

Kvinnen, «dronninga», må ha nok drikke og mat, som hun får på sykehuset, men medbrakte ekstra raske kalorier er ikke feil. Fødebagen trenger ikke være stor. Toalettsaker, amme-bh, tøfler og en litt stor bukse er nok, forklarer Clausen.

– Det er nettopp de varierte muligheten som følger med jobben som gjør den spennende, understreker Mariella Clausen.

Anines svangerskap følger kurven

Klikk, for å se bilder fra svangerskapskontrollen her.

– Alt ser helt fint ut, sier Mariella Clausen og smiler.

Les også:

Toårig jordmorutdanning: Godt håndlag er ikke nok

På jordmorutdanningen ved Høgskolen i Bergen er man opptatt av å lære studentene å lære.

Forfattere: lærerne ved jordmorutdanningen ved Høgskolen i Bergen

Jordmorutdanningene i Norge fikk sin første Rammeplan 16. februar 2004. Den avløste forskrifter for utdanningen fra 17. november 1980. Det er flere faktorer som har gitt føringer for vår Rammeplan. I 1995 var lederne innen utdanning i Europa samlet i Boulogne, her ble det vedtatt å samordne all høyere utdanning i Europa. For Norge munnet dette ut i Stortingsmelding nr.27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett, Kvalitetsreform av høyere utdanning (1). Reformen har fokus på læring i stedet for undervisning, samt nye former for evaluering. Dette forutsetter at den enkelte student får tett oppfølging og blir gitt individuell veiledning av lærerne ved høgskolen.

Studieopplegget
I august 2004 startet 40 jordmorstudenter etter den nye rammeplanen ved Høgskolen i Bergen. Det er disse studentene som høsten 2006 har startet sin yrkesaktive karriere som jordmødre. Selv om alle jordmorstudenter i Norge per i dag følger samme rammeplan, er studieopplegget på de respektive utdanningene forskjellige. Studieopplegget er nytt og ukjent for mange jordmødre ute i praksis, derfor ønsker vi å formidle noe av innholdet i utdanningen ved Høgskolen i Bergen.
Studiet er inndelt i 40 uker teori og 40 uker praksis. I praksisundervisningen benytter utdanningen tolv ulike sykehus. Studentene har hovedtilknytning ved et stort sykehus, i tillegg har de fleste praksis ved en mindre fødeavdeling i seks til åtte uker. Studentene har helsestasjonpraksis både i nærheten av hovedsykehuset, og i tilknytning til fødeavdelingen.

Skriftlig arbeid
Med fokus på læring, slik den nye kvalitetsreformen krever, benyttes det ulike studentaktive læringsformer i tillegg til tradisjonell forelesning. Det legges stor vekt på skriving i læreprosessen. Skriving kan være et redskap til å se nye sammenhenger, og oppnå økt forståelse samt hjelpe studenten til å kartlegge eget læringsbehov. Kravet til dokumentasjon i praksis har også blitt skjerpet ved innføring av Lov om helsepersonell. De skriftlige arbeidene som studentene utfører under studiet er med på å gi lærerne et godt grunnlag for å følge den enkelte students læringsprogresjon. Hensikten med arbeidskravene er at studenten skal oppnå kunnskap og større forståelse for fagets kompleksitet.

Pedagogiske metoder
For flere av studentene var nok noen av de pedagogiske metodene en utfordring. PBL (problembasert læring) er en metode som benyttes ved studentaktive læringsformer. Dette er en metode som synliggjør kompleksiteten i jordmorfaget, og stimulerer studentens nysgjerrighet, ansvarlighet og bevissthet. En annen pedagogisk metode er lærings- og vurderingsmappe. Utdanningen har to slike: en som omhandler svangerskapet og en i kvinnehelse. Hver mappe inneholder flere arbeidskrav. Svangerskapsmappen har to arbeidskrav der kontinuitet i omsorgen for kvinnen er det essensielle. Det ene er å følge opp en kvinne gjennom svangerskapet, fødsel og barseltid, studentene får kontakt med kvinnen på helsestasjon. Det andre arbeidskravet er å følge opp en kvinne som var hospitalisert på grunn av sitt svangerskap. Studentene får også oppleve hvordan det er å være i beredskap for en fødekvinne.

