Alle sparer tid med hodekameraet. I andre enden sitter sårekspertene

I en lys ­leilighet med ­sjøutsikt på Fornebu trer ­hjemmesykepleier Rikke Rolstad en snodig inn­retning på hodet.

«Åpne app», sier hun. «Ring ­sårpoliklinikk …»

Innretningen er et stemmestyrt hodekamera av typen ­Realwear Navigator 500 som ­inngår i en kommunikasjonspakke for ­helsevesenet utviklet av det ­norske ­selskapet Jodapro. ­Løsningen ­testes ut og benyttes i dag av ­ambulansearbeidere og i primær­helsetjenesten flere ­steder i landet.

Klinikken Rolstad kontakter, er kirurgisk poliklinikk ved Bærum sykehus.

Leiligheten tilhører Arild ­Gjerstad, en pensjonert IT-mann i 60-årene, opprinnelig fra Voss. Han har et standhaftig sår som ikke vil gro.

– En dag våknet jeg med en diger blå flekk på hofta, forteller han.

Gjerstad har vært lam fra ­livet og ned etter en trafikkulykke i ungdomstiden. Han merket derfor lite til at et trykksår var i emning.

I oppstarten av ­sårbehandlingen måtte han inn på sykehuset for sjekk og oppfølging omtrent ­annenhver måned.

– Nå slipper jeg det. Det ­kameraet sparer både meg og ­sykehuset for tid.

For en del andre ­sårpasienter kan sykehusbesøk, ­være krevende.

Gjerstad synes det verste var å finne parkering nær inngangen.

– Sist gang fikk jeg bot, siden ­HC-kortet nettopp hadde gått ut, forteller han.

Direkte veiledning

Rolstad kommer hjem til ­Gjerstad to ganger i uka for å stelle såret. Ved behov bestiller hun digital ­sårkonsultasjon med kirurgisk ­poliklinikk ved Bærum sykehus.

Før en slik time sørger hun for å ha tatt relevante prøver. Lege og sårsykepleiere i andre enden får tilgang til resultatene, så det blir enklere for dem å vurdere ­aktuelle tiltak.

– Jeg har fått et mye tettere samarbeid med lege og sårsykepleiere på klinikken og kan sette i gang ­tiltak umiddelbart, sier hun.

– De kan dessuten veilede meg direkte og for eksempel si hva i ­såret som må renses mer, hvor mye som bør skrapes bort og så videre.

Til nå har hjemmesykepleieren benyttet hodekameraet til fem av sine pasienter. Det kan fort bli flere.

– Grunnen til at nettopp jeg startet opp med dette, var at jeg ­allerede var hjemmesykepleiens representant i sårnettverket.

Nå skal hun snart holde kurs for andre distrikt i kommunen, og det planlegges at flere skal ta løsningen i bruk.

– Mer og mer blir jo gjort ­hjemme hos pasientene. Da er det fint at vi kan ha direkte kontakt med fag­eksperter ved behov.

Arild Gjerstad, som ellers opp­lever å være i god form, håper å kunne se en ende på såret snart.

– Nå er jeg i fase for vurdering av hudtransplantasjon. Jeg skal snart ta MR for å sjekke at alt er i orden. Da må jeg jo inn på sykehuset, så da får jeg sørge for at HC-kortet er gyldig.

I den andre enden

På Bærum sykehus sitter en lege og to sårsykepleiere foran en skjerm og betrakter et annet sår på nært hold.

De har en sykepleier på et syke­hjem på tråden. Han bruker ikke hodekamera, men har koplet seg opp på mobilen.

– Før var såret mindre og ikke så dypt. Nå har det utvidet seg og begynt å danne lommer under kantene.

Sykepleier Samir Ibrahim står ved sengen til en eldre beboer på sykehjemmet der han jobber.

Han viser frem, peker og for­teller om et utfordrende trykksår.

– Det væsker mye nå. Vi må ­skifte på det daglig. Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre.

Heldigvis er det høykvali­fisert hjelp å få. Denne høstdagen har Ibrahim fått med seg avdelingsoverlege Benedicte ­Bertelsen Fadnes ved kirurgisk ­avdeling på Bærum sykehus samt de ­erfarne sårsykepleierne Anita ­Olsen og Kristin Hanevold inn på beboerrommet.

