– Nå er tiden inne for å håndtere den kroniske krisen i helsetjenesten. Det forutsetter at vi slutter å skylde på pandemien, for den gjør oss blind, skriver innleggsforfatteren.

Ingvild Kjerkol (Ap) ville ikke være koronaminister. Det ble hun. Fremover må hun også i større grad være helse- og omsorgsminister for hele Helse-Norge. 

– Informasjon om demens bør kanskje i større grad konsentrere seg om årene før sykdommen har utviklet seg for fullt. For selv om man har fått en demensdiagnose, kan man fortsatt få mange gode år der man kan bo i eget hjem, skriver Hege R. Eid.

– Både som sykepleiere og mennesker ser, og oppfatter, vi situasjoner og informasjon ulikt. Det mener jeg det skal være rom for, skriver sykepleier Leif Roger Nylenden.

– Jeg har mistet oversikten over antall kolleger som har grått på jobb. Mange av oss vil slutte, og flere har allerede sagt opp. Endelig ble det min tur, skriver Rita Storli.

– Sykepleiere spiller en sentral rolle i identifisering av ofre for menneskehandel, noe som også påpekes i de nye etiske retningslinjene fra det internasjonale sykepleierforbundet, skriver innleggsforfatterne.

– For å ta vare på sykepleierstudentene må jobbrelatert helse tas på alvor. Studentene bør undervises i hva de har i vente, og de bør få råd om hvordan de kan håndtere det, skriver innleggsforfatteren.

– Fra første dag som sykepleierstudent har jeg hatt én frykt for arbeidslivet. Jeg frykter at jeg, som sykepleier, ikke skal få gjort det jeg skal for pasientene mine, skriver innleggsforfatteren.

– For å fase ut helse- og miljøskadelige kjemikalier trenger vi et godt samarbeid mellom helsepersonell, leverandører og innkjøp, skriver innleggsforfatterne.

– Sykepleiens redaktør skriver at en av grunnene til å ønske aktiv dødshjelp er at mennesker ikke vil være «til bry»for sine nærmeste når hjelpebehovet blir for stort. Det mener jeg er en klanderverdig påstand. Det er mer nyansert enn som så, skriver innleggsforfatteren.

– Det er utfordrende for sykepleiere å hevde seg i konkurransen om forskningsmidler. Fremdeles møter sykepleiere motstand både mot temaer de forsker på, eller de metodene mange sykepleiere anvender, skriver Tone Rustøen.

– Hendelser på arbeidsplassen er ikke et privat problem som den enkelte selv skal ordne opp i. Det er et arbeidsmiljøanliggende som man må forebygge og håndtere sammen, skriver innleggsforfatterne.

– Til tross for at eldre får bedre helse, vil antallet eldre med psykiske lidelser også øke betydelig. Men, den helsepolitiske forsømmelsen av eldre med psykiske lidelser ser ut til å vedvare, skriver innleggsforfatteren.

–Må kvinnelige ledere finne seg i negative karakteristikker i større grad enn menn, og hvilke uttrykksformer er egentlig akseptable, spør innleggsforfatteren.                                                                                                                                                                                                                           

– Alt for at vi skal kunne gi deg den beste behandling som står i vår makt, skriver Anita Brattli.

– Kommer 2022 til å bli de mange paradoksenes år? Eller vil samfunnet og beslutningstakere klare å tenke klokt, være modige og bryte gamle, fastlåste mønstre, spør Lill Sverresdatter Larsen.

– For dem som orker å følge med, så er det et evig renn av jammer fra sykepleiere om dagen. Det gråtes, spys, grues og sluttes. Er det så fælt da? spør sykepleier Leif Roger Nylenden.

– Jeg har jobbet som sykepleier i 2,5 år, men nå orker jeg ikke mer. Arbeidsvilkårene er for slitsomme, og tanken på å gjennomleve 40 år i et yrke som ikke tar vare på helsen min, er uholdbar, skriver sykepleieren.

– 2021 er på hell. Og det er tid for et lite tilbakeblikk. Men først og fremst er det tid for en stor takk til alle landets sykepleiere og andre helsearbeidere som har gitt alt i nok et annerledes år i Helse-Norge, skriver Sykepleiens redaktør.

De låste meg inne og holdt meg fast med blikket. De gjorde jobben sin, og de mente godt, skriver Marit Daaland Lesjø.

– Sommeren 2012 fikk jeg nok. Jeg sa opp jobben min som spesialsykepleier. Og etter at jeg forlot avdelingen min denne dagen, har jeg aldri sett meg tilbake, skriver sykepleieren.

– Vi står overfor en nær fremtid der helsepersonell tvinges til kompromisser med kvaliteten, og vi beveger oss mot en todeling av helsevesenet, skriver Kai Øivind Brenden.

– Det har blitt skrevet mye om hvor slitne intensivsykepleiere og annet helsepersonell er av pandemien. Og det er en grunn til det. Nemlig deg. Du ja, som synes at vaksiner er noe tull, skriver innleggsforfatteren.

Det å ta vare på barnet sitt tenkte hun var det viktigste en mor skal gjøre. Så klarte hun det ikke lenger. Ellen Arnstad skriver om da hun måtte overlate omsorgen for sin multihandikappede sønn til profesjonelle.