fbpx – Det er på høy tid med nasjonal sjefsykepleier og nasjonal sjefjordmor Hopp til hovedinnhold

– Det er på høy tid med nasjonal sjefsykepleier og nasjonal sjefjordmor

VIKTIGE STILLINGER: – Min mening er at arbeidsstyrken av sykepleiere og jordmødre bør være representert gjennom de to viktige stillingene på nasjonalt nivå. Det handler om at sykepleieprofesjonen vil være en del av helsedirektørens ledergruppe, skriver innleggsforfatteren. Animasjon: Sissel Vetter

Med nasjonal sjefsykepleier og nasjonal sjefjordmor får vi sterke og mektige sykepleiestemmer som vil blir hørt.

Forfatteren er fast spaltist for Sykepleien. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Sykepleiere utgjør den desidert største helsepersonellgruppen, og de har en helt sentral rolle i å yte helsehjelp i hele helsetjenesten. Verden over er det mange land som har etablert en koordinerende enhet for sykepleietjenesten en enhet som har ansvar for å følge opp og koordinere landets sykepleietjeneste og sørge for at arbeidet er helhetlig. Norge har hittil ingen nasjonal sjefsykepleier.

Vi var derfor mange som jublet da den forrige helseministeren, Bent Høie (H), ba Helsedirektoratet om å formalisere, ikke bare en nasjonal sjefsykepleierstilling, men også en nasjonal sjefjordmorstilling. Spørsmålet nå er hvor langt den nye regjeringen har kommet med å følge opp dette.

Mange oppgaver å ta tak i

De fleste land har fast nasjonal sjefsykepleier og sjefjordmor, mens i Norge er det ulike medarbeidere i Helsedirektoratet som til nå har ivaretatt deler av disse funksjonene. Da Helse- og omsorgsdepartementet presenterte forslag om stillingene, gikk de faktisk så langt i pressemeldingen som å si at Norge hittil har ivaretatt disse funksjonene på ad-hoc basis. Dette uten noen faste rammer for hvem som fungerer i dem, og hvordan disse kan bidra i utviklingen av tjenestene nasjonalt.

Det gir ikke inntrykk av å være spesielt systematisk og helhetlig. Likevel er det helt sikkert all grunn til å gi honnør for det arbeidet som har blitt gjort av de medarbeiderne som har ivaretatt funksjonene. Det er ikke kritikk av disse dette handler om. Det handler først og fremst om å anerkjenne behovet for å fylle disse stillingene med personer som har dette som sin eneste og viktige rolle. For det er antakelig mer enn nok av oppgaver å ta tak i.

Vi trenger et nasjonalt avtrykk

Mitt inntrykk er at arbeidet til nå stort sett har bestått i å representere Norge i internasjonale møter eller fora der nasjonale sjefsykepleiere og -jordmødre møtes, blant annet i Verdens helseorganisasjon og i EU-sammenheng.

Men like viktig som å ivareta det internasjonale nettverket er det å ha tydelige sjefsstillinger som får et nasjonalt avtrykk. Det er også den aller viktigste årsaken til at jeg er utålmodig på signalene fra den nye regjeringen. Vil de sørge for å opprette disse stillingen og bruke den kraften, kompetansen og kunnskapen til landets sykepleiere og jordmødre i den videre utviklingen av de norske helsetjenestene?

Sykepleiere har særskilte «skills»

Det var oppmuntrende og motiverende å lese hva som kjennetegner den engelske sjefsykepleierens visjoner og mål. Sjefsykepleieren i England vil fornye omdømmet til sykepleieprofesjonen for fremtiden. Teamet i England ser det som helt nødvendig å tydelig slå fast verdien og understreke viktigheten av sykepleieprofesjonen. Det gjør de ved å utfordre de stereotypiske holdningene til profesjonene og høyne profilen av sykepleietjenesten, jordmødrenes arbeid og annet helsepersonell i tillegg.

Den engelske sjefsykepleieren ser det som viktig å sikre større forståelse for sykepleierens avgjørende kompetanse. Basert på det vi alle vet, men som samfunnet stadig trenger å minnes på, har sykepleieren særskilte «skills» som helsepersonell og som ledere, som helsetjenesten vår er helt avhengig av.

En opplagt etablering

Det er ikke bare England som har sjefsykepleieren. Ulike land har løst dette på ulike måter, men mange har formalisert oppgaven på en tydeligere måte enn det vi har i Norge. På bakgrunn av det jeg har lest om andre lands begrunnelser for å ha dedikerte nasjonale sjefsykepleiere og sjefjordmødre forstår jeg enda bedre hvorfor Sykepleieforbundet i mange år har jobbet for at vi skal få vår norske CNO – Chief Nurse Officer og vår norske CMO Chief Midwifery Officer.

