– Sykepleiere har alltid tatt i bruk nye verktøy

«Sykepleie 2.0» er navnet på e-helsekonferansen Norsk Sykepleierforbund (NSF) arrangerer på Lillestrøm 14. og 15. februar neste år.

I dataverdenen assosieres slike desimaltall gjerne med signifikante oppgraderinger. De markerer at et nytt nivå er nådd, med nye egenskaper og muligheter.

Avansert teknologi flettes på stadig nye måter inn i helsetjenestene, men selv om mye forandres og endringene går fort, forblir visse ting uforandret.

– Vil aldri endre kjernen i yrket vårt

Sykepleien møter NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen på hennes kontor for en samtale om teknologi og sykepleie. Hun plukker frem Florence Nightingales bok «Notater om sykepleie», først utgitt i 1859, og legger den på bordet.

– Det som står her gjelder fremdeles, slår hun fast.

– Essensen i faget er den samme, men sykepleiere har alltid tatt i bruk nye verktøy. Dette er og blir et forbedringsyrke der vi hele tiden forsøker å finne de beste løsningene. Det er driveren som styrer oss nå også, inn i endringene som kommer og må komme. Teknologi er viktig og nødvendig, men vil aldri endre kjernen i yrket vårt.

Hun trekker frem kunstig intelligens (KI) som et dagsaktuelt eksempel.

– KI kommer til å påvirke enhver sektor og ethvert yrke. Det vil også endre hvordan sykepleiere jobber. Det vil kunne endre arbeidsmåter for diagnostikk, behandling og pleie. Men innføringen i tjenestene må ledes. Dette krever kunnskap og kompetanse om hva det er og hvordan det kan brukes for vårt felt. Slik kompetanse er ferskvare. Det vi vet om KI i dag, er ikke det samme som om to år.

Det vi vet i dag, er heller ikke det samme som vi visste for bare ett år siden. Larsen forteller at da hun reiste rundt på fylkesmøter på tampen av fjoråret, pleide hun å spørre hvor mange som hadde brukt ChatGPT.

– Da var det ingen som rakte opp hånden. Når jeg stiller samme spørsmål i dag, er det omtrent halvparten.

– Har du selv tatt i bruk KI?

– Ja, jeg bruker det masse. Jeg tester ut ulike ting, og ber for eksempel ChatGPT om formuleringer til e-postsvar og oversettelser fra forskjellige språk. Jeg har også brukt tillegget ChatPDF for å søke gjennom statsbudsjettet etter poster som er relevante for NSF.

Telefaks og notater på armen

– Vi har lenge hørt at teknologien må tas i bruk dersom helsetjenestene skal klare å møte fremtidens utfordringer med sykepleiemangel og eldrebølge. Teknologien finnes, men går innføringen raskt nok?

– Dessverre må jeg nok svare nei. Og det handler ikke om sykepleiernes kompetanse eller at de ikke ønsker å ta ny teknologi i bruk. Det handler blant annet om manglende finansiering, GDPR-regler, implementeringsproblemer og manglende skalering fra pilot til nasjonal bruk. Fremdeles er det deler av helsevesenet der man bruker telefaks. Jeg vet om sykepleiere som noterer blodtrykksverdier på armene sine med kulepenn mens de løper mellom pasienter.

I en spørreundersøkelse Sykepleien har gjennomført i forbindelse med denne temautgaven, ble respondentene blant annet spurt om hva de mente var viktigst for å lykkes med ny teknologi. «Opplæring» var svaret som dominerte.

– Har sykepleiere i dag nødvendig kompetanse for å ta i bruk ny teknologi?

– Jeg skulle ønske jeg kunne svare ja, og generelt er sykepleiere flinke til å ta ny teknologi i bruk. Men kompetanse er noe som må bygges hele veien og til dette trengs ressurser. Når ny teknologi skal innføres i tjenestene, tas det sjelden høyde nok for opplæringsbehov, hvor mye ressurser som kreves eller at man skal skalere opp. Mange kutter og tar ut forventede gevinster før de har gjort tilstrekkelige investeringer.

Delvis optimist

Ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal nyutdannede sykepleiere ha fått «innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå» og dessuten kunne «reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer».