De kikker nøye på såret, spør om pasientens ­ernæringssituasjon, om hun bruker avlastende ­madrass, om aktivitetsnivå og om når det sist ble tatt bakterieprøve fra såret.

– Mulig det trengs en antibiotikakur, sier Hanevold.

– Hun hadde det for ikke så lenge siden, men det var for et annet sår på foten, opplyser Ibrahim.

– Det kan ha vært andre type bakterier.

En kollega av Ibrahim har foreslått å skjære bort litt i kantene.

– Nei det er ikke aktuelt her, ­konstaterer Fadnes raskt.

– Såroverflaten ser fin ut, men det bør muligens skrapes litt i ­bunnen, råder hun.

De tre sårekspertene er tett på, men samtidig langt unna pasienten. De sitter på rom tolv ved kirurgisk poliklinikk. Døren er merket med «videokonsultasjon – opptatt».

Digitale sårkonsultasjoner

En halv dag annenhver uke er det satt av tid til tre digitale sårkonsultasjoner herfra, i tillegg til enkelte ad hoc-timer innimellom.

Det må sies at oppkoplingen med bilde og lyd i begge ender ikke går helt sømløst denne dagen.

Alle som deltok på videomøter under pandemien, vil nok ­kunne kjenne seg igjen: «Har du bilde nå?» «Prøv å trykke på kamera­ikonet.» «Nå fikk vi veldig mye ­ekko her.»

– Det hender det er tekniske ­problemer og vi må ta konsulta­sjonen på mobil i stedet for med hodekamera eller Ipad, sier Hanevold.

– Men systemet er likevel ­sikkert. Vi har full kontroll på hvem som slipper inn i konsultasjonen, og lukker den digitale ­døra bak oss.

Trioen er del av en ­faggruppe som jobber utelukkende med sår ved kirurgisk sengepost og på ­poliklinikken. ­Sykepleierne har hovedansvaret for å ­veilede ­gjennom sårprosedyrer, mens ­legen gjør kliniske vurderinger for ­videre oppfølging.

– Vi ser på alle typer sår og har dessuten et eget spesialprosjekt for sår etter brystreduksjons­kirurgi, forteller de.

Etterspurt ekspertise

Kompetansen er etterspurt, og ­pasientene befinner seg spredt ­utover i sykehusets deknings­område i Asker og Bærum. Å komme seg til og fra sykehuset kan være krevende for mange i målgruppen.

– Vi har hatt flere tilfeller der ­pasienter kommer inn tidlig om morgenen og ikke blir sendt hjem før neste dag, selv om det eneste de skal, er å få vurdert et sår, forteller Hanevold.

Hun skildrer et scenario der en pasient blir hentet tidlig om morgenen med såkalt hvit ambulanse, det vil si ambulanser som brukes til transport av dem som ikke kan sitte i en vanlig bil.

– Da må pasienten ha vært klar i god tid på forhånd, og trafikken kan gjøre turen lang.

Når pasienten så har ­kommet inn på avdelingen, gjør sårekspertene sine faglige vurderinger og bestiller hjemtransport. Men kapasiteten for hvite ambulanser er begrenset. Pasienten kan bli liggende utover dagen, og etter hvert overført til sengepost for å få mat. Der kan de bli liggende over natten.

– Da har de brukt over et døgn for å få sjekket et sår. Dette innebærer ikke bare dårlig utnyttelse av ressursene til sykehuset, men også en stor belastning for brukerne.

For pasienter som er i stand til å ta turen i taxi eller privatbil, kan også det å sitte i vanlig bilsete gi en unødig ekstra belastning for selve såret.

– For oss frigir digitale sårkonsultasjoner tid som vi kan ­bruke til å ta imot flere pasienter, sier Olsen.

– Når pasientene kommer ­fysisk inn til oss, tar også selve konsultasjonen mer tid. Da må vi klargjøre, vurdere, ­behandle, stelle og skifte på sårene. Med digi­tale konsultasjoner er vi kun med på de delene der det trengs spesialistkompetanse.

Mindre knot med hodekamera

I den andre enden av digitale konsultasjoner sitter pasienten sammen med helsepersonell som kopler seg opp til et sikret, digitalt møterom via Helsenetts video­konferansesystem Join.

På sykehjem benyttes gjerne ­Ipad, laptop og i enkelte tilfeller mobil. Hjemmetjenesten i Bærum har derimot tatt i bruk stemmestyrte hodekamera. Asker har også gått til anskaffelse, men ikke kommet like langt i å ta dem i bruk.

