Forsker om KI: – Altfor få i helsesektoren skjønner hva som er i ferd med å skje

– Helsepersonell må mer på ballen når det gjelder kunstig intelligens, oppfordrer Ishita Barua.

– I dag er det teknologer som har styringen, mens altfor få i helsesektoren skjønner hva som er i ferd med å skje.

Selv har hun tatt doktorgrad på bruk av kunstig intelligens (KI) innen medisin, nærmere bestemt som beslutningsstøtte ved screening for tykktarmskreft.

Men slike vitenskapelige avhandlinger har gjerne begrenset rekkevidde, og Barua mener KI og helse er noe som burde interessere og engasjere langt flere. Derfor har hun skrevet kronikker og nå også bok om tematikken.

Boka innledes med et sitat av Marie Curie. Den doble nobelprisvinneren tilhørte en annen tid, men sitatet er ifølge Barua tidløst: «Ingenting i livet er til for å bli fryktet, det er bare til for å bli forstått.»

Enkle oppgaver først

Meningene om KI er mange og spenner fra rene dommedagsprofetier til vidløftige visjoner om en vidunderlig ny verden.

Tittelen på Baruas bok – «Kunstig intelligens redder liv – AI er legenes nye superkrefter!» – indikerer at hun befinner seg i den optimistiske enden av skalaen.

– Mulighetene er enorme! sier hun da også til Sykepleien.

Samtidig advarer hun mot å forsøke å løpe før man kan gå.

– I helsevesenet kan vi ikke starte på toppen med å be KI om å foreta kliniske vurderinger som går på liv eller død, sier hun.

– Fallhøyden blir fort stor. Men dersom vi først løser enklere oppgaver, vil vi kunne bygge selvtillit og kunnskap. Det vil gjøre oss bedre skikket til gradvis å bruke KI for mer avanserte ting.

Rask gevinst

Barua tror helsesektoren først vil merke effekten av KI innen administrative heller enn pasientnære oppgaver. Hun viser til hvordan helsepersonell, og ikke minst sykepleiere, i dag utfører mye tidkrevende arbeid som KI kunne gjort vel så effektivt.

– Her kan gevinster hentes ut relativt raskt. Vi må se hva vi gjør i dag som tar mye tid, og hvordan teknologien kan avlaste oss.

Som eksempel trekker hun frem et prosjekt fra et nederlandsk sykehus. Tidligere ble alle pasientrom der vasket morgen og kveld og etter at noen var blitt utskrevet. Rutinen var innarbeidet, men neppe særlig ressurseffektiv. Et rom kunne for eksempel bli grundig vasket flere ganger uten at det var blitt brukt i mellomtiden. Så fikk de et KI-verktøy til å skjønne når og hvor på sykehuset det var reelt behov for vask.

– Det kan kanskje høres ut som et enkelt problem å bruke såpass avansert teknologi til, men jo flere og bedre variabler du putter inn, jo bedre resultat kan du hente ut. Ting blir fort komplisert, og da kan KI være nyttig.

Fra Eliza til GPT

30. november 2022 skjedde det noe som fylte mange med entusiasme, mens andre reagerte med engstelse og advarsler. Dette var nemlig dagen da tekstgeneratoren og språkmodellen ChatGPT ble lansert for allmenn bruk. Interessen var enorm, og tjenesten sprengte tidligere rekorder for spredning av digitale verktøy. Allerede i januar i 2023 hadde ChatGPT over hundre millioner brukere.

Kunstig intelligens (KI), eller artificial intelligence (AI) på engelsk, var langt fra noe nytt begrep. Det dukket første gang opp i forbindelse med en konferanse helt tilbake i 1956 og har siden blitt brukt og misbrukt i utallige sammenhenger. Også chatboter – altså dataprogram som simulerer samtaler med mennesker – hadde en lang forhistorie. Joseph Weizenbaum lanserte sin Eliza allerede 1960-tallet.

Innen fagmiljøer og forvaltning hadde dessuten KI vært relativt høyt oppe på agendaene de siste årene. I 2018 presenterte Teknologirådet en rapport om muligheter og utfordringer med KI. To år senere kom en nasjonal strategi for KI der det blant annet het at regjeringen ville «legge til rette for at Norge skal ha infrastruktur for KI i verdensklasse».

– For å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn i årene som kommer, må vi jobbe smartere og mer effektivt. Kunstig intelligens (KI) blir viktig for å få det til, uttalte daværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup i forbindelse med lanseringen av strategien.

Frislippet av ChatGPT gjorde likevel sitt til at fenomenet KI gjorde noen kraftige byks oppover i allmennhetens bevissthet og hverdag. Selv om vesentlige svakheter raskt ble påpekt – som at ChatGPT gjerne diktet opp personer og vitenskapelige kildehenvisninger på egen hånd – ble potensialet til KI vesentlig mer forståelig for langt flere i løpet av svært kort tid.

Andre kraftige verktøy som genererer både tekst, bilder og lyd, har blitt lansert på løpende bånd, og KI diskuteres opp og i mente i avisspalter, rapporter, utredninger, møterom og kantiner.

KIs definisjon av KI

Hva er så KI? Ifølge Store norske leksikon er det «informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent».

