Vil ha grønn-hvit utdanning i nord

I februar i år ble det foreslått å opprette en ny utdanning som innebærer tre års sykepleierutdanning kombinert med militær opplæring, etterfulgt av plikttjeneste i både sivil og militær sektor. Utdanningen skal være lønnet.

Forslaget om en såkalt «grønn-hvit» utdanning kom i en kronikk som ble publisert både hos Nordnorsk debatt og hos Forsvarets forum:

Forfatterne av innlegget er Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) samt tre medforfattere tilknyttet UiT, Norges arktiske universitet: Stig A. Slørdahl, Gunbjørg Svineng og Dag Rune Olsen, henholdsvis styreleder og dekan for det helsevitenskapelige fakultet og rektor ved universitetet.

«Noe må gjøres»

«Forslaget kommer som en respons på de store utfordringene med å rekruttere studenter til sykepleierutdanningene i Nord-Norge», skriver NSF på sine nettsider.

For høstopptaket på UiT i 2024 var det kun Tromsø som fikk fylt opp plassene sine. Til sammen 77 plasser sto tomme i Harstad, Narvik og Hammerfest.

I leserinnlegget pekes det på at en grønn-hvit utdanning vil kunne bidra både til flere sykepleiere i nord og økt rekruttering av menn til sykepleierutdanningen. «Forsvaret har ingen egen helsetjeneste og er derfor avhengig av den sivile helsetjenesten i krig og krise. Samtidig er sykepleiermangelen kritisk, særlig i Nord-Norge. Noe må gjøres», skriver de fire forfatterne.

– Først må finansieringen på plass

Forbundsleder Larsen opplyser til Sykepleien at de ser på ulike løsninger. De har også diskutert planene for allmennsykepleier (AKS) med fordypning i beredskap.

– Det kan vinkles til militær beredskap og kan gi både en sivil og en militær grad, sier hun.

– Hvor lenge skal den grønn-hvite utdanningen og plikttjenesten etterpå vare?

– Detaljene rundt utdanningen må utarbeides i et samarbeid mellom Forsvaret, helsetjenesten og UiT. Det har vi ennå ikke begynt å jobbe med. Først må finansieringen på plass.

– Alle synes det er en god idé

Stig Slørdahl fra UiT og Lill Sverresdatter Larsen har presentert ideen om grønn-hvit utdanning for personer fra tre departementer: Helseminister Jan Christian Vestre, daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram med rådgiver samt noen fra embetsverket i Kunnskapsdepartementet. 

Ifølge Larsen er den nye forsvarsministeren Tore O. Sandvik og den nye kunnskaps- og høyere utdanningsministeren Sigrun Aasland orientert.

– Alle synes det er en god idé, også helseforetak og utdanningsinstitusjoner. Spørsmålet er hvor pengene skal tas fra, sier Larsen.

– Er det noe mer som må klargjøres før et prøveprosjekt eventuelt kan settes i gang?

– Ja, vi har jo bare tenkt høyt her. Studieplanen må lages, men det kan UiT få gjort raskt når de får klarsignal. Det må besluttes et eller flere studiesteder, og sluttkompetansen må settes sammen.

– Narvik er høyaktuelt studiested

Dekan Gunbjørg Svineng ved UiT bekrefter at de er klare til å snu seg fort rundt hvis finansieringen blir klar, men understreker at videre planlegging må gjøres i samarbeid med Forsvaret.

– Forsvaret må finne ut hvilken type organisering de mener best vil kunne kombineres med en utdanning i Forsvaret. Spørsmålet er om det skal være heltid eller deltid og samlingsbasert, og hvilken del av Forsvaret dette vil være mest relevant for. Vi har et undervisningstilbud som vil passe nesten uansett hva de ønsker, sier hun.

UiT har sykepleierutdanning på ti studiesteder i nord. 

Svineng trekker frem Narvik som et høyaktuelt studiested. Der står Forsvaret sterkt allerede, og det nye sykehuset der er lansert som et beredskapssykehus for Forsvaret og Nato.

