Historisk dom: Pasient dømt til fengsel for rasisme mot sykepleiere

Tiltalte ble idømt 120 dagers fengsel, hvorav 30 dager er betinget og fradrag for to dager i varetekt.

I dommen står det at tiltaltes forklaring er lagt til side, fordi det finnes ti ulike vitnebeskrivelser av tiltalen.

Pasienten ble dømt for til sammen 13 straffbare forhold, blant annet for hatefulle ytringer i andres nærvær. Vedkommende ble også dømt for hensynsløs atferd, her ble straffen skjerpet på grunn av det rasistiske innholdet.

Dommen omfatter en rekke andre forhold som trusler mot vektere og kasting av urinposer mot politiet.

Dette er tiltalte dømt for å ha sagt:

Diskriminerende og hatefulle ytringer

Sykepleieren ble også kalt «jævla neger» og «jævla svarting». Ved en annen anledning ropte tiltalte til en annen sykepleier: «Din jævla neger, kom tilbake der du kommer fra» og «deg skal jeg ta, din negersomalier».

Sykepleien velger å skrive det som er sagt for å tydeliggjøre hvor retten setter ned foten og dømmer folk for rasistiske utsagn.

I dommen står det: 

«Det er ikke tvil om at utsagnene mot sykepleieren var diskriminerende og hatefulle ettersom ytringene forhånet sykepleieren på grunn av hans hudfarge og nasjonale/etniske opprinnelse.»

Første gang

Uttalelsene fra tiltalte omfattes av straffelovens paragraf 185, den såkalte rasismeparagrafen. Det er første gang en pasient dømmes på dette grunnlaget i en norsk rett, etter hva Sykepleien erfarer.

Siden ytringene ikke ble fremsatt offentlig reduseres strafferammen fra tre til ett års fengsel, står det i dommen. Retten mener at den riktige reaksjonen på dette forholdet er at det ilegges en bot. Men fordi tiltalte også dømmes til betinget fengsel for en rekke andre forhold, legger de til 15 dagers fengsel for brudd på rasismeparagrafen.

Grov personsjikane

Vedkommende dømmes til 45 dagers fengsel for grov personsjikane basert på to av sykepleiernes hudfarge og etniske opprinnelse. Utsagnene omfattet trusler om fysiske integritetskrenkelser og kasting av gjenstander og mat.

Straffen reduseres noe fordi to sykepleiere ved Ullern helsehus mente at plasseringen av den tiltalte på demensavdelingen var uegnet og utilstrekkelig ut fra de behovene for helsehjelp den tiltalte pasienten har. Tiltalte er i følge retten tilregnelig og lever ikke med demens.

Skapte frykt

Fordi tiltalte sitter i rullestol anser retten at vedkommende ikke kan gjennomføre truslene han har fremsatt. Men det begrenser ikke den frykten tiltalte har skapt for dem som har hørt hva han har sagt.

Tiltaltes advokat, Arne Petter Byre Sandvik, vil ikke kommentere dommen til Sykepleien.

Dommeren i saken, Christian Fredrik Thronsen og de to meddommerne har avsagt en enstemmig dom.

Opplærende effekt

Leder av Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton de Leon, sier til Sykepleien at denne dommen skaper presedens.

– Dommen kommer til å ha en oppdragende og opplærende effekt, mener de Leon.

Han mener at arbeidsgivere nå har fått et juridisk dokument de kan bruke for å støtte sine ansatte som utsettes for rasisme i helsevesenet.

– Vi må slutte å bagatellisere rasisme i arbeidslivet, denne dommen gir økt rettssikkerhet for alle i helsevesenet og andre bransjer, sier de Leon.

– Sykepleiere har jo et dilemma i forhold til taushetsplikt, hvordan løser man det?

– Dokumentasjon er viktig. Man må filme, ta opp lyd eller ha vitner i slike saker, om man skal vinne dem i rettsapparatet.

Han understreker at du har rett til å ta opp en samtale du selv er en del av. 

– Det er også viktig å huske på at man ikke alltid må gå til retten med slike saker, nå kan vi bruke denne dommen som et verktøy overfor de som ikke forstår at dette er straffbart. 

De Leon mener at sykepleiere kan si til pårørende og pasienter:

– Er du klar over at det du sier til meg nå er straffbart, du kan få fengsel for dette? 

Det vil ha en effekt, mener de Leon.

Må kunne føle seg trygge på jobb

Jonas Debesay, som er professor i migrasjon og helsetjenester ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA) ved OsloMet, reagerer slik på dommen:

– Dommen er et viktig signal til helseinstitusjoner om at diskriminerende atferd og hatytringer ikke er akseptabelt,, selv om det kommer fra personer som utviser dårlig dømmekraft og er generelt ukritiske, sier Debesay, som også er assisterende redaktør i Sykepleien Forskning.

– Slik atferd er rett og slett lovstridig og bør håndteres som et alvorlig arbeidsmiljøproblem. Grove tilfeller som vi ser i denne dommen, må anmeldes. Dette fratar selvfølgelig ikke ledere ansvaret de har i å legge til rette for et inkluderende arbeidsmiljø. 

Debesay sier det jobber etter hvert mange personer med minoritetsetnisk bakgrunn i helsevesenet. De må kunne føles seg trygge når de er på jobb.