Wikipedia beskriver på sin side KI som «en teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons».

Når Sykepleien spør gratisversjonen av ChatGPT om en definisjon, svarer den at KI «refererer til en gren av datavitenskapen som handler om å utvikle datamaskiner og programvare som kan utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens».

Uansett om du snakker med optimister eller skeptikere, så er mantraet at KI vil kunne påvirke de fleste bransjer, ikke minst helsevesenet.

– Vi begynner å få verktøy som kan diagnostisere og foreslå behandling med større presisjonsnivå enn ved rene menneskelige vurderinger, sier Barua.

Hun viser blant annet til et KI-verktøy utviklet i USA som kan varsle leger om tidlige tegn på sepsis hos pasienten ved å analysere data fra journaler og monitorering. En større studie viste at verktøyet var i stand til å fange opp faretegn for sepsis seks timer raskere enn gjennomsnittet ved dagens praksis og redusere dødeligheten med rundt tjue prosent.

– Endelige beslutninger tas fortsatt av helsepersonell, men KI kan være et kraftig verktøy som klinisk beslutningsstøtte, mener Barua.

KI i norsk helsevesen

En rekke KI-verktøy utvikles og testes for tiden ut rundt om i norsk helsevesen og er enkelte steder også innført i klinisk bruk.

I august meldte NRK at Bærum sykehus var først i landet med å bruke KI til behandling, gjennom å la et verktøy vurdere røntgenbilder ved mistanke om mindre bruddskader. I stedet for å måtte vente flere timer på at en lege skal se på bildene, kan pasienter med påvist brudd sendes til behandling, mens de uten kan sendes hjem. Bildene til de hjemsendte blir så sjekket dagen etter av en lege, for sikkerhets skyld.

I Trondheim kommune brukes KI til å beregne fremtidig sykefravær og planlegge turnus ved sykehjem ved hjelp av verktøyet Synplan.

Ved Universitetet i Stavanger og Stavanger universitetssykehus pågår forskningsprosjektet Newborn time. Det undersøker KIs potensial for å øke tryggheten rundt fødsler ved hjelp av varmesøkende kamera og avansert videoanalyse.

Sintef har dessuten prosjekter på gang med bruk av KI som verktøy innen hjernesvulstkirurgi og hjerteultralyd. For å nevne noe.

Fancy, men unyttig

Ishita Barua er opptatt av at helsepersonell ikke lar seg blende for kraftig av teknologiens muligheter. At de stikker fingeren i jorda og identifiserer problemer før de omfavner løsninger.

– En risiko nå er at vi lager fancy verktøy som ikke løser reelle utfordringer, sier hun.

– Derfor er det så viktig at helsepersonell er med og styrer utviklingen. Ikke bare teknologene.

I sin bok advarer hun mot det hun kaller «glamour-KI», det vil si verktøy som kan virke imponerende, men ikke tilfører noe reelt av verdi.

– Teknologer ser for eksempel ofte ikke problemet med overdiagnostisering, men det gjør helsepersonell som står oppe i det. Vi ønsker jo ikke at KI skal bidra til unødig ressursbruk. Da forsvinner mye av poenget. Vi ønsker verken falske negativer eller falske positiver. Treffsikkerheten er viktig.

Veien videre

Som sagt tror Barua at gevinstene av KI i helsesektoren i første omgang bør og vil komme innen mer administrative områder.

– Mange er utålmodig etter resultater som viser antall sparte liv ved bruk av KI, men det vil ta noen år før vi kan konkludere om hvor klinisk nyttig slike verktøy faktisk er.

Hun forklarer at de fleste studier på feltet til nå har vært retrospektive.Det vil si at man bruker KI-verktøy på allerede innsamlede data og sammenlikner med hvordan helsepersonell har håndtert de samme dataene.

Ifølge Barua er det slike studier som fører til overskrifter av typen «KI finner brystkreft raskere enn legene». I en reell klinisk situasjon vil det derimot være langt flere variabler og mer usikkerhet som kan påvirke resultatene og treffsikkerheten.

– Derfor trenger vi nå flere kliniske, prospektive studier for å se om man virkelig kan stole på verktøyene og om de vil fungere like godt for alle, ikke bare utvalgte deler av befolkningen.

Realistiske forventninger?

Selv om både troen på og frykten for KI kan fremstå som voldsom for tiden, mener Barua at de fleste som jobber innen feltet har en realistisk holdning til teknologien.

– Jeg har jo stått i dette en stund og er ikke så redd for at vi mister fokus.

Hennes inntrykk er at helsesektoren nå er på vei inn i en mer stabil fase der flere og flere verktøy tas i bruk.

Hun mener at uansett hva fremtiden måtte bringe, så kan ikke leger, sykepleiere og annet helsepersonell stå på sidelinjen, krysse fingrene og overlate noe så viktig som KI til teknologer, politikere og internasjonale storkonsern.

– Først og fremst må vi være med å definere hvilke utfordringer innen helse vi ønsker skal bli løst. Så får vi se om KI vil kunne gi oss de rette verktøyene eller ikke.

Les også Sykepleiens anmeldelse av Baruas bok under: