fbpx – Barn som pårørende får endelig mer oppmerksomhet i utdanningen Hopp til hovedinnhold

– Barn som pårørende får endelig mer oppmerksomhet i utdanningen

Bildet viser et trist barn som ser inn i kamera
FÅTT LITE OPPMERKSOMHET: – I 2010 ble det lovfestet at helsepersonell er pliktige til å kartlegge og ivareta barn under 18 år som kan være pårørende. Likevel har dette vært lite vektlagt i utdanningen av sykepleiere, skriver innleggsforfatterne. Foto: Katja Kircher / Mostphotos

– Barn er ikke unge voksne. Derfor er det viktig at sykepleierutdanningen ved NTNU nå vektlegger hvordan vi skal ivareta barn som pårørende, skriver innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Hvordan møtes barn og unge under 18 år når mor hasteinnlegges på grunn av psykisk lidelse? Og hva slags ivaretakelse er det av de unge, hvis far havner i en ulykke og må fraktes til sykehus?

Lovpålagt siden 2010

I 2010 ble det lovfestet at helsepersonell er pliktige til å kartlegge og ivareta barn under 18 år som kan være pårørende. Likevel har dette vært lite vektlagt i utdanningen av sykepleiere. Pårørende generelt har vært et viktig tema, men det har vært lite oppmerksomhet og trening av sykepleiere i møte med barn og unge. Det er derfor bra at det er nå har fått mer oppmerksomhet.

I 2020 ble det utarbeidet en ny studieplan ved sykepleierutdanningen ved NTNU hvor barn som pårørende ble en del av studieplanen. Dette gir oss som kommende sykepleiere bedre forutsetninger for å møte og ivareta barn som opplever sykdom og ulykker i nær familie. 

Måtte korte ned budskapet

Studieplanen for sykepleierutdanningen ved NTNU i Ålesund, Trondheim og Gjøvik er felles for de tre studiestedene. Posterne var Campus Gjøviks måte å svare på et obligatorisk krav i studie- og undervisningsplanen i det andre studieåret.

Vi laget en faglig poster om barn som pårørende. Tittelen på posteren var «Barn i for store sko» hvor temaet var hvordan helsepersonell og foresatte kan ivareta barn og unge som pårørende.

Hensikten med posteren var å vektlegge barnets behov sett fra deres perspektiv. Hvordan barn ønsker å bli møtt var et viktig tema i posteren. For eksempel se barnet, lær dets navn, smil, se barnet i øynene, se verden fra barnets perspektiv, legg fra deg det du har i hendene og still åpne spørsmål til barnet.

Posteren vant Posterkonkurransen ved sykepleierutdanningen ved NTNU Gjøvik 2022.

Å lage en poster var en lærerik måte å arbeide med faget på, og vi måtte blant annet forstå faget godt for å kunne legge det frem på en kort og konsis måte. Vi opplevde det også givende å lage poster fordi det skilte seg ut fra den vanlige studiehverdagen.

Konkurranse var skjerpende

At ansatte ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU vurderte de ulike posterne og at det ble utlyst konkurranse om den beste posteren, var ekstra inspirerende. Dette ga oss motivasjon til å legge inn god innsats og lage en poster som vi håper vil skape interesse og nysgjerrighet hos leseren, i denne sammenheng ansatte og medstudenter på instituttet. Samtidig som vi mener at posteren vil være nyttig for sykepleiere og annet helsepersonell og for foreldre til barn og unge.

I tillegg til å utarbeide poster, simulerte vi – på sykepleierutdanningen på Gjøvik –kommunikasjon mellom sykepleier og barn ved bruk av VR-briller. Det ga oss studenter eksempler og trening på hvordan vi kan kommunisere med barn. Slik trening kan gjøre sykepleiere tryggere i møte med barn og unge som pårørende.

Tror vi blir bedre forberedt

Arbeidet med posteren og den nye studieplanen vil trolig føre til at vi som kommende sykepleiere stiller bedre faglig rustet i møte med barn. Med mer kunnskap om barn som pårørende, får man som sykepleier et bedre grunnlag til å ivareta og veilede nettopp denne gruppen. 

I undervisningen har vi studert barns atferd som pårørende, blant annet ulike reaksjonsmønstre hos barn som opplever vanskelige perioder og tunge beskjeder når de er pårørende. Eksemplene som ble brukt rundt barn som pårørende, bidrar til å gi oss bredere grunnlag for veiledning og omsorg til denne sårbare gruppen med mennesker.

Victoria og Kine var i studentgruppen som vant posterkonkurransen ved sykepleierutdanningen ved NTNU Gjøvik 2022. De går andre året på utdanningen. Tema for deres poster var Barn som pårørende.

Les også:

– Snakk med barna!

Barn som pårørende må inkluderes og snakkes med, uansett hvor vanskelig og fortvilet situasjonen er. Konsekvensene av å stenge barn ute når sykdom rammer, kan bli store.