Kunnskapsbasert fagnotat
En læringsmetode som utdanningen har benyttet i flere år er skriving av kunnskapsbasert fagnotater. Metoden er blitt utviklet ytterligere etter at utdanningen har satt et sterkere fokus på kunnskapsbasert praksis. Studenten skal her ta utgangspunkt i en situasjon fra praksis, og knytte relevant litteratur til erfaringen. Slik er studentene med på å integrere teori i kliniske situasjoner, og får dermed et mer bevisst forhold til kunnskapsgrunnlaget i praksis. Fokus på kunnskapsbasert praksis har studentene merket både i teoriblokk og praksisstudier. Viktige komponenter i begrepet kunnskapsbasert fagutøvelse er: erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning, rettskilder, verdier, ressurser og politiske føringer.
Et godt skjønn utvikles over tid, der erfaring og gode teoretiske kunnskaper er en forutsetning. Det er viktig at studenten lærer tidlig at alle komponentene må med, dersom det skal utøves kunnskapsbasert jordmorpraksis. Et godt håndlag og erfaring alene er ikke nok. I teoriblokken har litteratursøk i ulike databaser og vurdering av artikler vært i fokus, studentene har med dette fått et bevisst forhold til forskningsbasert kunnskap og god kompetanse til å søke i ulike databaser. Den kritiske analytiske evnen hos den enkelte, må videreutvikles og integreres ute i praksisfeltet sammen med jordmorkollegaer. Praksisfelt som har ansatt disse nye jordmødrene har fått en ressurs som må anvendes i fellesskap med erfaringene til jordmødrene.

Vurderingsmetoder
Vi har også benyttet vurderingsmetoder, som har en sterkere kobling mellom læring og vurdering. I første semester har studentene en hjemmeeksamen, der fokus er det grunnleggende innen jordmorfaget. På slutten av første året har vi en eksamen kalt «Scenario». Ved denne eksamen ble spørsmålene tilgjengelige for studentene uker før eksamen. Spørsmålene dekket sentrale områder av det studentene hadde vært igjennom første året. Selve eksamen er muntlig, studentene blir ved denne eksamen testet både i teoretiske kunnskaper og praktiske fredigheter.

Kvinnehelse
I studieprogrammet inngår en egen kvinnehelse modul der kvinnehelse sees i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Utdanningen stiller krav om obligatorisk deltakelse ved undervisning og ferdighetstrening relatert til modulen. Ved ervervet autorisasjon som jordmor, får samtlige rekvireringsrett for prevensjonsmidler til unge kvinner i alderen 16 til 19 år (2).

Prosjekter
I den nye rammeplan er 30 studiepoeng avsatt til forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning. I denne modulen har studentene utført et prosjekt i tillegg til fordypningsoppgaven. Mange jordmødre har stilt velvillig opp som respondenter på de ulike prosjekter. Her ønsker utdanningen et enda tettere samarbeid med det enkelte praksissted, for gjennomføring av ulike prosjekter for å utvikle jordmorfaget.

«Livslang læring»
Alle studentene som har fulgt det nye studieprogrammet, har oppfylt EU-direktivenes (80/155) minstekrav når det gjelder kvantifisering av læresituasjoner (3). Antall fødsler ble tidligere kvantifisert i en kategori. Dette er nå delt i to kategorier, spontane vaginale fødsler og assisterte forløsninger. Vi har også lagt til kvantifiseringskrav med fokus på amming, dette for å synliggjøre viktigheten av at jordmødre tar aktivt del i ammeveiledningen til den enkelte kvinne. Vurderinger av studenten blir gjort i samarbeid med jordmor i det kliniske felt, men det er utdanningen som har det formelle ansvar.
 Utdanningen og våre praksisfelt har utfylt hverandre til det beste for studentene. Den nye toårige utdanningen har ført til at både praksisfeltet og utdanningen har studenter kontinuerlig hele året. Studenter fra to kull, veksler mellom teoretiske og praktiske studier. Dette er krevende og utfordrende både for utdanningen og praksisfeltet. Mange avdelinger har nå fått nye kolleger som er i ferd med å finne sin nye rolle som jordmødre. Det er viktig at den enkelte får lov å være ny i sin rolle som jordmor og på arbeidsplassen. Vårt hovedfokus er å lære studentene å lære, noe som er i tråd med «livslang læring».

Litteratur:
1. St.meld. nr. 27. (2000–2001). Gjør din plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning.
2. (Helsedepartementet: Rundskriv 1–3/2002: Helsedepartementet: Rundskriv 1–3/2002: Forebygging av uønsket svangerskap og abort. Rundskriv 1–1/2006: Forebygging av uønsket svangerskap og abort blant tenåringer).
3. EU/EØS Rådsdirektiv 80/155/EØS artikkel 1, 4.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock