fbpx Å være sykmeldt og blakk tærer på psyken Hopp til hovedinnhold

Å være sykmeldt og blakk tærer på psyken

Andrzej Gorecki har vært sykmeldt i to og en halv måned, men får ikke sykepenger. Han forstår ikke hvorfor.

Livet så lyst ut for polske Andrzej Gorecki (63) da han kom til Norge en maidag i 2018 for å jobbe i byggebransjen. 

Han hadde arbeidskontrakt og fast bopel utover seks måneder. Han fikk derfor raskt fødselsnummer og alle formaliteter på plass. Da fikk han også fastlege, og med bank-ID blir det mulig å kommunisere med offentlige instanser elektronisk. 

Siden EU-utvidelsen i 2004 har det kommet 313 397 arbeidsinnvandrere til Norge. Den desidert største gruppen er personer fra Polen, og de fleste av dem er menn. Typiske yrker for dem er bygg- og anlegg, lager og transport.

Fakta
Polakker i Norge
  • Polakker er den desidert største innvandrergruppen i Norge.
  • 63 prosent av dem er menn. 
  • Den største innvandringsgrunnen deres er arbeid. 
  • Ved inngangen til 2023 var det 107 442 bosatte polske innvandrere i Norge.
  • I tillegg var det 35 831 personer fra Polen med d-nummer som skattet til Norge i 2022.
  • Totalt blir det 143 273 polakker i Norge i 2022.

Kilde: SSB og Skatteetaten

Må ha tolk

For to år siden fikk Andrzej Gorecki permanent opphold. Nå bor han i en sokkelleilighet i Bærum kommune. Håpet hans er at de tre barna hans på 16, 18 og 20 år kan komme til Norge etter hvert.

– Jeg forsøkte å lære meg norsk, men det var dyrt og grammatikken var så vanskelig så jeg ga opp, sier han på polsk til Sykepleien.

Zoja Ghimire oversetter og legger til:

– Det er bare flyktninger som får gratis norskkurs. Ikke arbeidsinnvandrere.

Ghimire jobber hos stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet (Mia) i Oslo og kommer selv fra Polen.

Hun har en master i psykologi og er prosjektleder for «Polski Dialog», hvor polske innvandrere kan få hjelp til å navigere i det norske byråkratiet av tjenester. Hun er også medlem av Helsedirektoratets fagråd for innvandrerhelse.

Andrzej Gorecki kontaktet henne like før jul fordi han ikke forsto hvorfor han ikke fikk sykepengene han mener han har krav på etter å ha vært sykmeldt siden oktober. Han trengte noen til å hjelpe seg med å kontakte Nav.

Bildet viser Andrzej Gorecki og Zoja Ghimire

Vond rygg etter fall fra stillas

Gorecki skadet seg etter at han falt tre-fire meter fra et stillas i 2020. Han slo ryggen så kraftig at han ble sykmeldt i åtte måneder. Det turte han ikke å melde som en arbeidsulykke fordi han var redd for å miste jobben. 

Han fikk ikke sykepenger for de siste to månedene fordi Nav mente han ikke var arbeidsufør.

Gorecki har ikke blitt ordentlig bra i ryggen siden da. Han måtte også ta opp et lån for å klare seg, og skal betale siste avdrag på det i mars.

23. oktober i høst ble han syk og ble sykmeldt av fastlegen dagen etter. Han hadde jobbet ute på en terrasse i åttende etasje siden juni.

– Vi fikk ingen arbeidsklær fra arbeidsgiver. Jeg frøs og følte meg dårlig. Ryggen ble verre igjen.

Han forsøkte å jobbe fire dager i november før han igjen ble sykemeldt. I mellomtiden har han blitt oppsagt på grunn av nedskjæringer i byggebransjen.

Arbeidsgiveren har fått teksten om Andrzej til gjennomlesing, men har ingen kommentarer.

Fakta
Arbeidsulykker og dødsfall på jobb er vanligere blant Øst-Europeere

En analyse av arbeidsulykker innsamlet ved Oslo skadelegevakt fra 1. november 2021 til 31. oktober 2022 viser høyest skaderisiko blant sysselsatte født i EU-land i Øst-Europa. Den er omtrent tre ganger så høy som for sysselsatte født i Norge:

  • De som var født i EU-land fra Øst-Europa hadde 86 skadetilfeller per 1000 sysselsatte per år. 
  • Blant dem født i Norge var tilsvarende tall 29 skadetilfeller per 1000 sysselsatte.
  • Personer med d-nummer hadde 75 skadetilfeller per 1000 sysselsatte.

Arbeidsskadedødsfall på landbasert arbeid er også vanligere i Norge for de som kommer fra EU-land i Øst-Europa. Tall fra 2016 viser 3,2 ganger høyere risiko for å dø i en arbeidsskadeulykke for arbeidstakere fra disse landene enn for arbeidstakere som er født i Norge.

Kilde: Arbeidstilsynets Kompass nr. 4, 2023 og Kompass nr. 1, 2018

Det strammer seg til

Når Sykepleien treffer Gorecki, har han vært sykmeldt i cirka to og en halv måned. I løpet av den perioden har han bare fått sykepenger for tre dager fra Nav. Fra arbeidsgiver har han fått for 15 dager av arbeidsgiverperioden, pluss lønn for fire dager som Zoja Ghimire hjalp ham å kreve for de dagene han var på jobb i november. 

Han har ingen sparekonto å ta av lenger og har brukt 90 000 kroner på kredittkortet som skal tilbakebetales snart. Nå har han bare 10 000 igjen av kredittrammen på kortet. Det rekker ikke engang til husleia.

bildet viser mat fra Polen

Nav tar ikke kontakt

Gorecki har mast på Nav flere ganger via Nav-portalen uten at noe har skjedd. Han mistenker at problemene kan skyldes at legen først skrev feil dato på sykmeldingen, men det er rettet opp.

– En kollega av meg kontaktet Nav den 14. desember og ba om et møte for meg med tolk. De skulle notere det i systemet sitt, men jeg har ennå ikke hørt noe, sier han den 11. januar.

– Blir stressa og lei meg

Gorecki merker at de økonomiske problemene tærer på den psykiske helsa.

– Alle ville nok kjent det i en liknende situasjon. Jeg er stressa og lei meg når regninger kommer og jeg ikke kan betale. Kanskje kommer det telefoner på et språk jeg ikke forstår. Hadde Nav bare betalt meg for en måned, hadde jeg kunnet betale det jeg skulle, sier han.

Når Sykepleien treffer ham, har han vært hos fysioterapeut med ryggen dagen før.

– Fysioterapeuten sa at jeg antakelig må opereres.

Gorecki har planer om å forbedre CV-en sin og søke jobber fremover, selv om han har vondt i ryggen.

– Jeg klarer å gjøre andre ting. For eksempel vil jeg klare å holde en gipsplate på 1,20 X 2,40 og skru den på plass. Noen kaller meg arbeidsnarkoman. Jeg kan gjerne jobbe 14-timersdager bare jeg får meg en jobb som ryggen klarer.

Bildet viser Andrzej Gorecki

Siste nytt

To dager etter intervjuet har Nav svart etter at Zoja Ghimire og fagforeningen til Gorecki har tatt kontakt på nytt. Nav skriver at de trenger ny inntektsmelding fra arbeidsgiver med riktige datoer for sykefraværet.

– Men det står ingenting om hvem som har ansvaret for å innhente inntektsopplysningene i denne situasjonen. De bare kaster ballen tilbake til Andrzej, sier Ghimire og fortsetter:

– Hvorfor ligger hele byrden på en sykmeldt arbeidstaker som i utgangspunktet er dårlig stilt i møte med systemet og en arbeidsgiver som ikke har gjort plikten sin, slik Andrzej forteller? Det er langt fra likeverdige tjenester som vi ønsker å ha i Norge.

Dette svarer Nav

Etter at Sykepleien sender spørsmål til Nav om saken til Andrzej Gorecki, bruker Nav et par dager på å finne svarene. 

Nav hadde lagt til grunn at Gorecki var friskmeldt fra den 13. november da han jobbet i fire dager. Han fikk derfor kun utbetalt sykepenger frem til 12. november. 

– Når det likevel har kommet søknader om sykepenger etter dette, burde NAV undersøkt om opplysningene han ga var riktige, innrømmer Heidi Kvaal Djupvik, avdelingsdirektør ved Nav Arbeid og ytelser i Tønsberg og Skien.

– Fikk dere ikke sykmeldingen?

– Nav har fått både sykmelding og videre søknad om sykepenger etter den 12. november. Da vi fikk den videre søknaden om sykepenger, skulle vi undersøkt med Gorecki om forrige søknad var korrekt utfylt. Dette ble dessverre ikke gjort. Nav har nå hentet inn de nødvendige opplysningene fra arbeidsgiver og Gorecki får utbetalt videre sykepenger i morgen. Han har fått informasjon om dette.

– Hvorfor fikk ikke Gorecki noen respons på ønsket om møtet med tolk?

– Nav Bærum beklager at det har tatt tid å få til et møte med tolk. De håper å få det til denne uken, og tar kontakt med ham for å avtale et tidspunkt som passer, sier Djupvik.

Zoja Ghimire er ikke så veldig imponert:

– Sykepleiens kontakt med Nav har tydeligvis hjulpet til å få saken videre. Men det hele er egentlig trist og oppsiktsvekkende. Ut fra det jeg har undersøkt, har Andrzej gjort alt riktig. Det er arbeidsgiveren og Nav som har gjort feil, men konsekvensene av feilene er det den sykmeldte som har måttet bære.

– Typisk eksempel

Bildet viser Zoja Ghimire

Zoja Ghimire sier dette er et typisk eksempel på saker polakker kommer til henne med. 

– De kommer når de får problemer med helsa og jobben og ikke klarer å navigere i Nav-systemet.

Sakene hun hjelper til med, handler ofte om at arbeidsgivere bestrider sykmeldingen, eller som her, at noe ikke stemmer med sykmeldingen.

Språkproblemer, begrenset datakunnskap og dårlig kjennskap til norsk forvaltning og regler rundt sykefravær og sykepenger kompliserer det hele for utlendinger som jobber i landet.

– Det er også veldig typisk at Nav eller arbeidsgiver skylder på andre når noe ikke stemmer i dokumentasjonen som kreves for å få sykepenger, sier hun og legger til:

– Mange polakker står uten sikkerhetsnett her og tør ikke si ifra fordi de er redde for å miste jobben. Det er ikke så vanlig å være fagorganisert i Polen. De organiserer seg derfor ikke alltid når de kommer til Norge og får jobb.

Hinket rundt åtte måneder uten inntekt

En av de verste sakene Zoja Ghimire har vært borti, er det som skjedde med Lukasz Krawczyk.

– Han var gulvlegger hos et norsk firma, men hadde brukket beinet og måtte opereres. Likevel bestred arbeidsgiveren sykmeldingen og nektet å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, sier hun.

Nav begynte å undersøke saken og sykepengene ble derfor ikke utbetalt. Ghimire hjalp Krawczyk til å søke om Nav kunne dekke sykepengene i arbeidsgiverperioden. 

– Arbeidsgiveren brukte lang tid på å sende inntektsopplysningene. Deretter brukte Nav så lang tid på å behandle saken at Lukasz Krawczyk måtte vente i åtte måneder før han fikk sykepenger, sier Ghimire.

Saken fikk ingen konsekvenser for arbeidsgiveren.

Bildet viser Lukasz Krawczyk

– Mange opplever utfordringer med å få det de har krav på fra Nav når de er syke, som oftest fordi arbeidsgiver ikke sender nødvendig informasjon til Nav, eller fordi arbeidsgiver bestrider sykmeldingen. Det fører til at arbeidstakerne bare blir sykere. Det er en stor psykisk belastning å være blakk over lengre tid, sier Ghimire.

