Få asylsøkere har kommet til Norge etter «flyktningkrisen» i 2015. Det har medført at en rekke asylmottak er lagt ned, at de som jobbet i helsetilbudene til asylsøkere er over i andre stillinger og at kompetanse er gått tapt, skriver Ida Marie Bregård og Ragnhild Storstein Spilker.

– Elendighetsbeskrivelsene har blitt en egen genre. En kollektiv jeg-stemme som har blitt det eneste legitime narrativ om det å være sykepleier i Norge anno 2022, skriver Cathrine Krøger i dette tilsvaret i debatten etter hennes kronikk «Vår sytende selvforherligelse begynner å bli pinlig».

Når det uventede skjer, prioriterer vi kampen for tilværelsen, for å redde liv, redusere skade og for å få flest mulig i sikkerhet. Å ta imot flyktninger er ikke bare en humanitær og juridisk forpliktelse, det er en investering i mennesker, samfunn og fremtid, skriver artikkelforfatterne.

– Ubevisst bærer vi en forventning i oss om at ting skal være som før. At en mamma skal være klar i hodet, ved sine fulle fem og like stødig som hun alltid har vært. Men hva når mamma ikke lenger er helt den samme? spør Marianne Nymo.

Når Paula Lykke frykter at stemmen til andre som muligens ville kommet på banen vil stilne, så er jeg ikke redd for det. Kanskje det er mer stemmene som går motstrøms, som den single Cathrine Krøger, vi kan miste i fremtiden. Vi trenger stemmer som løfter oss ut av ekkokammeret, skriver Barbara Wendelbo.

Pasienter som har opplevd delirium, beskriver tilstanden som svært ubehagelig, fryktinngytende og redselsfull. Dette er opplevelser som kan prege pasientene i mange år, og noen kan utvikle post traumatisk stressyndrom, skriver innleggsforfatterne.

– Vi står ikke bare overfor en akutt mangel på sykepleiere. Vi vil også mangle underviserne som skal utdanne dem. I løpet av syv år vil over 30 prosent av dagens sykepleielærere ha gått av med pensjon.

– Krøger har til dels hengt ut og latterliggjort kolleger og synes å fortsette med det. Det er ikke en sykepleier verdig etter min oppfatning, skriver Siv Skarstein.

– Oslo universitetssykehus vil legge ned ABC-enheten. De burde heller ha utvidet den, skriver fem overleger ved Ullevål sykehus.

– Fremtidens sykehus planlegger for mer behandling i hjemmet. Hva vil dette ha å si for pasienter med lavt norsknivå eller lav helsekompetanse?

12. mars 2020 stengte Norge. Helsetjenesten mobiliserte for en krise ingen da kunne vite omfanget av. Og helsetjenesten har levert. Som alltid.

– Vi må få tid og rom til å utøve faglig forsvarlighet. Når dette blir truet, kan vi ikke la være å si ifra, skriver innleggsforfatteren.

– Jordmorforbundet NSF mener en kunnskapsbasert og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg bør prioriteres, skriver Kristin Holanger.

– Den kvinnekampen som akkurat nå føres for folk, helsetjenester og beredskap i Ukraina, gjør meg grenseløst stolt, skriver forbundslederen.

– Eksamensresultatet ved nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi i desember 2021 er hittil det mest nedslående, skriver Bente Thyli.

– I forbindelse med mangelen på helsepersonell er oppgaveglidning fremsatt som en løsning. Men hvilke helsepersonell «eier» de ulike praktiske prosedyrene, og hvilke kan «glides»? spør Leonardsen.

– Mange steder er bemanningen for lav, og det tas ikke høyde for sykefravær eller annet fravær. Og med lav bemanning som utgangspunkt, blir ikke regnestykket mindre komplisert, skriver innleggsforfatteren.

– Det må faktisk være en grense for hvor mange ganger Rikshospitalet kan endre på det de tidligere har sagt, og komme unna med det, skriver Dalen Espseth og Jentoft.

– Pandemien har avslørt et skrikende behov for kliniske sykepleiere. Det er delvis selvforskyldt etter mange tiår med vektlegging av teori fremfor praksis. 

– Paradokset for oss fagfolk er at vi skal rope høyt på vegne av de sårbare som trenger hjelp. Men vi må for all del ikke glemme å løfte og fremme det som er bra, skriver innleggsforfatteren.

– De to vanligste årsakene til at helsepersonell får tilbakekalt autorisasjonen, er misbruk av rusmidler og tyveri av medikamenter. I 2021 økte antallet. Det må det gjøres noe med, skriver innleggsforfatteren.

– Det må lønne seg å ta mer utdanning og mer ansvar. Her står sykepleiere i en særstilling, skriver hjertekirurg Jacob Bergsland.

– For nesten ti år siden var jeg i dine sko, og det er et par ting jeg skulle ønske jeg visste da. Derfor vil jeg dele det sykepleieryrket har lært meg – med deg, skriver innleggsforfatteren.

– Det bør, og skal, være en selvfølge at man slipper å delta på alt som skjer om man kommer på et sykehjem, skriver innleggsforfatteren.