Menneske eller robot?
Digitale løsninger og ny teknologi utvikles i et forrykende tempo. Det forandrer sykepleiernes hverdag, men må aldri gå på bekostning av kvalitet.
Ny teknologi gir oss uante muligheter til forbedring og effektivisering i en helsetjeneste under stort press. Det handler om måten sykepleiere og annet helsepersonell jobber på, og om organisering av helsetjenesten.
Jeg er optimist. Det betyr ikke at jeg er forført av alt den nye. Mye kan gå galt, og alt nytt er ikke godt nytt.
Vi må aldri glemme at det fortsatt handler om det samme gamle i helsetjenesten: kvalitet, pasientsikkerhet, etikk og personvern. Og selvfølgelig om hva som er best for pasientene, deres pårørende og de ansatte.
Møter mellom mennesker er avgjørende
La meg være tydelig med en gang. Ingen maskin kan erstatte mennesker. Sykepleie er et fag som i tillegg til faktisk kunnskap og tekniske ferdigheter bygger på mellommenneskelige relasjoner. Møter mellom den enkelte pasient og sykepleieren. Dialogen, ivaretakelsen, omsorgen og observasjonene av det som ikke sies. Samspill mellom pasient og pårørende. Alt som blir sett gjennom sykepleierens faglige blikk, er bærebjelker i god sykepleie.
Det kan vi ikke miste i den moderne teknologiske verden. Snarere tvert imot. Mitt håp er at digitalisering og teknologi kan frigjøre mer tid for sykepleiere, at de får tid til å bruke sin faglige kompetanse i direkte kontakt med pasienter og pårørende. Dersom digitale løsninger fører til mindre av dette, har vi feilet.
Budskapet fra Helsepersonellkommisjonen tidligere i år er ikke til å misforstå. Det blir ikke flere ansatte. Sykepleiermangelen vil øke, og det kommer ikke mer penger til Helse-Norge.
Den virkelighetsbeskrivelsen gir et godt og realistisk bilde av utfordringene alle i helsetjenesten står overfor her og nå og i årene som kommer. Andelen eldre øker i rekordfart, og med det behovet for mer helse- og omsorgstjenester. Behovet er størst i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Aller mest prekært blir det i små distriktskommuner hvor tilgangen til arbeidskraft, og spesielt sykepleiere, går mest ned.
I forrige temautgave av Sykepleien «Hvor blir det av sykepleierne?» dokumenterte vi at det i liten grad finnes en stor reserve med sykepleiere som kan hentes tilbake. Det er alvorlig.
Tid for handling
Ifølge kommisjonens rapport ligger Norge bak andre land i utviklingen og innføringen av digitale løsninger i helsesektoren. Det må noen gjøre noe med umiddelbart, men erfaringene viser at slike prosesser er krevende og tar tid.
Digitalt hjemmeoppfølging. Bevegelsessensorer. Telemedisin. GPS-sporing. Helseapper for ditt og datt. Elektroniske medisindispensere. VR. Robotteknologi. Kunstig intelligens. Jeg kunne fortsatt i det uendelige med å ramse opp nyvinningene som til dels er tatt i bruk og som kommer. Nye løsninger som er brukt riktig og med klokskap, kan gjøre hverdagen mer effektiv og lettere for sykepleiere og annet helsepersonell.
Sykepleiere er teknologioptimister. En kartlegging Sykepleien har gjort blant rundt 2000 sykepleiere, gir interessante perspektiver. Sykepleiere som bruker en eller flere av et knippe definerte, teknologiske løsninger, er mer positive til utviklingen enn dem som ikke har tatt løsningene i bruk. Yngre er mer positive enn eldre.
Jeg skal være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner basert på vår kartlegging. Det kan være mange forklaringer på resultatene, og det kan være feilkilder.
Grenser må settes
Resultatene i kartleggingen gir uansett grunn til optimisme. Det kan ikke herske noen tvil om at digitale løsninger er avgjørende for en sterk, bærekraftig og kvalitativt god offentlig helsetjeneste fremover. Særlig oppløftende er den optimismen kartleggingen viser blant sykepleiere i Kommune-Norge, hvor behovet for digitale løsninger kanskje er størst. Det er tid for handling nå, for å stjele tittelen til Helsepersonellkommisjonens rapport.
Men det er ikke bare å sette i gang med hva som helst uten mål og mening hver gang en ny teknisk løsning kommer på markedet. Mer teknologi og digitalisering kan også gi svekket beredskap. For hva gjør vi hvis teknologien svikter, strømmen blir borte i dagevis eller nettet slås ut på ubestemt tid?
Etiske utfordringer står i kø når GPS-sporing eller kameraovervåkning av hver eneste bevegelse i pasientens hjem iverksettes, bare for å nevne to konkrete eksempler. Jeg kunne nevnt mange flere. Like viktig som etiske rammeverk er det å ivareta personvernet. Det skulle bare mangle.
Det er helsepersonells ansvar at alle etiske aspekter er vurdert og personvernet ivaretatt. Det kan ikke overlates til utviklingskåte teknologer. Det bør være unødvendig å påpeke helsepersonells faglige ansvar, men jeg gjør det likevel. For kan det tenkes at helsepersonell selv i for stor grad har overlatt rattet til teknologene?
Helsepersonell må i førersete
Også jeg har fått med meg støyen rundt innføringen av Helseplattformen og andre digitaliseringsprosjekter i Helse-Norge som mildt sagt har gått på trynet. Jeg lar dem stå som alvorlige eksempler på det som for meg blant annet fremstår som dårlig planlegging, samhandling og gjennomføringsevne.
Og ikke minst som eksempler på manglende evne og vilje til å inkludere og lytte til sykepleiere, leger og annet helsepersonell som faktisk har skoene på og skal bruke systemene. De vet hva de trenger og hva som fungerer.
0 Kommentarer