– Det er en strykprosent helt ute av proporsjoner i sykepleierutdanningen
– Eksamensresultatet ved nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi i desember 2021 er hittil det mest nedslående, skriver Bente Thyli.
– Eksamensresultatet ved nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi i desember 2021 er hittil det mest nedslående, skriver Bente Thyli.
– I forbindelse med mangelen på helsepersonell er oppgaveglidning fremsatt som en løsning. Men hvilke helsepersonell «eier» de ulike praktiske prosedyrene, og hvilke kan «glides»? spør Leonardsen.
– Mange steder er bemanningen for lav, og det tas ikke høyde for sykefravær eller annet fravær. Og med lav bemanning som utgangspunkt, blir ikke regnestykket mindre komplisert, skriver innleggsforfatteren.
– Det må faktisk være en grense for hvor mange ganger Rikshospitalet kan endre på det de tidligere har sagt, og komme unna med det, skriver Dalen Espseth og Jentoft.
– Pandemien har avslørt et skrikende behov for kliniske sykepleiere. Det er delvis selvforskyldt etter mange tiår med vektlegging av teori fremfor praksis.
– Paradokset for oss fagfolk er at vi skal rope høyt på vegne av de sårbare som trenger hjelp. Men vi må for all del ikke glemme å løfte og fremme det som er bra, skriver innleggsforfatteren.
– De to vanligste årsakene til at helsepersonell får tilbakekalt autorisasjonen, er misbruk av rusmidler og tyveri av medikamenter. I 2021 økte antallet. Det må det gjøres noe med, skriver innleggsforfatteren.
– Det må lønne seg å ta mer utdanning og mer ansvar. Her står sykepleiere i en særstilling, skriver hjertekirurg Jacob Bergsland.
– For nesten ti år siden var jeg i dine sko, og det er et par ting jeg skulle ønske jeg visste da. Derfor vil jeg dele det sykepleieryrket har lært meg – med deg, skriver innleggsforfatteren.
– Det bør, og skal, være en selvfølge at man slipper å delta på alt som skjer om man kommer på et sykehjem, skriver innleggsforfatteren.
– Jeg ønsket bare å være i fred de siste timene sammen med pasienten. Nå sitter jeg igjen med en følelse av kaos og stress under pasientens siste leve-time, skriver innleggsforfatteren.
– Sveits har det beste helsevesenet i Europa, sannsynligvis også i verden. Tilbudet til de syke er bedre, og lønningene til dem som jobber der, er høyere. Den norske modellen er ikke dårlig, men Sveits kan vi lære av, skriver innleggsforfatteren.
Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV) sine behandlere er ikke mer interessert i pasientenes seksuelle funksjon, vaner og preferanser enn i andre livsområder, skriver Kjersti Gulbrandsen og Kim Alexander Tønseth.
– Jeg har aldri fått beskjed om at undersøkelsen var avsluttet, skriver en mann som er til utredning ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens.
– Fagforbundets politikk har alltid vært at samarbeid og samhandling mellom yrkesgrupper er bedre enn profesjonskamp. Vi har poengtert at det er behov for alle, uavhengig av utdanning, skriver Iren Mari Luther.
Diabetes er en av våre store folkesykdommer. Mens diabetes type 1 er en kronisk sykdom med ukjent årsak, kan diabetes type 2 forebygges og i stor grad behandles med livsstilsendringer.
Hadde det ikke vært for diabetes, så hadde ikke jeg vært til. Nå endrer ikke diabetes slekters gang på samme måte som før, men krever likevel god faglig oppfølging for å sikre gode liv.
Sykepleiere møter innvandrere som har diabetes, og må kjenne til barrierene som hindrer god individuell oppfølging.
– Politikere har et stort ansvar for at vi rekrutterer flere sykepleiere og beholder sykepleierne vi allerede har. Men minst like viktig er god ledelse.
– Som fagforening og profesjonsorganisasjon, må vi tørre å se opp. «Kometen» kommer, og en pin på jakkeslaget vil ikke redde oss, skriver Silje Naustvik, nestleder i NSF.
– Korleis viser me omsorg for folk som lever med demens? Er det sånn at deira evne til å kjenna oss att er ein føresetnad for at me skal anerkjenna dei som menneske og visa omsorg for dei? skriv Helga Eggebø.
– Konkurranseutsetting og profittbasert privatisering er ikke løsningen på lav sykepleierlønn og for høy arbeidsbelastning, skriver fylkeslederen i Norsk Sykepleierforbund, Oslo.
– Jeg ønsker at Sykepleien skal være mer opptatt av spesifikke behandlingsmuligheter, nye medisiner, oppdatert forskning og prosedyrer, skriver Emilie Solberg.
– Jeg har møtt englene. Ikke av den sorten som daler ned i skjul ved juletider, men dem som med sin faglige dyktighet, menneskekunnskap og inderlige godhet var med på å få meg på beina igjen, skriver innleggsforfatteren (84).