– En form for lønnstyveri

I Bygningsarbeidernes fagforening har leder Harald Braathen erfart at siden Nav for noen år siden holdt kurs for arbeidsgivere der de fortalte om mulighetene til å bestride sykmeldinger, har det blitt stadig mer populært å gjøre det. 

Han ser at medlemmer som er arbeidsinnvandrere eller jobber i rotasjon med noen måneder på jobb og noen måneder i hjemlandet, er særlig utsatt for dette. 

– Jeg har ingen tall å vise til, men tilbakemeldingene vi får, tyder på at det nærmest er blitt en rutine i enkelte firmaer å bestride sykmeldingen. På den måten uthules hele sykelønnsordningen. Dette er en form for lønnstyveri som denne gruppen blir særlig utsatt for, sier fagforeningslederen. 

bildet viser Harald Braathen
Fakta
Regler for bestridelse av sykmelding
  • Arbeidsgiver må vurdere om retten til sykepenger er oppfylt i arbeidsgiverperioden. 
  • Arbeidsgiver har ikke innsyn i de medisinske opplysningene i en sykmelding. 
  • Hvis arbeidsgiver har grunn til å tro at sykmelding ikke skyldes egen sykdom eller skade, kan de la være å utbetale sykepenger, og henvise den sykmeldte til Nav. 
  • Hvis også Nav vurderer at retten til å få utbetalt sykepenger ikke er oppfylt, vil heller ikke Nav utbetale sykepenger. 
  • Den sykmeldte kan da klage på avslaget.

– Blir desperate uten inntekt

Også Natasza Bogacz ved senter for utenlandske arbeidstakere hos Arbeidstilsynet bekrefter økningen i saker, både for sykepenger som ikke blir utbetalt, og at arbeidsgiver bestrider sykmelding. 

Hun har tidligere jobbet i Caritas (den katolske kirkes nødhjelpsorganisasjon) som de siste to årene har registrert 350 saker om lønnstyveri.

I Arbeidstilsynet har vi har ingen tall på dette, men jeg jobber i førstelinje i skranken og ser der at mange kommer med denne problematikken.

– Hvilke helsemessige konsekvenser får dette for arbeidstakerne?

– Å bli behandlet på en dårlig måte og ha en følelse av urettferdighet og så plutselig sitte uten inntekt med dårlig helse, fører åpenbart til veldig store psykiske påkjenninger, sier Bogacz og legger til:

– Noen ser seg nødt til å jobbe svart mens de er syke fordi de blir desperate uten inntekt. Jeg har faktisk møtt folk som gikk med krykker på jobb med stort hovent kne for å male.

BIldet viser Natasza Bogacz

Vil fjerne retten til å bestride

Harald Braathen synes det er merkelig at det i det hele tatt er mulig at arbeidsgiver kan overprøve fastlegenes eller annen medisinskfaglig vurdering.

– Det finnes ingen begrensninger i det hele tatt på hvordan eller hvorfor denne retten til arbeidsgiver kan praktiseres. Det finnes ingen regler rundt det, annet enn at arbeidsgiver kan mistenke at sykmeldingen ikke er reell, sier han.

Bygningsarbeidernes fagforening er en del av Fellesforbundet. I 2023 løftet de saken på agendaen overfor politikerne, siden dette er et problem i flere bransjer.

– Vi møtte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna like før jul og ba om at denne retten til arbeidsgiver fjernes. Hun lovte å se på det, sier Braathen.

Departementet har bedt Nav om en vurdering av mulige årsaker til en eventuell økning i antall bestridelser, og om enkelte bransjer har større andel bestridelser enn andre. Nav har foreløpig ikke svart på dette.

bildet viser Ellen Bakken

Erfaring fra migrasjonssenteret

– At arbeidsgiver bestrider sykmelding, opplever vi ofte, sier Aleksandra Czech-Havnerås.

Hun er også fra Polen og jobber som daglig leder ved migrasjonssenteret til Frelsesarmeen i Oslo. Der hjelper hun mange med å få orden i sykepengesaker som har stoppet opp i systemet.

