Jordmor: Kvinner kan kvie seg for å oppsøke helsehjelp – frykter at de ikke klarer å betale regningen

Inne på det lille kontoret på Tøyen i Oslo tar jordmor Marit Stene Severinsen imot papirløse kvinner med ulike plager.

– Her snakker vi om alt fra prevensjon, forskjellige smerter og overgangsalder til problemer etter kjønnslemlestelse. Traumer og frykt er gjennomgående for mange, forteller hun.

Leter etter «stoppere»

Severinsen jobber som ansvarlig jordmor ved Helsesenteret for papirløse migranter. Stillingen hennes er delvis finansiert av Helsedirektoratet og Oslo kommune. 

Hun har lang erfaring med både kvinnehelse og migrasjonshelse. Tidligere har hun blant annet jobbet for å få på plass et tilbud om flerkulturell doula for fødende på sykehus. Hun har også vært ute i felt med Leger uten grenser. Nå er hun styremedlem der.

En av tingene hun jobber med, er å identifisere «stoppere» i systemet som gjør at papirløse kvinner ikke får riktig helsehjelp. 

– Kan oppdage potensielt dødelig sykdom tidligere

Et viktig helseforebyggende tiltak for papirløse kvinner i Norge mener hun hadde vært å åpne screeningprogrammene for denne gruppen.

– Disse kvinnene er ikke en del av screeningprogrammet for brystkreft og livmorhalskreft. Vi møter kvinner som aldri har tatt en celleprøve, sier Severinsen.

Mennesker uten lovlig opphold i Norge har rett på livreddende og nødvendig og akutt behandling som ikke kan vente. Men de har ikke rett på forebyggende helsehjelp eller fastlege.

Marit Stene Severinsen peker på at både livmorhalscytologi og mammografi er billige og lite invasive undersøkelser som er en viktig del av folkehelsa.

– Undersøkelsene kan potensielt spare samfunnet for større utgifter senere. Aller viktigst er det selvsagt at screening kan oppdage potensielt dødelig sykdom på et tidlig tidspunkt, slik at prognosen for den enkelte kvinne blir best mulig.

Lærer kvinner å undersøke egne bryster

– Jeg tilbyr alle som kommer hit, celleprøve og lærer bort selvundersøkelse av brystene, sier Severinsen.

De gravide er hun og de andre frivillige ved helsesenteret ekstra oppmerksomme på:

– Når kvinner uten lovlig opphold blir gravide, forsøker vi å sette dem i kontakt med den helsestasjonen de tilhører ut fra adressen de bor på. Ofte får vi det til, men ikke alltid, sier hun.

Papirløse gravide oppsøker hjelp sent

Sykepleier Frode Eick har i forbindelse med sin doktorgrad forsket på papirløse gravide kvinner. Han jobber ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo, og vil etter planen forsvare sin avhandling før sommeren.

Eick har sett på dem som bruker helsesentrene for papirløse i Bergen og Oslo og Allmennlegevakta i Oslo, og sammenliknet svangerskapsutfall med andre gravide.

– Funnene viser foreløpig at papirløse gravide kvinner oppsøker helsesentrene for svangerskapshjelp sent i graviditeten og er mer alvorlig syke enn andre gravide når de tar kontakt med legevakta, sier han.

Frode Eick har tidligere jobbet som helsefaglig ansvarlig og leder ved Helsesenter for papirløse migranter i Oslo.

Ikke overrasket over gravid-funn

Marit Stene Severinsen er ikke overrasket over funnene Eick viser til.

– Det er bra at dette blir forsket på, mener hun:

– Både jeg og jordmødrene som jobber frivillig her på helsesenteret, ser at mange av disse kvinnene lever i en veldig sårbar situasjon. De fleste har lite penger og kan kvie seg for å oppsøke helsehjelp i frykt for å få en regning de ikke kan betale, sier hun og tilføyer:

– Noen kan også være redde for å oppgi identiteten sin fordi de frykter for hva som da vil skje med dem.

