– Flippa undervisning vil forbedre sykepleier­utdanningen, nå!

Høsten 2021 gjorde Universitetet i Stavanger et modig valg. De flippet undervisningen i anatomi og fysiologi i løpet av to uker i august. Resultatet seks måneder senere var et bedre resultat på nasjonal eksamen.

Flippingen ga lavere strykprosent, økt studenttilfredshet og fornøyde fagansvarlige som fikk mer tid til å veilede studentene sine lokalt. Å flippe undervisningen kan gjøres raskt, og det fungerer uavhengig av økonomiske rammer, politikk og byråkratisk snubletråd. Så hva venter vi på?

Professor og instituttleder Marit Kirkevold ved Oslomet foreslår fem endringer som potensielt kan forbedre sykepleierutdanningen en gang i fremtiden. Det er vanskelig å ikke være enig i disse punktene. Utfordringen er at tiltakene Kirkevold foreslår krever omfordeling av ressurser og tverrpolitisk vilje til å gjennomføre tiltak over tid.

Mens universitetsledere og fagforeninger kjemper vår sak, plikter vel vi som fagmiljø å spørre oss selv om det er noe vi kan gjøre her og nå, innenfor dagens rammebetingelser? 

Sitter på svaret

Utdanningsforskning fra nettopp Oslomet pekte nylig på et konkret tiltak som Kirkevold ikke fant plass til på sin topp 5-liste. I denne studien lyttet man systematisk til de fremste ekspertene på å studere sykepleie, nemlig sykepleierstudentene.

Studentene pekte ganske entydig mot en kombinasjon av digital undervisning og aktiviteter som involverer mer direkte lærerkontakt utenfor auditoriet. Dette er omtrent definisjonen på flippet eller omvendt undervisning.

Flippa undervisning bør løftes øverst på prioriteringslista fordi tiltaket er ønsket av studentene, og det virker her og nå! Det er på tide at flere får oppleve læringsmagien som oppstår mellom studenter og lærere når et klasserom flippes! 

Tre konkrete grunner til å flippe

1. Bedre resultater og lavere strykprosent
   UiS flippet undervisningen i løpet av to uker høsten 2021 og klatret fra 18. til 9. plass på nasjonal eksamen 2021. De opplevde samtidig redusert strykprosent. LDH benytter digitale læringsressurser parallelt med tradisjonell auditorieundervisning og topper resultatlista på samme eksamen.
2. Bedre tid og frigjorte lærerressurser
   Faglærere ved 40 studiesteder bruker hvert år ressurser på å vedlikeholde akkurat samme læringsmateriell. Istedenfor å haste gjennom tradisjonelle forelesninger med ambisjon om å dekke hele pensum i auditoriet, kan lærerne møte studenter som har forberedt seg digitalt i sitt eget tempo og på egne premisser. Lærerens rolle blir dermed isteden å veilede studentene lokalt når de anvender og tester sine kunnskaper. 
3. Økt studenttilfredshet som følge av mer individuell oppfølging
   Ved Oslomet har de dokumentert at studentene etterspør lett tilgjengelig digital undervisning av høy kvalitet kombinert med aktiviteter som involver mer lærerkontakt og som samtidig utnytter det sosiale ved å lære sammen med andre. Høyskolen i Innlandet viste også betydningen av dette da de flippet undervisningen for sine antatt svakeste studenter. Med digitale læringsressurser følger også nye muligheter til å forebygge frafall ved å, på et tidlig tidspunkt, fange opp studenter som sliter.

Digital versus lokal undervisning

Både lokal og digital undervisning er like viktig selv om klasserommet flippes. Det digitale læringsverktøyet må være oppdatert, kunnskapsbasert og ha kompromissløs faglig og pedagogisk kvalitet.

De lokale lærerne må ha høy faglig kompetanse i tillegg til å være omsorgsfulle og nysgjerrige veiledere som ønsker å ta del i studentenes læringsprosess. I MedEasy samarbeider vi tett med flinke forelesere både ved UiS og LDH, og vi ser at det vi får til sammen, virker. 

I Stortingsmelding 16 (2020–2021) fremheves digital teknologi som et sentralt virkemiddel for å gjøre undervisningen mer studentaktiv og arbeidslivsrelevant. Likevel blir vårt forsøk på fremme digital undervisning noen steder fortsatt avvist som et kommersielt forsøk på å «selge seg inn». Vi klarer ikke å se den prinsipielle forskjellen på en digital og en tradisjonell lærebok og bruker isteden tiden på å tenke større.

For oss er digital undervisning et av de viktigste enkelttiltakene som bedrer pasientsikkerhet i et globalt perspektiv.

Et spørsmål om pasientsikkerhet

Det er vondt å observere at en strykprosent ut av proporsjoner begynner å fremstå som en førjulstradisjon. Det haster å finne løsninger med rask effekt, for dette er et spørsmål om pasientsikkerhet.

I et befriende innlegg fra førstelektor Bente Thyli stilles det spørsmål om utdanningsmiljøene sitter på gjerdet uten å ta reelt pedagogisk ansvar for emnedesign, undervisning og læringsmiljø. Heldigvis er det nå stadig flere skoler som tar grep.

Fagdidaktisk ironi 

Et vanlig argument mot digitalisering er «manglende fagdidaktisk forankring». Det er en litt ironisk ansvarsfraskrivelse. Skal ikke fagdidaktikk prøve å svare på hva vi skal undervise, hvordan vi skal gjøre det og kanskje viktigst: hvilken virkning denne undervisningen har på studentene?

Det vi gjør i dag har åpenbart ikke optimal virkning på studentene. Kirkevold drømmer om å bygge sykepleierutdanningen på en fagdidaktikk som speiler dagens og morgendagens virkelighet. Nå peker både fagdidaktikken, stortingsmeldinger og studentene oss i samme retning og til et nytt punkt på lista: flippet undervisning.