fbpx – Vi trenger flere som gir morsmelk Hopp til hovedinnhold

– Vi trenger flere som gir morsmelk

Bildet viser en kvinne som gir fra seg en flaske med morsmelk
TRENGER OVERSKUDDET: – Vi er avhengig av å nå dem som faktisk har et overskudd av melk, ikke bare dem som ønsker å bidra, skriver innleggsforfatteren. Foto: Evgeniia Sobolevskaia / Mostphotos

– Hva skyldes det drastiske fallet i antall liter donert til morsmelkbankene? Er det lengden på fedrepermisjonen vi nå ser utslag av? spør Anne Grøvslien.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det har de siste årene vært vanskelig å få inn tilstrekkelig med morsmelk. Det må tidvis prioriteres mellom pasienter, og melk sendes mellom de ulike morsmelkbankene.

Hva skyldes denne nedgangen? Er det ressurser og bemanning, nedgang i amming generelt eller noe annet? Og hvor mye melk trenger vi egentlig?

Morsmelkbankene i Norge

Det finnes 12 morsmelkbanker i Norge fordelt over hele landet, og alle er tilknyttet nyfødtintensivavdelingene. Deres hovedoppgave er å ta imot, teste og forsyne intensivavdelinger med donormelk til premature og syke barn i de tilfeller der mor ikke har fått melk enda, eller når hun ikke klarer å produsere nok melk.

Donor kan levere melk til morsmelkbanken til hennes eget barn er seks til åtte måneder om hun ønsker. Det er ingen absolutt grense. Stabile donorer leverer tidvis melk lenger, om det er behov i melkebankene.

All melk blir testet for bakterieinnhold, og kun melk som tilfredsstiller kravene, vil kunne brukes rå. Noe kan pasteuriseres, og noe må kastes/returneres donor.

Kilde: Oslo universitetssykehus

Hva påvirker nedgangen?

Undertegnede har, som kontaktperson for morsmelkbankene i Norge og sekretær i den europeiske melkebankforeningen (EMBA), samlet inn tall fra alle morsmelkbankene i Norge over flere år. Det ser ut til at én faktor har større betydning for mindre melk i morsmelkbankene, og det er lengden på fars permisjon.

Andelen som ammer ved sju måneders alder, har variert fra 75 prosent i 2007 til 67 prosent i 2013. I 2019 var den på 72 prosent, så dette ser ikke ut til å ha en betydning for fallet i antall liter donormelk.

Antall liter per donor i snitt gjennom en donorperiode har gått fra over 20 liter til under 10 liter. Og fedrepermisjonen har økt fra 6 uker til 15 uker.

Det finnes ikke studier som har kartlagt grunnen til at donor slutter å donere melk. Derimot finnes det mange beskrivelser, og det er en gjenganger at donor forteller at hun skal begynne å jobbe og at hun må pumpe til far skal være hjemme. Andre faktorer kan være knyttet til ressurser og organisering i de ulike morsmelkbankene, men dette har jeg ikke noe belegg for å hevde.

Oversikt over fedrekvotens størrelse
  • 1993: Fedrekvoten ble innført i Norge under og var på fire uker
  • 2005: Fedrekvoten økte fra fire til fem uker
  • 2006: Fedrekvoten økte fra fem til seks uker
  • 2009: Fedrekvoten økte fra seks til ti uker
  • 2011: Fedrekvoten økte fra ti til tolv uker
  • 2013: Fedrekvoten økte til fjorten uker
  • 2014: Fedrekvoten ble redusert fra fjorten til ti uker
  • 2018: Fedrekvoten ble utvidet fra ti til femten uker

Kilde: Wikipedia

En tydelig trend

Når man ser på antall donorer som registreres hvert år, var det forholdsvis stabilt mellom 2008 (301 donorer) og 2015 (315 donorer). I 2021 var det 415 donorer.

Ser man på hvor mye melk hver donor leverer, er det en klar trend med betydelig færre liter levert. I 2008 ble det donert 6456 liter og i 2021 4034 liter melk.

Når antall liter melk stadig går nedover, må man rekruttere flere donorer. Det er tidkrevende med registreringer av nye donorer, og det er ikke tatt høyde for dette i økte ressurser i flere av morsmelkbankene.

Kvalitetsforbedring gir mer melk

Forlenget fedrepermisjon har kommet for å bli, så da må vi se på andre faktorer som kan øke mengden melk som doneres. Det er mye å hente på bedre og moderne utstyr, samt god veiledning av donorer. Om lag 23 prosent av den melken som doneres, kan ikke brukes på grunn av for høyt bakterieinnhold. Denne andelen kan reduseres med bedre veiledning og pasteurisering av den melken som tilfredsstiller kravene til dette.