– De hodekameraene er ­relativt kostbare, men har en ­vesentlig ­fordel ved at det blir mindre knot med plassering slik at vi skal ­kunne se rett inn på såret, sier Olsen.

– Helsepersonellet som er hos pasienten, har dessuten begge hender fri, og vi ser det samme som dem.

Bildet fra hodekameraene skal ifølge de tre på rom tolv også være veldig skarpt og klart.

– Det hjelper oss i våre faglige vurderinger, sier Fadnes.

En ulempe er at kameraet følger hodebevegelsene til den som har det på.

– Man kan bli litt sjøsyk.

Konsekvensene kan være store om ikke sår blir godt nok fulgt opp og stelt. I første omgang kan det gi mer smerter og vond lukt. Faren for infeksjoner øker. I verste fall kan det utvikle seg til sepsis. I ­noen tilfeller er amputasjon eneste utvei for å redde liv.

I seansen Sykepleien var med på, var rådet ikke å skjære, men ofte ønsker sykepleiere ute i ­tjenestene å bevare mer i sårbunnen enn det som er tilrådelig.

– Vi anbefaler dem gjerne å ­bruke en kyrette for å skrape mer fibrin og nekrose, sier sårsyke­pleier Anita Olsen.

– Det er som regel enkle grep som trengs, men mange nøler og trenger bekreftelse på at de gjør det riktig. Det er stor mangel på sårundervisning, både blant leger og sykepleiere. Mange hungrer ­etter informasjon.

Vil satse mer

Prosjektet med digital sårkonsultasjon startet først opp ved ­Kongsberg sykehus. Da de ønsket å ut­vide prosjektet, hev Bærum seg på. Omtrent samtidig brøt ­pandemien ut.

– Da Norge stengte ned, koplet vi opp, forteller sårsykepleier Kristin Hanevold.

Sykehuset bistår både sykehjem og hjemmesykepleien med sin kompetanse.

Nå er prosjektperioden over, ­erfaringene er ­utelukkende ­positive og tilbudet både ­videre­føres og ­utvides. ­Ringerike, ­Drammen og Ål er i startgropa. Ved Bærum ­sykehus har målet vært at 15 prosent av ­alle ­sårkonsultasjoner skal være ­digitale innen utgangen av 2023.

– Det målet ligger vi godt an til å nå, sier Hanevold.

Løsningen er tatt i bruk på ­flere områder ved sykehuset, for ­eksempel innen ernæring og ortopedi.

Pasienter som har gjennomgått brystreduksjonskirurgi vil snart kunne kople seg opp selv for ­sårkonsultasjon, uten å ha helse­personell til stede hjemme.

– Vi håper at dette vil eksplodere litt, sier Hanevold.

– At det vi har sett til nå, bare var starten, og at vi fremover sitter hele dager på skjerm. Gjerne flere dager i uka. Da vil vi kunne hjelpe langt flere.

Bærums-gjengen er altså mer enn klare for å gire opp, men opplever at kommunene kan ha en fot på bremsen.

– Prosessene for å komme i gang kan være mer byråkratiske i ­kommunene enn hos oss, sier Olsen.

– Strengt tatt trenger man ikke mer enn en tilgjengelig Ipad ­eller bærbar PC, men ikke alle sykehjemsavdelinger har det engang.

Anbefaler sittepauser

Sykehjemsbeboeren som får ­oppfølging fra rom tolv under ­Sykepleiens besøk på Bærum ­sykehus, er i likhet med Arild ­Gjerstad rullestolbruker.

Sårekspertene foran skjermen får opplyst at hun tilbringer store deler av dagen sittende.

– Der har du nok årsaken, sier sårsykepleier Anita Olsen.

– Hun bør ta mer pauser fra sittingen.

– Men hun vil gjerne være med der det skjer, og vi kan ikke ­tvinge henne til å legge seg, påpeker Ibrahim.

– Nei, men kanskje ­overtale ­henne til å ta noen pauser fra ­stolen, sier Olsen.

Etter rundt tjue minutter med studering av såret, vurdering, spørsmål og svar, går seansen mot slutten.

– Trenger hun å komme inn til dere for ytterligere vurdering? spør Ibrahim.

– Nei, det trengs ikke ­foreløpig. Men bestill gjerne en ny digital konsultasjon om en stund, så vi kan følge med hvordan det går.