fbpx – Det er et historisk mandat Hopp til hovedinnhold

– Det er et historisk mandat

UTVALG: – Allerede på Hurdal ble det bestemt at regjeringen vil oppnevne et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder. 1. juni kunne vi legge frem utvalgets mandat og presentere lederen, skriver Kjerkol. Animasjon: Sissel Vetter

Abortloven har i stor grad vært uendret siden 1978. Derfor er det historisk at regjeringen oppnevner et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder.

Forfatteren er fast spaltist for Sykepleien. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er bred politisk enighet om at vi må sikre kvinner god støtte før og etter en beslutning om abort. Det er jeg glad for.

Spørsmålet om når abort skal være tillatt og hvem som skal ta den endelige avgjørelsen, er det flere ulike syn på. Jeg mener at så viktige spørsmål krever et solid kunnskapsgrunnlag for oss som foreslår og vedtar regelverket.

Abortloven skal gjennomgås

Allerede på Hurdal ble det bestemt at regjeringen vil oppnevne et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder. 1. juni kunne vi legge frem utvalgets mandat og presentere lederen.

Abortloven har i stor grad vært uendret siden 1978, men nå skal den gjennomgås på en grundig måte. Det er historisk – og på høy tid!

Utvalget får to hovedoppdrag: For det første skal de vurdere både et alternativ til dagens abortnemnder som ivaretar dagens grense for selvbestemmelse ved utgangen av tolvte svangerskapsuke – og et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides.

Skal sammenlikne praksis

For det andre skal utvalget innhente kunnskap om og vurdere rådgivningen og veiledningen av kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, samt oppfølgingen av kvinner som tar abort. Dagens organisering av tilbudet bør også vurderes. Vi ber også utvalget om å sammenlikne praksis for nemnder og oppfølging med andre nordiske land.

Utvalget skal i tillegg se på reglene for fosterreduksjon. Under Solberg-regjeringen ble det gjort en endring i abortloven som innebærer at fosterreduksjon bare kan foretas etter tillatelse fra en nemnd, uavhengig av svangerskapslengde.

Ulik kompetanse og perspektiv

Jeg er veldig glad for at Kari Sønderland, jurist og tidligere ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, har takket ja til å lede utvalget. Hun har jobbet i departementet som helserettsjurist i mange år og kjenner vår abortlovgivning godt.

I tillegg til Sønderlands kompetanse, legger vi opp til at utvalget skal bestå av mennesker med bakgrunn og kompetanse innen, blant annet, medisinsk etikk, diagnostikk, oppfølging og behandling av gravide og sykdom og utviklingsavvik hos foster.

Vi er opptatt av at sammensetningen skal gjenspeile ulik kompetanse og ulike perspektiver når det gjelder abort. Derfor har vi invitert flere relevante aktører til å foreslå medlemmer. Vi jobber nå videre med sammensetningen og vil oppnevne hele utvalget om kort tid.

Verdifull kunnskap

Når utvalget er på plass, starter de arbeidet med å lage en utredning som skal legges frem om 1,5 år. Med den vil vi få et solid kunnskapsgrunnlag, som kan bidra til en opplyst politisk debatt om abortlovgivningen.

Det er ingen hemmelighet at det er ulike perspektiver i regjeringspartiene på abort. Nettopp derfor er det så viktig at vi får et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Vi i regjeringen er opptatt av å ha et tett og godt samarbeid, også om saker der vi ikke deler alle synspunktene. Det legger vi også vekt på i dette arbeidet. Vi ønsker en ryddig og kunnskapsbasert tilnærming der vi sikrer at alle sider av saken er godt belyst før vi tar endelig stilling til hvordan framtidens regelverk bør være.

Jeg ser frem til den videre prosessen og er helt sikker på at dette historiske arbeidet vil gi oss mye verdifull kunnskap.

Les også:

Nye faste spaltister i Sykepleien

Illustrasjon: Sissel Vetter

Noen er kjente for de fleste. Andre ikke. Sammen representerer våre ni ny spaltister en bredde og en kompetanse vi er stolte av å tilby våre lesere.   

Debatt- og meningsinnlegg fra ulike stemmer er viktig for oss i Sykepleien. Vi setter stor pris på alle innlegg vi får fra sykepleiere og andre.

Når vi nå presenterer ni nye faste spaltister, betyr ikke det at vi ikke ønsker innlegg fra alle dere andre. Snarere tvert imot. Vi ønsker flere innlegg.

De faste spaltistene vil dere kunne lese den første og femtende i hver måned gjennom hele året. Ut over disse datoene vil vi ha debatt- og meningsinnlegg fra alle dere andre, akkurat som før.

Vi er imidlertid stolte av våre nye spaltister og kompetansen og bredden de representerer. Noen av dem kjenner dere godt fra før, enten fra våre spalter eller det offentlige ordskifte.

Andre igjen er kanskje mer ukjente for mange. Det er noe av hensikten. Noe nytt. Noe kjent. Ulik kompetanse og erfaring. Og geografisk spredning. Det representerer våre nye spaltister.

De mektigste helsepolitikerne

Vi har fått med oss landets to fremste helsepolitikere; helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) og lederen i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen (H). Den ene er øverste politiske ansvarlig i Helse-Norge. Den andre representerer det største opposisjonspartiet. Tone Wilhelmsen Trøen er selv sykepleier. De har begge lang fartstid som helsepolitikere og kjenner helsetjenesten og helsepolitikken godt.

De to er antakelig dem med mest politisk makt i Helse-Norge nå. Begge er drevne politikere, kjenner det politiske spillet godt, og de er tydelige stemmer i den offentlige helsedebatten.