Det er stor variasjon på de 12 morsmelkbankene både med hensyn til størrelse, bemanning, systemer og utstyr. 4 av 12 har ikke pasteuriseringsutstyr. Dette vil naturligvis gi ulikt utslag på hvor mye av den mottatte melken som kan benyttes.

Det ser også ut til å være ulik praksis med hensyn til hvilken melk som godkjennes eller ikke godkjennes. Det er et stort sprik mellom de ulike morsmelkbankene, fra at nesten all melk blir godkjent til at nesten 50 prosent ikke godkjennes. Dette må gjennomgås slik at det sikres at det er lik praksis i alle 12 morsmelkbanker.

Vi må sikre nok melk fremover

Et mer bevisst forhold til aktiv bruk av medier har bidratt til å holde en forholdsvis stabil trend med antall donorer de siste årene, men det ser ut som det er vanskelig å få antall liter melk opp.

Det å nå ut til flere potensielle donorer er ikke det samme som at mengden melk som kommer inn, går opp. Vi er avhengig av å nå dem som faktisk har et overskudd av melk, ikke bare dem som ønsker å bidra.

Sykehusenes bevisste satsing på ressurser til morsmelkbankene blir viktig for å sikre nok melk til de minste blant oss. Det bør selvfølgelig også følges opp med mer ressurser til ammeveiledning av mødre slik at flest mulig klarer å produsere nok melk til eget barn.

Er det ønskelig at alle syke og/eller premature barn skal få morsmelk/donormelk som sitt første måltid og så lenge de har behov for det? Det er jo det som er målet for friske barn, og 93 prosent ammes når barnet er én måned gammel.

En gjennomgang av hvem som skal få donormelk på nyfødtintensivavdelinger og andre barneavdelinger, og hvor lenge de bør få det, vil kunne være styrende for hvor mye ressurser som bør brukes på morsmelkbankene.

Les også:

Ny studie: Barn som fullammes, har for lite jod

Baby i Bergen
STUDIE: Dette er den første studien i Norge som har målt jodstatus i en gruppe flere ganger gjennom det første leveåret. Foto: Marit Fonn

Barn som kun fikk morsmelkerstatning hadde tilstrekkelig jodstatus, viser ny studie.

Gravide og ammende i Norge har for lite jod. Nå har forskerne sett på hvordan det påvirker barna. Funnene er publisert i forskningstidsskriftet British Journal of Nutrition.

Tydelig forskjell

Barna som ble ammet, hadde lavere jodstatus enn det som er anbefalt i de første månedene av livet. Det er ifølge studien en tydelig forskjell mellom babyene som ble fullammet, og babyene som fikk morsmelkerstatning.

Det var kun barna som ble fullammet ved tre måneder, som hadde jodnivåer under anbefalt nivå. Barna som kun fikk morsmelkerstatning, hadde tilstrekkelig jodstatus.

– Det er også en tydelig sammenheng mellom barna og mødrenes jodstatus, sier stipendiat og klinisk ernæringsfysiolog ved havforskningsinstituttet, Synnøve Næss i en pressemelding.

Jodstatus ble målt i urinen, morsmelk fra kosten

Ifølge Næss økte barnas jodstatus gjennom det første leveåret. Ved seks og elleve måneders alder, var jodnivået tilstrekkelig på gruppenivå.

– Ved elleve måneders alder så vi ikke en like tydelig sammenheng lenger, sier Næss.

Det at det var spesielt barna som ble ammet som var utsatt for jodmangel i de første levemånedene kan mest sannsynlig forklares ut ifra mødrenes jodstatus, ifølge Næss.

Mødrenes jodstatus ble målt både i urinen, i morsmelk og jodinntak fra kosten.

Slutter med jod etter fødsel

Norske helsemyndigheter anbefaler gravide og ammende å ta jodtilskudd, det er likevel mange kvinner som slutter å ta tilskuddet etter fødselen.

Næss tror det kan skyldes at mange kvinner ikke vet at rådene for jodtilskudd er de samme for gravide som ammende.

Hun sier at små barn er spesielt utsatt for jodmangel siden jod er viktig for utvikling av hjernen og nervesystemet.

Men selv om barna hadde for lite jod, så forskerne ikke noen sammenheng mellom barnas jodstatus og stoffskiftehormoner. Det var også svært få barn som hadde forstyrrelser i stoffskiftet.

– Det vil si at vi ikke vet hvilken klinisk betydning disse resultatene har, sier Næss i en pressemelding.

Dette er den første studien i Norge som har målt jodstatus i en gruppe flere ganger gjennom det første leveåret.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.