Instituttleder ved UiT, Laila Arnesdatter Hopstock, er enig og legger til:

– Flere av våre studiesteder er aktuelle, både i Finnmark og i Troms, grunnet geografisk nærhet til Forsvaret. Ved de fem masterutdanningene i sykepleie i Tromsø har vi dessuten ferske erfaringer med samarbeid med Sanitetsbataljonen. Det har vært fellesøvelser mellom studenter, våre ansatte og militæret på skadestedsledelse og traumehåndtering.

God idé med dobbeltkompetanse

Dekan Svineng mener at helsepersonellmangelen fremtvinger et skifte der samfunnet i større grad må ha personer med dobbeltkompetanse, i stedet for å ha to personer med hver sin kompetanse.

– Helsevesenet og Forsvaret står i dag i en konkurranse om personell, men det må vi unngå. Vi må heller samarbeide. I så måte er dobbeltkompetanse viktig for beredskapen.

Hun legger til at det nå er ekstra viktig å utdanne nok helsepersonell i Norge siden Forsvaret baserer seg på å mobilisere personell fra det sivile i tilfelle krig eller en annen stor krise.

– De som da har kombinasjonen som en grønn-hvit utdanning gir, vil raskere kunne bidra inn i det militære og på den måten bidra til en mer robust beredskap.

Departementene: – Et spennende initiativ

Sykepleien har sendt leserinnlegget til alle de tre aktuelle departementene og spurt hva de synes om forslaget. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland svarer skriftlig på vegne av hele regjeringen: 

– Dette er et spennende initiativ, blant annet med tanke på å øke rekrutteringen til helsefag. Det er bra å tenke nytt om hvordan vi kan få flere til å ønske seg en helsefaglig utdanning, for eksempel rekruttere flere gutter inn i en spennende og viktig karriere.

Vil ikke love noe i statsbudsjettet

– Hvem ser dere for dere kan finansiere en grønn-hvit utdanning?

– Statsbudsjettet for 2026 legges frem i oktober, og jeg kan ikke forskuttere hva som kommer der, skriver Aasland.

Hun minner om at universitetene og høyskolene hvert år tildeles penger gjennom rammetildelinger.

– UiT kan bruke midler de får tildelt innenfor denne rammen innenfor nye innretninger på sykepleierstudiet, og på den måten gjennomføre det de foreslår.

– Universitetene og høyskolene har stor frihet til å utvikle nye studier, og vi oppfordrer dem til å gjøre dette i tett kontakt med arbeidslivet, legger hun til. 

Ønsker utdanningene å gjøre tilpasninger i rammeplanen som det i dag ikke er åpning for, er det mulig å søke om dette.

– Opprettelsen av utdanninger som skal gjennomføres som en del av førstegangstjenesten, krever et samarbeid med Forsvaret. Spørsmål om hvordan Forsvaret stiller seg til dette initiativet, må stilles til Forsvaret eller Forsvarsdepartementet. 

Forsvaret ser ikke behov for egne tiltak

Pressevakt Emil Bremnes i Forsvarsdepartementet svarer at Forsvaret har god tilgang på sykepleiere gjennom etablerte rekrutteringsprosesser og ikke ser behov for egne tiltak rettet mot denne gruppen nå.

– Det mangler ikke sykepleiere i saniteten, medgir forbundsleder Larsen. 

Men hun minner om at de mangler i den sivile tjenesten, og da blir det et problem når Forsvaret skal kunne fungere i en krisesituasjon. 

De fire innleggsforfatterne nevner flere ting Forsvaret kan hente ut av en slik utdanning:

• Helsepersonell er kritisk for beredskap og mulighetene til å rekruttere andre yrkesgrupper til regionen.
• Forsvaret er avhengig av at det er attraktivt å bo og arbeide i Nord-Norge, og at det finnes en tilfredsstillende base av helsepersonell ved en mulig krigssituasjon.
• Det er en dobbelteffekt hvis det finnes sykepleiere som kan bidra til at den sivile helsetjenesten er bærekraftig, og at de også har en militær bakgrunn. 

Dekan Svineng sier til Sykepleien at UiT har begynt dialogen om utdanningen med ulike deler av Forsvaret, men at dette fortsatt er på et tidlig stadium.