Må betale for fødsel – om man har råd

Så lenge man befinner seg i Norge, har papirløse gravide rett til helsehjelp før, under og etter fødselen, til å føde på sykehus, og de har rett til abort.

I informasjon på for eksempel helsenorge.no presiseres dette når det kommer til betaling:

«Du må selv betale for fødselen dersom du har råd til det. Hvis du ikke kan betale, vil helsetjenesten dekke utgiftene,» står det videre.

Helsesenteret har ved flere anledninger gjentatt bekymringen omkring papirløses reelle tilgang til helsetjenester, senest under forarbeidene til NOU-en om kvinnehelse, som kom i 2023.

Et av tiltakene kvinnehelseutvalget anbefaler, er at papirløse gravide gis en eksplisitt rett til helsetjenester i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel. Og at det skal være gratis.

Ikke alle bor i Oslo eller Bergen

Helsesenteret kan hjelpe til slik at helsetjenesten tar regningen dersom den papirløse har fått med seg en faktura de ikke har mulighet til å betale.

– Mange av de gravide er redde for at de likevel skal få en regning eller at det skal bli problemer.

Severinsen peker også på at det ikke er alle som har mulighet for å oppsøke helsesenteret for papirløse i Oslo eller Bergen.

– Også papirløse migranter bor spredt i vårt langstrakte land, sier hun.

– Vi jobber mye med å informere både primær- og spesialisthelsetjenesten om hvilke rettigheter de papirløse har. Oppfordringen er å ta kontakt med oss om det kommer en gravid, papirløs kvinne og dere ikke vet hvordan situasjonen skal løses, sier Stene Severinsen.

HOD: Vurderer lovfestet gratis abort – uavhengig av oppholdsstatus

Karl Kristian Bekeng er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. 

– Vi har ingen planer om å gjøre endringer i helserettighetene til personer uten fast og lovlig opphold i Norge, men departementet vil vurdere abortutvalgets forslag om å lovfeste gratis helsehjelp i forbindelse med abort, uavhengig av oppholdsstatus, skriver han i en e-post til Sykepleien.

Forslaget er på høring sammen med de andre forslagene fra utvalget.

HPV-hjemmetest til papirløse?

På spørsmål om det er aktuelt å inkludere papirløse i screeningprogrammer, viser Bekeng til at å tilby HPV hjemmetest for papirløse er drøftet med Kreftregisteret.

Han viser til at det i dag innføres HPV-hjemmetest via Kreftregisteret til definerte grupper av kvinner. Uavhengige aktører som for eksempel Sex og Samfunn, Gatehospitalet og Velferdsetaten for rus i Oslo kommune er allerede planlagt inkludert i prosjektet for HPV-hjemmetest.

– Å inkludere Helsesenter for papirløse migranter er drøftet med Kreftregisteret, som stiller seg positive til dette. Det må da jobbes for å finne løsninger for hvordan kvinner med positiv HPV-hjemmetest skal få videre oppfølging utover det Helsesenter for papirløse migranter kan tilby, svarer han.

– Kvinnehelseutvalget anbefaler eksplisitt rett for gravide papirløse til helsetjenester i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette tilbudet skal være gratis. Hva skjer videre med dette forslaget?

– Kvinnehelseutvalget hadde en rekke forslag til tiltak. Departementet følger nå opp rapporten med en ny strategi for kvinners helse som kommer i 2024, sier Bekeng.

Turte ikke komme

Helse- og omsorgsdepartementet etterspurte før jul i fjor hvilke erfaringer ulike helseaktører har når det gjelder rettighetene til migranter uten fast opphold.

Bakgrunnen er et representantforslag fra Stortinget om helsehjelp til papirløse.

Fristen for å svare HOD på dette gikk ut i slutten av januar i år. 

