Polske innvandrere har dårligere helse enn norske innbyggere

«Justert for alder, utdanning og inntekt var oddsen for å ha drukket alkohol lavere i alle innvandrergruppene enn i befolkningen for øvrig, med unntak av polske menn», står det i Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016, som kom i 2019. Men polske kvinner drikker mindre enn sine norske medsøstre.

Tallene derfra viser også at 44 prosent av polske menn og 29,4 prosent av polske kvinner i Norge røyker. For befolkningen for øvrig er prosentandelen rundt 21,4 prosent for begge kjønn.

Mer angst og depresjon

Levekårsundersøkelsen viser også at polske innvandrere oftere lider av depresjon og/eller angst enn norske innbyggere.

For polske menn, ligger det på nær 9 prosent, og for polske kvinner er det omtrent 12 prosent.

Enkelte andre innvandrergrupper ligger høyere her, men de tilsvarende tallene for befolkningen for øvrig, er 3 prosent for menn og 6 prosent for kvinner.

Da Folkehelseinstituttet arrangerte et møte om polakkers psykiske helse høsten 2021, ble følgende mulige årsaker til dette oppgitt:

• Språkbarrierer, manglende norsk- og/eller engelskkunnskaper 
• Diskriminering 
• Dårlige levekår 
• Ensomhet, isolasjon 
• Separasjon fra familien, ektefelle og barn
• Kulturforskjeller
• Arbeid under sine kvalifikasjoner, nedadgående profesjonell mobilitet

D-nummer gir ingen fastlege eller bank-ID

Innvandrerbefolkningen som er med i Levekårsundersøkelsen, er bosatt og har fødselsnummer. Men i Norge har vi også polakker som ikke regnes som bosatte. Det kan for eksempel være sesongarbeidere, arbeidsinnvandrere med ulike kortvarige arbeidsforhold, eller pendlere som jobber rotasjon med noen måneder i Norge og noen måneder i Polen.

Disse har d-nummer i stedet for fødselsnummer.

Mange har hatt d-nummer i flere år, selv om kravet til fødselsnummer er at man jobber og er fast bosatt i Norge i mer enn seks måneder. Men noen full oversikt over hvor mange polakker det gjelder, har Skatteetaten ikke kunnet gi Sykepleien.

Tallet vi får derfra, viser hvor mange polske personer som hadde d-nummer og skattet til Norge i 2011 og i 2021. Det var nesten 20 000. Men tallene sier ingenting om de skattet til Norge i årene mellom disse, understrekes det fra Skatteetaten.

– Større risiko for å bli bostedsløse

Mari Seilskjær, rådgiver i Kirkens Bymisjon, kjenner til at folk har vært 10–15 år i Norge uten å ha fått fødselsnummer.

– Personer med d-nummer havner på utsiden av viktige deler av velferdssystemet og har derfor større risiko for å bli bostedsløse, noen er også akutt bostedsløse, sier hun.

Bare i Oslo er det for tiden mellom 250 og 300 akutt bostedsløse EU-migranter.

– Hva bør sykepleiere vite om dem med d-nummer?

– At det offentlige har et større ansvar enn de tar innover seg. Det er komplekse rettighetsspørsmål, men det er viktig å være klar over at også mange migranter med d-nummer har en del sosiale rettigheter i Norge. Det er rett og slett feil å si at det offentlige ikke har noe ansvar for personer som ikke bor her fast, sier Seilskjær og legger til:

– Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle arbeidsinnvandrere har fastlege. I slike situasjoner må andre aktører ta ansvar for å gi sykemelding og dokumentere for eksempel yrkesskade eller arbeidsulykker.

To hovedutfordringer hos de vanskeligst stilte

Joanna Leks er sosialarbeider ved Kirkens Bymisjon i Oslo, i et team som jobber med fattige tilreisende. De polakkene hun møter i jobben sin er hovedsakelig menn. Mange er hjemløse, arbeidsledige og med d-nummer i stedet for personnummer. 

Slik hun ser det, er det to hovedutfordringer rundt helsa deres: D-nummer og alkoholmisbruk.

– De med d-nummer har begrensede rettigheter rundt helse- og sosialhjelp. Mange av dem jeg møter sliter med alkoholavhengighet. De blir skrevet ut fra avrusning til ingenting. Det blir en ond sirkel. Mens de med personnummer får oppfølging når de skrives ut, forklarer hun.

Det bekrefter sykepleier Carl Aamodt ved seksjon rusakuttmottak og avgiftning på Aker sykehus i Oslo.

– De med d-nummer har vi ingen mulighet til å henvise videre. Men vi strekker øyeblikkelig hjelp-begrepet langt og skriver ingen ut mot sin vilje. Vi gir dem Valium mot abstinensene og seponerer det til de skrives ut etter fem til sju dager.

En søndag han han var på vakt nylig, var fire av elleve pasienter fra Polen.

– Vi har omtrent 20 polakker som er gjengangere og som bor kummerlig i brakker eller hos venner og jobber som håndverkere. De lever utrolig vanskelige liv og de er vanskelige å hjelpe, men vi gjør så godt vi kan, sier Aamodt.

– Får de med d-nummer sykmeldinger fra legevakt og akuttmottak, hvis de trenger det?

– Ja, men problemet er at de ikke blir fulgt opp av Nav, sier Leks og forklarer at siden de ikke har personnummer og bank-ID, blir sykmeldingen skrevet på papir i stedet for at det hele går elektronisk. 

– Da blir det bare kaos. De får nesten aldri de sykepengene de har krav på. Det blir masse styr og vi ringer mange ganger for dem til Nav for å purre, uten at noe skjer.

Joanna Leks forteller at under koronaperioden klarte Nav å omstille seg. 

– Da fikk de med d-nummer lett tilgang til Nav. Men nå er vi tilbake til at det er vanskelig igjen.

Hun synes det tar på å jobbe med mennesker som ikke får den hjelpen de har krav på.

– Det går ut over den psykiske helsa deres. De blir frustrerte og deprimerte, og det påvirker også meg som sosialarbeider. Jeg strever og kan ikke hjelpe. Det er vondt å se på at folk har det så tøft bare fordi systemet rundt d-nummer er så dumt.

– Polakkene er de nye pakistanerne

– Polske innvandrere er ikke så midlertidige som vi har trodd. De fleste som kom etter 2004, er her fremdeles, så de kommer nok til å bli i landet akkurat som pakistanerne gjorde på 70-tallet, tror Zoja Ghimire.

Ghimire jobber hos stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet (Mia) i Oslo og kommer selv fra Polen.

Hun har en master i psykologi og er prosjektleder for «Polski Dialog», hvor polske innvandrere kan få hjelp til å navigere i det norske byråkratiet av tjenester. Hun er også medlem av Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse.

– Polakkene er de nye pakistanerne?

– Ja, det mener jeg!

– Hva bør sykepleiere gjøre når de får en polsk pasient?

– De bør bruke litt ekstra tid til å forklare hvordan det norske helsesystemet fungerer og hvor de kan finne mer informasjon.

Hun nevner spesielt at Helse-Norge har «Helsehjelp i Norge på 1-2-3» om grunnleggende helsehjelp. Her kan man velge ulike språk. 

– Jeg savner særlig at førstelinjetjenesten tar seg tid til å forklare om veien videre og hvilke behandlingsalternativer som finnes. Taushetsplikten er også viktig å informere om, samt at den også gjelder for tolken.