– Verdens kreftdag markeres årlig den 4. februar. Denne dagen retter vi oppmerksomheten mot ulike temaer relatert til kreft, men også mot dem som setter andre mennesker foran seg selv, skriver NSFs faggruppe for kreftsykepleie.

– Koronavirus spres via dråper og kontakt og overlever lenge på overflater. Kanskje vi nettopp derfor bør inkludere rengjøringsråd for mobiltelefoner i offentlige anbefalinger, skriver Leonardsen.

– Jeg vet det gjøres i beste mening. Men jeg er ferdig underholdt, og jeg er ferdig aktivisert, skriver Kari Nymo (79).

– Fagfolkene er den viktigste ressursen vi har i helse- og omsorgstjenesten. Vi måutdanne og rekruttere flere fagfolk og samtidig sørge for at vi beholder de vihar.

Noen er kjente for de fleste. Andre ikke. Sammen representerer våre ni ny spaltister en bredde og en kompetanse vi er stolte av å tilby våre lesere.   

– Sosiale medier er en viktig del av hverdagen vår. Men, det kan true vår integritet. Derfor skal personopplysninger være sikret mot utilsiktet eller uautorisert bruk, endring eller sletting, skriver innleggsforfatteren.

– Er det slik at den menneskelige nærheten, som vi uansett må vise i møte med mennesker, ikke teller som god behandling og dermed ikke verdsettes? spør innleggsforfatteren.

– Vi vet at lønn åpenbart er et virkemiddel for å rekruttere og beholde folk, men arbeidsforholdene må uansett være slik at det gir mening å bli værende i yrket, skriver Randi Askjer.

– Mange skriver om sykepleiere som opplever at de overbelastes på jobb, og at de synes at lønnen de får som sykepleiere i Norge ikke står i forhold til arbeidsinnsatsen, skriver innleggsforfatterne.

– Som tidligere økonom, har jeg et sterkt og varmt forhold til tall. Som sykepleier, kan tall bety så mangt. Derfor har jeg et ambivalent forhold til tall i denne sammenhengen, skriver innleggsforfatteren.

– Nå er tiden inne for å håndtere den kroniske krisen i helsetjenesten. Det forutsetter at vi slutter å skylde på pandemien, for den gjør oss blind, skriver innleggsforfatteren.

Ingvild Kjerkol (Ap) ville ikke være koronaminister. Det ble hun. Fremover må hun også i større grad være helse- og omsorgsminister for hele Helse-Norge. 

– Informasjon om demens bør kanskje i større grad konsentrere seg om årene før sykdommen har utviklet seg for fullt. For selv om man har fått en demensdiagnose, kan man fortsatt få mange gode år der man kan bo i eget hjem, skriver Hege R. Eid.

– Både som sykepleiere og mennesker ser, og oppfatter, vi situasjoner og informasjon ulikt. Det mener jeg det skal være rom for, skriver sykepleier Leif Roger Nylenden.

– Jeg har mistet oversikten over antall kolleger som har grått på jobb. Mange av oss vil slutte, og flere har allerede sagt opp. Endelig ble det min tur, skriver Rita Storli.

– Sykepleiere spiller en sentral rolle i identifisering av ofre for menneskehandel, noe som også påpekes i de nye etiske retningslinjene fra det internasjonale sykepleierforbundet, skriver innleggsforfatterne.

– For å ta vare på sykepleierstudentene må jobbrelatert helse tas på alvor. Studentene bør undervises i hva de har i vente, og de bør få råd om hvordan de kan håndtere det, skriver innleggsforfatteren.

– Fra første dag som sykepleierstudent har jeg hatt én frykt for arbeidslivet. Jeg frykter at jeg, som sykepleier, ikke skal få gjort det jeg skal for pasientene mine, skriver innleggsforfatteren.

– For å fase ut helse- og miljøskadelige kjemikalier trenger vi et godt samarbeid mellom helsepersonell, leverandører og innkjøp, skriver innleggsforfatterne.

– Sykepleiens redaktør skriver at en av grunnene til å ønske aktiv dødshjelp er at mennesker ikke vil være «til bry»for sine nærmeste når hjelpebehovet blir for stort. Det mener jeg er en klanderverdig påstand. Det er mer nyansert enn som så, skriver innleggsforfatteren.

– Det er utfordrende for sykepleiere å hevde seg i konkurransen om forskningsmidler. Fremdeles møter sykepleiere motstand både mot temaer de forsker på, eller de metodene mange sykepleiere anvender, skriver Tone Rustøen.

– Hendelser på arbeidsplassen er ikke et privat problem som den enkelte selv skal ordne opp i. Det er et arbeidsmiljøanliggende som man må forebygge og håndtere sammen, skriver innleggsforfatterne.

– Til tross for at eldre får bedre helse, vil antallet eldre med psykiske lidelser også øke betydelig. Men, den helsepolitiske forsømmelsen av eldre med psykiske lidelser ser ut til å vedvare, skriver innleggsforfatteren.

–Må kvinnelige ledere finne seg i negative karakteristikker i større grad enn menn, og hvilke uttrykksformer er egentlig akseptable, spør innleggsforfatteren.