Helsesenteret for papirløse migranter kommer med noen konkrete eksempler fra sin arbeidshverdag i sitt svarbrev. Helsesenteret skriver:

«Gravid kvinne hadde komplikasjoner i svangerskapet og skulle få oppfølging på sykehuset. Hun fikk faktura ved første konsultasjon og turte dermed ikke komme på neste avtale. Ved neste åpne klinikkdag på Helsesenteret for papirløse hadde tilstanden utviklet seg, og kvinnen måtte legges inn på sykehus.»

«En pasient hadde store tannsmerter. Helsesenteret hadde ikke tilgjengelig tannlege denne dagen, og pasienten fikk tilbud om smertestillende i påvente av akutthjelp dagen etter. Personen gikk da ut i Helsesenterets bakgård og fikk hjelp av en venn til å trekke ut tannen.»

Anbefaler frikode

Helsesenteret peker på at de ansatte må bruke mye tid både på å koordinere helsetjenester og på å informere helsepersonell om papirløses helserettigheter, og de beskriver at de kjemper for at pasientene skal få den helsehjelpen de har rett på. 

«Dette betyr at vi kan anta at papirløse generelt ikke får helsehjelpen de har krav på i dag, og dette rammer trolig de papirløse som ikke har kontakt med helsesentrene hardest», er beskjeden til Helse- og omsorgsdepartementet. 

Deres anbefaling er blant annet at det må opprettes en frikode som gir fastleger anledning til å ta imot papirløse pasienter og få refusjon – og at dette er spesielt viktig og nødvendig for barn. Tilgangen til tannhelsetjenester mener de bør bedres.

Spurte sykepleierne

Faggruppen for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie i NSF gjorde en spørreundersøkelse blant sine medlemmer og annet helsepersonell og ansatte i frivillig sektor i sitt nettverk før de svarte Helse- og omsorgsdepartementet. 

I sitt høringssvar skriver de blant annet:

«Erfaringene vi har innhentet tyder på at det råder mye usikkerhet blant helsepersonell om hva som er regelverket og hvilke rettigheter personer uten fast opphold har til helsetjenester. Lovverket er lite kjent, og det er uklarhet om hvor man kan henvende seg for å få informasjon. Dette fører til ulik praksis og setter helsepersonell i en utfordrende situasjon.»

Videre skriver de:

«Helsepersonell har ofte lite kunnskap om regelverket. Det er vilkårlig om en får svar på henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Det er også vilkårlig om pasienten får helsehjelp og egenandel/regning eller blir avvist. Det er utfordrende å finne informasjon om hva som er retningslinjer og hvem kan hjelpe.»

Legeforeningen: Altruisme og dugnad

«Legeforeningen mener dagens praksis er mangelfull og fører til helsetap hos mennesker uten fast opphold i landet», skriver Legeforeningen sitt høringssvar.

Videre beskriver de at helsehjelpen til denne gruppen er tilfeldig, dårlig organisert og at helsepersonell synes det er vanskelig å håndtere formuleringen om retten til «helt nødvendig helsehjelp som ikke kan vente».

Legeforeningen skriver videre at helsehjelp til sårbare grupper ikke kan basere seg på dugnadsarbeid og altruisme, slik de mener det er i dag. 

Samlet sykepleiere, leger og psykologer

I 2020 tilsluttet både Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen og Norsk Psykologforening seg et opprop som gikk på papirløses rett til helsehjelp. 

I oppropet sto de sammen om ordlyden i blant annet disse punktene:

• «Vår yrkesetikk krever at vi som helsepersonell skal ivareta pasientens interesser og integritet og behandle pasienten med omsorg og respekt, uansett hvem pasienten er."
• "Rett til helsetjenester må ta utgangspunkt i individets medisinske og psykologiske behov – ikke innvandringsregulerende hensyn. Vi oppfordrer norske myndigheter til å gi papirløse reell tilgang til helsehjelp, basert på helsefaglige vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper.»