Det virker opplagt for meg at å få etablert nasjonal sjefsykepleier og sjefjordmor i Norge vil sørge for at disse funksjonene får en definert ramme og et tydelig mandat. Og gjennom det vil de kunne bidra med sin kompetanse og kunnskap til nytte for helsetjenestene og myndighetene her i Norge, men også i verden for øvrig.

Gir faste plasser rundt sjefbordet

I årene fremover vil presset på helsetjenesten bli større. Min mening er at arbeidsstyrken av sykepleiere og jordmødre bør være representert gjennom de to viktige stillingene på nasjonalt nivå. Det handler om at sykepleieprofesjonen vil være en del av helsedirektørens ledergruppe, fast og fullt, og ikke ad-hoc og tilfeldig. Det kan vi trenge for å sikre at den desidert største helsepersonellgruppen i Norge faktisk er tydelig representert der de viktigste avveiningene og avgjørelsene fattes.

En av våre viktige oppgaver fremover er å bygge en arbeidsstyrke av sykepleiere som matcher behovene i pasientens helsetjeneste i fremtiden. Da er det ikke akkurat en ulempe at den nasjonale sjefsykepleieren og sjefjordmora har faste plasser rundt sjefbordet.

Mottoet til den engelske sjefsykepleierens team var nemlig:

#teamCNO – a collective voice that is powerful and heard.

Les også:

– Det er et historisk mandat

UTVALG: – Allerede på Hurdal ble det bestemt at regjeringen vil oppnevne et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder. 1. juni kunne vi legge frem utvalgets mandat og presentere lederen, skriver Kjerkol. Animasjon: Sissel Vetter

Abortloven har i stor grad vært uendret siden 1978. Derfor er det historisk at regjeringen oppnevner et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder.

Det er bred politisk enighet om at vi må sikre kvinner god støtte før og etter en beslutning om abort. Det er jeg glad for.

Spørsmålet om når abort skal være tillatt og hvem som skal ta den endelige avgjørelsen, er det flere ulike syn på. Jeg mener at så viktige spørsmål krever et solid kunnskapsgrunnlag for oss som foreslår og vedtar regelverket.

Abortloven skal gjennomgås

Allerede på Hurdal ble det bestemt at regjeringen vil oppnevne et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder. 1. juni kunne vi legge frem utvalgets mandat og presentere lederen.

Abortloven har i stor grad vært uendret siden 1978, men nå skal den gjennomgås på en grundig måte. Det er historisk – og på høy tid!

Utvalget får to hovedoppdrag: For det første skal de vurdere både et alternativ til dagens abortnemnder som ivaretar dagens grense for selvbestemmelse ved utgangen av tolvte svangerskapsuke – og et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides.

Skal sammenlikne praksis

For det andre skal utvalget innhente kunnskap om og vurdere rådgivningen og veiledningen av kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, samt oppfølgingen av kvinner som tar abort. Dagens organisering av tilbudet bør også vurderes. Vi ber også utvalget om å sammenlikne praksis for nemnder og oppfølging med andre nordiske land.

Utvalget skal i tillegg se på reglene for fosterreduksjon. Under Solberg-regjeringen ble det gjort en endring i abortloven som innebærer at fosterreduksjon bare kan foretas etter tillatelse fra en nemnd, uavhengig av svangerskapslengde.

Ulik kompetanse og perspektiv

Jeg er veldig glad for at Kari Sønderland, jurist og tidligere ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, har takket ja til å lede utvalget. Hun har jobbet i departementet som helserettsjurist i mange år og kjenner vår abortlovgivning godt.

I tillegg til Sønderlands kompetanse, legger vi opp til at utvalget skal bestå av mennesker med bakgrunn og kompetanse innen, blant annet, medisinsk etikk, diagnostikk, oppfølging og behandling av gravide og sykdom og utviklingsavvik hos foster.

Vi er opptatt av at sammensetningen skal gjenspeile ulik kompetanse og ulike perspektiver når det gjelder abort. Derfor har vi invitert flere relevante aktører til å foreslå medlemmer. Vi jobber nå videre med sammensetningen og vil oppnevne hele utvalget om kort tid.

Verdifull kunnskap

Når utvalget er på plass, starter de arbeidet med å lage en utredning som skal legges frem om 1,5 år. Med den vil vi få et solid kunnskapsgrunnlag, som kan bidra til en opplyst politisk debatt om abortlovgivningen.

Det er ingen hemmelighet at det er ulike perspektiver i regjeringspartiene på abort. Nettopp derfor er det så viktig at vi får et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Vi i regjeringen er opptatt av å ha et tett og godt samarbeid, også om saker der vi ikke deler alle synspunktene. Det legger vi også vekt på i dette arbeidet. Vi ønsker en ryddig og kunnskapsbasert tilnærming der vi sikrer at alle sider av saken er godt belyst før vi tar endelig stilling til hvordan framtidens regelverk bør være.

Jeg ser frem til den videre prosessen og er helt sikker på at dette historiske arbeidet vil gi oss mye verdifull kunnskap.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.