– 90 prosent av dem som kommer hit med problemer med Nav, har også et rusmiddelproblem, og samtlige jobber i byggebransjen, sier hun.

Hennes erfaring er også at arbeidsgivere ikke sender inntektsmelding eller oppfølgingsplan til Nav, og at ting stopper opp på grunn av det.

Skjerpet vurdering

– Nav foretar en skjerpet vurdering av sykdomsvilkåret hvis det foreligger forhold som kan trekke arbeidsuførheten i tvil, forklarer Heidi Kvaal Djupvik, Avdelingsdirektør, Nav Arbeid og ytelser Tønsberg og Skien.

 Det betyr at Nav vurderer dokumentasjonen opp mot lovens vilkår ekstra nøye, i stedet for at de normalt automatisk legger legens sykmelding til grunn. 

– Resultatet av en skjerpet vurdering er dermed at saken blir vurdert ekstra grundig mot lovens vilkår, ikke at det settes en høyere terskel for sykepengeretten, hevder hun og fortsetter:

– Er bestridelsen fra arbeidsgiver ikke begrunnet eller begrunnet i usaklige forhold, vil Nav normalt ikke foreta en skjerpet vurdering. Det foreligger da ikke noen forhold som kan trekke arbeidsuførheten i tvil, og Nav vil som hovedregel legge sykmeldingen fra legen til grunn.

– Nav er ikke flinke til å ta kontakt med arbeidstaker

Fagforeningsleder Harald Braathen mener Nav har for lang saksbehandlingstid.

– Sykepengene stoppes over flere måneder, noe som får enorme konsekvenser for arbeidstakerne. Nav er ikke flinke til å ta kontakt med arbeidstaker, sier han.

– Hva kan arbeidstakerne gjøre når arbeidsgiver bestrider sykmeldingen?

– Hvis Nav ikke tar kontakt, må de kontakte Nav sjøl. Det er ikke alle som klarer å være så fremsynte. De er kanskje ikke klar over muligheten, heller. Noen har tatt kontakt med oss og da har vi hjulpet, sier Braathen.

Avdelingsdirektør Heidi Kvaal Djupvik hos Nav har full forståelse for at det kan få store konsekvenser dersom saksbehandlingstiden blir lang.

– Vi har i en tid hatt mange saker til behandling på området, slik at saksbehandlingstiden har vært høyere enn vi ønsker. Men vi jobber med å få den ned, sier hun.

Djupvik påpeker at arbeidstakeren alltid gis muligheten til å uttale seg og imøtegå arbeidsgivers påstander, dersom bestridelsen fra arbeidsgiver er begrunnet på en slik måte at arbeidsuførheten kan trekkes i tvil. I tillegg innhentes i hovedsak alltid journalnotater fra legen. 

– Opplysninger fra alle disse tre kildene vektes mot hverandre, men de medisinske opplysningene vektlegges mest, forsikrer hun.

bildet viser Aleksandra Czech-Havnerås

– Ikke bruk arbeidsgiver som tolk

Aleksandra Czech-Havnerås fra migrasjonssenteret mener sykepleiere som møter polakker i helsevesenet bør tenke spesielt på to ting:

– At ikke alle har fastlege og at de har rett til tolk. Hvis de kommer til legevakten etter en arbeidsulykke og arbeidsgiver følger med som tolk, forteller de ikke alltid sannheten fordi de er redde for å miste jobben. 

Czech-Havnerås kjenner til en arbeider som falt flere meter ned fra et usikret stillas. 

– Arbeidsgiver oversatte det til at han hoppet fra stigen og brakk beinet på grunn av det.

Hennes råd til sykepleiere er derfor soleklart:

– Ikke bruk arbeidsgiver som tolk!

Natasza Bogacz hos Arbeidstilsynet har også erfart at når sjefen tolker, kan skadeårsaken skjules. Hun frykter det kan bidra til underrapportering av arbeidsulykker for arbeidsinnvandrere.

– Dessuten risikerer man å få «nei takk» på spørsmål om sykmelding, sier hun.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse