– Vi trenger flere som gir morsmelk

Det har de siste årene vært vanskelig å få inn tilstrekkelig med morsmelk. Det må tidvis prioriteres mellom pasienter, og melk sendes mellom de ulike morsmelkbankene.

Hva skyldes denne nedgangen? Er det ressurser og bemanning, nedgang i amming generelt eller noe annet? Og hvor mye melk trenger vi egentlig?

Hva påvirker nedgangen?

Undertegnede har, som kontaktperson for morsmelkbankene i Norge og sekretær i den europeiske melkebankforeningen (EMBA), samlet inn tall fra alle morsmelkbankene i Norge over flere år. Det ser ut til at én faktor har større betydning for mindre melk i morsmelkbankene, og det er lengden på fars permisjon.

Andelen som ammer ved sju måneders alder, har variert fra 75 prosent i 2007 til 67 prosent i 2013. I 2019 var den på 72 prosent, så dette ser ikke ut til å ha en betydning for fallet i antall liter donormelk.

Antall liter per donor i snitt gjennom en donorperiode har gått fra over 20 liter til under 10 liter. Og fedrepermisjonen har økt fra 6 uker til 15 uker.

Det finnes ikke studier som har kartlagt grunnen til at donor slutter å donere melk. Derimot finnes det mange beskrivelser, og det er en gjenganger at donor forteller at hun skal begynne å jobbe og at hun må pumpe til far skal være hjemme. Andre faktorer kan være knyttet til ressurser og organisering i de ulike morsmelkbankene, men dette har jeg ikke noe belegg for å hevde.

En tydelig trend

Når man ser på antall donorer som registreres hvert år, var det forholdsvis stabilt mellom 2008 (301 donorer) og 2015 (315 donorer). I 2021 var det 415 donorer.

Ser man på hvor mye melk hver donor leverer, er det en klar trend med betydelig færre liter levert. I 2008 ble det donert 6456 liter og i 2021 4034 liter melk.

Når antall liter melk stadig går nedover, må man rekruttere flere donorer. Det er tidkrevende med registreringer av nye donorer, og det er ikke tatt høyde for dette i økte ressurser i flere av morsmelkbankene.

Kvalitetsforbedring gir mer melk

Forlenget fedrepermisjon har kommet for å bli, så da må vi se på andre faktorer som kan øke mengden melk som doneres. Det er mye å hente på bedre og moderne utstyr, samt god veiledning av donorer. Om lag 23 prosent av den melken som doneres, kan ikke brukes på grunn av for høyt bakterieinnhold. Denne andelen kan reduseres med bedre veiledning og pasteurisering av den melken som tilfredsstiller kravene til dette.

Det er stor variasjon på de 12 morsmelkbankene både med hensyn til størrelse, bemanning, systemer og utstyr. 4 av 12 har ikke pasteuriseringsutstyr. Dette vil naturligvis gi ulikt utslag på hvor mye av den mottatte melken som kan benyttes.

Det ser også ut til å være ulik praksis med hensyn til hvilken melk som godkjennes eller ikke godkjennes. Det er et stort sprik mellom de ulike morsmelkbankene, fra at nesten all melk blir godkjent til at nesten 50 prosent ikke godkjennes. Dette må gjennomgås slik at det sikres at det er lik praksis i alle 12 morsmelkbanker.

Vi må sikre nok melk fremover

Et mer bevisst forhold til aktiv bruk av medier har bidratt til å holde en forholdsvis stabil trend med antall donorer de siste årene, men det ser ut som det er vanskelig å få antall liter melk opp.

Det å nå ut til flere potensielle donorer er ikke det samme som at mengden melk som kommer inn, går opp. Vi er avhengig av å nå dem som faktisk har et overskudd av melk, ikke bare dem som ønsker å bidra.

Sykehusenes bevisste satsing på ressurser til morsmelkbankene blir viktig for å sikre nok melk til de minste blant oss. Det bør selvfølgelig også følges opp med mer ressurser til ammeveiledning av mødre slik at flest mulig klarer å produsere nok melk til eget barn.

Er det ønskelig at alle syke og/eller premature barn skal få morsmelk/donormelk som sitt første måltid og så lenge de har behov for det? Det er jo det som er målet for friske barn, og 93 prosent ammes når barnet er én måned gammel.

En gjennomgang av hvem som skal få donormelk på nyfødtintensivavdelinger og andre barneavdelinger, og hvor lenge de bør få det, vil kunne være styrende for hvor mye ressurser som bør brukes på morsmelkbankene.