«Jeg er bare et barn og forstår ikke alt. Men jeg tenker på mye rart, vet du, Anne».

Sitatet er fra en samtale jeg hadde med en liten gutt da jeg var kreftsykepleier i Kreftforeningen. Han hadde en mamma som var alvorlig kreftsyk. Hans utsagn forteller alt om hvorfor det er så viktig at vi ivaretar alle barn som er pårørende på en god måte.

Barn har i utgangspunktet ikke de samme mulighetene som oss voksne til å skaffe seg kunnskap og forstå. Ingen har en fullstendig oversikt over hvor mange barn som til enhver tid er pårørende. Men noe vet vi.

Gjelder mange barn

Forskere ved Akershus universitetssykehus hadde hovedansvaret for en multisenterundersøkelse om barn som pårørende som ble publisert i 2015.

I undersøkelsen er 534 familier med ulike sykdomsutfordringer inkludert. Innenfor spesialisthelsetjenesten er det 200 000 pasienter i somatikk, 29 000 i psykisk helsevern og 5000 i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser som er foreldre til barn under 18 år, dersom forskernes registreringer er representative for landet som helhet.

En undersøkelse fra Kreftregisteret i 2012 viser at mer enn 34 000 barn og unge under 18 år har en forelder som har eller har hatt kreft. Hvert år opplever nesten 3500 barn og unge i denne aldersgruppen at en av foreldrene får kreft, mens 700 mister en av foreldrene sine.

I rapporten «Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk», som ble utarbeidet i 2011 på oppdrag fra Helsedirektoratet, fastslås det blant annet at 37 prosent av alle barn i løpet av det siste året hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. Det er hele 410 000 barn. 260 000 av disse barna hadde en forelder med så store problemer at det gikk utover daglig fungering. 90 000 barn hadde en forelder med alkoholmisbruk.

Stor variasjon

I 2010 ble barns rettigheter som pårørende styrket. Helsepersonell fikk da en lovpålagt plikt til å ivareta mindreårige barns behov for informasjon og oppfølging som pårørende. Hvordan dette faktisk følges opp varierer. Det viser en fersk kartlegging vi i Sykepleien gjennomførte i januar 2022. Over 2000 sykepleiere svarte på spørreundersøkelsen.

Under halvparten av dem oppgir at deres arbeidsplass har rutiner og retningslinjer for ivaretakelse av barn som pårørende. Mange har ikke fått opplæring. Kun et fåtall arbeidsplasser har en egen barneansvarlig.

Virkeligheten er sammensatt. Ikke alle sykepleiere kommer i kontakt med barn som pårørende. Det er positivt at kunnskapen og etterlevelsen av lovpålagte oppgaver er høyest i fagfeltene der det er mest barn som pårørende og størst behov for oppfølging. Det gjelder blant annet innen fagfelt som psykisk helsevern og rus, samt kreft.

Har en vei å gå

Nå skal slike kartlegginger alltid tolkes med forsiktighet. Men resultatene samsvarer godt med det lille som er av forskning og tilgjengelig kunnskap på dette området. Det er lett å slå fast at helsetjenesten har en vei å gå før alle barn får den oppfølgingen de har rettmessig krav på.

Sykepleien har latt barn, unge og voksne fortelle om sine opplevelser og erfaringer som barn og pårørende. Gjennom deres åpenhet og sterke og personlige fortellinger ønsker vi i redaksjonen å gi deg som leser mer innsikt og kunnskap. Sykepleiere har en helt sentral rolle i ivaretakelse av barn som pårørende. Derfor er fag- og forskningsartikler samt intervjuer med sykepleiere som til daglig er tett på barn som pårørende, helt sentralt.

Sårbare barn

Barn som pårørende kan være søsken, barn, barnebarn eller på annen måte nært knyttet til den som er syk. Noen er småbarn, andre tenåringer. Det handler om kroniske lidelser og akutt og dramatisk sykdom. Noen har fysiske utfordringer. Andre er psykisk syke og/eller rusavhengige. Felles for barna er at noen de er glade i, er syke.

Barna er avhengige av at vi voksne snakker med dem, inkluderer dem og lar dem være med når sykdom rammer. Det er ikke lett å vite hva som er riktig for det enkelte barn. Deres evne til å forstå er avhengig av alder og den situasjonen de er i. Det kan imidlertid ikke være til hinder for at barn som pårørende skal inkluderes og få hjelp.

Barn merker fort at «noe» foregår og ikke er som det pleier. Det skaper usikkerhet og ofte frykt. Barns tanker og fantasier om hva dette «noe» er og kan føre til kan fort bli langt verre enn virkeligheten. «Barn tenker på mye rart, vet du, Anne». Derfor er det helt avgjørende å inkludere og snakke med barn som pårørende.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.