– Nå blir det lettere for sykepleiere å hjelpe papirløse

I ti år har sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold ved Oslomet arbeidet for å få inn i de internasjonale yrkesetiske retningslinjene at sykepleiere må yte helsehjelp til papirløse. Hun satt også i rådgivningsgruppen ved forrige revisjon av de yrkesetiske retningslinjene som kom i 2012, uten å få gehør.

Med på laget har hun hatt den tidligere lederen på Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, Frode Eick.

I år kom endringen

– Vi har sendt appeller der vi har argumentert med menneskerettighetene, trukket frem sosiale helsedeterminanter og nødvendigheten av å løfte de dårligst stilte i arbeidet for å bedre folkehelsen, sier Myhrvold.

Først i år ble de hørt, med god støtte fra Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund (NSF), og Berit Støre Brinchmann. Brinchmann var med i ekspertgruppen som utarbeidet de nye yrkesetiske retningslinjene til den internasjonale sykepleierorganisasjonen International Council of Nurses (ICN), hvor NSF er med.

– Dette er gledelig

I de nye yrkesetiske retningslinjene er det lagt til flere forhold som påvirker hva sykepleie skal ytes uavhengig av og vise respekt for. Blant annet er språk, juridisk og økonomisk status nytt, og «tro» (creed) fra 2012-versjonen av retningslinjene er erstattet av «religiøst eller åndelig livssyn» (religious or spiritual beliefs).

Det er særlig forholdet «legal» som Myhrvold er glad for, altså juridisk status. Det dekker ikke bare papirløse migranter, men også alle dem som utsettes for alvorlige menneskerettighetsbrudd, som for eksempel vilkårlig fengsling og tortur, samt dem som er statsløse.

– Dette er gledelig, for nå blir det lettere for sykepleiere å hjelpe papirløse! Det kan bidra til at sykepleiere opplever større trygghet når de møter papirløse migranter. Med yrkesetiske retningslinjer i ryggen har vi sterkere argumenter for helsehjelp til papirløse migranter eller andre pasientgrupper med usikker juridisk status, hevder hun.

Usikkerhet rundt lovligheten

Myhrvold har skrevet flere vitenskapelige artikler om papirløse migranters helse, sist i 2019. Sykepleien intervjuet henne i 2017 om noen av funnene hennes da vi møtte papirløse «Musa» fra Somalia som hadde vært i Norge i 20 år.

Hun erfarer at det fortsatt er stor usikkerhet relatert til «lovligheten» av å yte helsehjelp til papirløse i Norge. 

– Det ble slått fast at det ikke er ulovlig å yte humanitær assistanse som inkluderer helsehjelp til papirløse for ti år siden, gjennom et nytt femteledd i utlendingsloven §8, men fremdeles er noen sykepleiere usikre når de står overfor en pasient som mangler gyldig oppholdstillatelse, opplyser Myhrvold.

– Lovverket er tvetydig og motstridende

Myhrvold mener at lovverket på området er både tvetydig og motstridende, og forklarer:

– Rett til helsehjelp for papirløse migranter er egentlig ivaretatt i menneskerettsloven som blant annet understreker alles rett til å nyte godt av tjenester og livsvilkår som til sammen er nødvendig for å sikre høyest oppnåelig helsestandard.

Hun fortsetter:

– Men helsehjelp til papirløse migranter er i praksis begrenset til akutthjelp definert som rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente, i henhold til forskriften om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket.

Det betyr at mye faller i grenseland eller utenfor, blant annet psykisk helsehjelp. Fastleger får ikke refusjon når de behandler papirløse. Og hva hvis personen ikke har råd å betale egenandel på legevakten?

Myhrvold har tidligere intervjuet 90 papirløse hun rekrutterte via Helsesenter for papirløse migranter i Oslo. Ni av ti hadde så omfattende psykiske plager at de hadde behov for en diagnostisk evaluering og psykisk helsehjelp. Og de hadde svært dårlige levekår.

– Yrkesetiske retningslinjer er førende

– Hvordan kan en liten formulering i yrkesetiske retningslinjer øke muligheten til å gjøre noe, hvis det er juridisk usikkerhet knyttet til å gjøre det?

– Yrkesetiske retningslinjer er førende. Du har loven, men så har du som sykepleier også retningslinjer som for eksempel de yrkesetiske retningslinjene som skal veilede deg som sykepleier. Det styrker sykepleierne når det står at helsehjelp skal gis uavhengig av juridisk eller økonomisk status. Ingen ville vel drømme om ikke å følge for eksempel de faglige retningslinjene ved hjerte- og lungeredning?

– Har du et eksempel på når en sykepleier kan hjelpes av denne formuleringen i de yrkesetiske retningslinjene?

– Det kan bli lettere å argumentere for at en papirløs får ligge noen dager lenger på sykehus for å styrke ernæringsstatus eller la sår gro, slik vi jo også bør tenke når det gjelder hjemløse pasienter eller andre med svært usikker livssituasjon og vanskelige levekår.

Særlig betydning på samfunnsnivå

Men det er særlig på institusjons- og samfunnsnivå at Myhrvold tror dette vil få betydning:

– Sykepleiere er den største helseprofesjonsgruppen. Nå kan vi lettere argumentere for å fjerne de økonomiske hindrene for helsehjelp til papirløse migranter og enklere svare myndighetene hvis de ønsker å innskrenke rettigheter til helsehjelp for dem.

Myhrvold mener at arbeidet mot diskriminering av pasientgrupper og mot barrierer relatert til helsehjelp i større grad vil være et ansvar for sykepleiere som profesjonsgruppe.

– Da tenker jeg både på ulike institusjoner og samlet sett i vårt arbeid for likeverdige helsetjenester, noe som jo er et uttalt mål i Norge. 

Og så legger hun til et lite håp:

– Kanskje er vi nå et lite stykke nærmere i arbeidet for å gjøre helsesentrene for papirløse migranter i Norge overflødige?