Nå blir de også tydelige i våre spalter. Vi håper deres innlegg kan gi våre lesere mer innsikt i helsepolitikken. Ikke minst er det vårt ønske at deres innlegg fører til debatt i våre spalter.

Tett på pasientene

Så er vi stolte over å ha fått med oss mennesker som jobber i direkte pasientkontakt. De er viktige stemmer. Agnes C.W. Giertsen er blant annet helsesykepleier på Helsestasjon for ungdom og studenter i Bergen. Hun har lang erfaring i arbeid med barn og unges psykiske helse.

Det er et område som i disse pandemitider er viktigere enn noen gang. Hennes brede erfaring, tilknytning til Høgskulen på Vestlandet, kombinert med solid utdanning, gir god bakgrunn for egne meninger i våre spalter.

Cathrine Krøger er først og fremst kjent som meritert litteraturkritiker. I voksen alder skiftet hun beite og ble sykepleier. Hun jobber nå som sykepleier på gastromedisin på Oslo universitetssykehus.

Krøger har allerede markert seg som en tydelig og kritisk stemme i helsedebatten. Hun nøler ikke med å «tale Roma midt imot». Nå blir hun en tydelig stemme fra «grasrota» også i Sykepleien.

Spesielt fornøyd er vi med at Tine Marie Mullins blir en av våre spaltister. Hun er sykepleierstudent og en ukjent stemme for de fleste. Med et reflektert og godt skrevet debattinnlegg imponerte hun oss i Sykepleien.

Mullins representerer fremtiden for norsk sykepleie. Vi har tro på de unge og gleder oss til å lese mer fra den unge sykepleierstudenten.

Fag, utdanning og forskning

Utdanning og forskning er avgjørende for å videreutvikle sykepleiefaget og for å sikre høy faglig kompetanse blant sykepleiere. Da er det naturlig å finne spaltister som jobber med nettopp dette.

Pia Cecilie Bing-Johnsson leder Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der har de en stor bachelorutdanning i sykepleie og en rekke videre- og masterutdanninger for sykepleiere. Hun ønsker å gi studentene sine forskningsbasert utdanning som er tett forbundet med arbeidslivet de skal ut i.

Som sykepleier med mastergrad i helsefremmende arbeid og doktorgrad i sykepleievitenskap, er vi i Sykepleien sikre på at Bing-Johnsson er en god stemme blant våre spaltister.

Det er også Bodil Hansen Blix. Som professor ved UiT Norges arktiske universitet, er hun et tydelig stemme fra nord. Hansen Blix er fagansvarlig for en master i aldring og geriatrisk helsearbeid. Hun mener hennes forskningsfelt hører hjemme i skjæringspunktet mellom kritisk gerontologi, narrativ gerontologi og helsetjenesteforskning.

Hennes særlige interesse er ulikhet i helse og helsetjenester. Når hun i tillegg har et bredt internasjonalt perspektiv og et spesielt blikk på eldre samer, er det ingen tvil om at hun er et godt valg som en av våre spaltister.

Et blikk fra utsiden

Teknologi, innovasjon og ledelse er ikke det vi i Sykepleien skriver mest om. Det bør vi nok gjøre noe med. Og vi begynner med å hente inn en spaltist med en imponerende CV.

Anita Krohn Traaseth er kjent for de fleste. Hun er tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge, og var før det den første kvinnelige administrerende direktør i Hewlett-Packard Norge.

Siden 2019 har hun jobbet som rådgiver for EU-kommisjonen med opprettelsen av «Innovasjon Europa» (EIC) og har ledet regjeringens utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren.

I 2018 ble hun rangert som en av topp 50 globale forretningstenkere av Thinkers50 Radar. Hun er rangert blant topp 50 mest inspirerende kvinner i European Tech i 2015 og 2016. I 2012 mottok hun Oda-prisen for beste kvinnelige leder i IT-bransjen i Norge.

Når hun i tillegg har utgitt to bestselgende bøker om liv og ledelse og driver Norges største mentorpodkast «Godt nok for de svina», er det bare å glede seg til å lese henne i våre spalter.

Eneste hane i kurven er komiker og sykepleier Lars Berrum. Etter fire år som sykepleier på akutt psykiatrisk mottak på Ullevål sykehus, ble Berrum komiker på heltid. Nå er han aktuell med showet «Amor Fatigue».

Da pandemien kom, gjorde han et comeback som sykepleier på en «koronavdeling» på Diakonhjemmet Sykehus. I perioder med få covid-innleggelser har han jobbet på medisinsk sengepost og er nå tilknyttet ortopedisk sengepost.

Han har tidligere høstet mye ros for showet «Søster Lars» der han utfolder seg som komiker med historier fra helsevesenet. I den ukentlige podkasten «Berrum & Beyer snakker om greier», bruker han også sin kunnskap fra innsiden av helsetjenesten. Nå skal han bruke faglig innsikt og humor som fast spaltist i Sykepleien.

En anerkjennelse av sykepleiere

Alle vi har spurt, takket ja til å skrive for Sykepleien uten å nøle. Det tolker vi som en anerkjennelse av sykepleiere, som er hovedmålgruppen vår. Og vi tar det som et signal på at Sykepleien er en viktig medieaktør i Helse-Norge. Første kvinne ut blant de faste spaltistene er helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Selv om vi er stolte av de nye spaltistene, er vår oppfordring til alle dere som leser Sykepleien enkel: Skriv et innlegg hvis du har noe på hjertet. Del dine erfaringer og synspunkter enten de er gode eller dårlige. 

Innlegg fra sykepleiere som jobber i direkte pasientkontakt, er ofte innlegg som leses av svært mange. 

Slike innlegg vil vi gjerne ha mere av. Det er tross alt møtene mellom den enkelte sykepleier og pasienter og pårørende som virkelig betyr noe.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.