– Er teknologisk kompetanse godt nok ivaretatt i grunnutdanningen for sykepleiere, eller burde dette gis mer plass?

– Utdanningen er allerede spekket, men man trenger ikke nødvendigvis egne studiepoeng og emner for dette. Det viktige er at undervisere og praksisveiledere kjenner til verktøy som er aktuelle, at de forstår hvordan disse kan brukes i tjenestene og dermed kan sikre læring i teknologi inn i alle studieemner.

– Er du optimist tross alt?

– Som nordlending er jeg nesten nødt til å kalle meg det, men det er noe delt. Jeg er optimist når det gjelder selve teknologien og troen på at sykepleiere ønsker å benytte seg av den. Jeg er ikke fullt så optimistisk når det gjelder myndighetenes visjoner for digitalisering og når jeg ser hvor nedprioritert personellintensive tjenester som våre er i nasjonale planer fremover.

– Er det annet du mener bremser utviklingen?

– GDPR og krav til håndtering av personopplysninger er nok en barriere om vi sammenlikner med for eksempel USA. Vi ser at de har kommet lenger på visse områder. Samtidig har de noen etiske utfordringer, blant annet med hvordan forsikringsselskap kan bruke helsedata i sin vurdering av kunder.

– Kan norsk helsepersonell være for tilbakeholdne, fordi det sitter så dypt i ryggmargen at helseopplysninger ikke må havne på avveier?

– Jeg tror ikke holdninger er det som bremser, men det er et problem at ulike systemer ikke snakker godt nok sammen. Sikker overføring av sensitiv informasjon blir dermed unødig arbeidskrevende.

Tillit over tid

– Hva er det viktigste NSF selv bidrar med på feltet?

– Vi gjør flere ting. For det første bedriver vi myndighetspåvirkning for å gjøre beslutningstakerne oppmerksomme på fakta knyttet til sykepleietjenestene, behovet for teknologikompetanse og hvordan teknologi kan tas i bruk.

– Så har vi selvsagt et utstrakt nettverksarbeid med både NHO, Norway Health Tech og ulike leverandører. Dette er både for at vi selv skal øke vår kunnskap og for at de skal kjenne til realitetene ute i tjenestene.

– En tredje ting er informasjonsarbeid rettet mot egne medlemmer, ledere, lærere og andre.

I Sykepleiens ovennevnte spørreundersøkelse fremgår det at yngre sykepleiere er langt mer positive og optimistiske enn eldre til ny teknologi. NSF-lederen har sine tanker om hvorfor.

– Jeg tror ikke eldre sykepleiere nødvendigvis er så negative til teknologi, men til at det ikke settes av ressursene som trengs. Mange har nok vært utsatt for prøveprosjekter der de selv ikke har vært involvert og der resultatene ikke har oppfylt forventningene. De har ikke opplevd at teknologien har frigitt kapasitet. Kanskje tvert imot. Her har ting endret seg, og flere har innsett at teknologi må utvikles i samarbeid med dem som kjenner tjenestene godt.

Spørreundersøkelsen viser også at sykepleiere som har erfaring med visse typer teknologi, generelt er mer positive til potensialet.

– Du må ha erfaring med at teknologien virker med tanke på pasientens sikkerhet og bygge tillit til den over tid. Det kommer ikke av seg selv.

Et land med store avstander

Ifølge kommunenes egen gevinstrapportering står elektroniske medisindispensere og digitalt tilsyn for brorparten av tidsbesparelsene velferdsteknologi til nå har medført innen pleie- og omsorgstjenestene.

– Er det andre løsninger du selv har tro på vil monne i årene fremover?

– Vi er jo et land med store avstander. Derfor vil teknologi knyttet til avstandsoppfølging og egenmonitorering kunne ha stor betydning. Om vi kan redusere behov for reiser, kan det gi avlastning for personell og økt livskvalitet for brukere.

– Er det noe du er redd for med tanke på teknologiens inntog i ulike deler av tjenestene?

– Det må være at ikke ledere og politikere har god nok forståelse for at det skjønnsmessige og sykepleiefaglige alltid må være med. Men strengt tatt er jeg ikke så redd for at det vil skje.