fbpx – Helsepersonell snakker for lite om jod til gravide og ammende Hopp til hovedinnhold

– Helsepersonell snakker for lite om jod til gravide og ammende

Bildet viser en gravid kvinne som spiser yoghurt
HELSEDIREKTORATET ANBEFALER: – Med et daglig inntak menes tre porsjoner magre meieriprodukter hver dag. For å dekke jodinntaket bør to av tre være melk, syrnet melk eller yoghurt, anbefaler Helsedirektoratet. Foto: Syda productions / Mostphotos

– Den siste tiden har det vært mye snakk om jod, men i en helt annen kontekst enn hva det burde være. Mange gravide, ammende og kvinner i fertil alder får fortsatt i seg for lite jod, hver eneste dag, skriver Thea Myklebust-Hansen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

I 2016 kom rapporten «Risiko for jodmangel i Norge» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring etter bestilling fra Helsedirektoratet. Rapporten avdekket en alvorlig situasjon der over halvparten av landets gravide ikke får i seg nok av mineralet jod. Jod bidrar til normal utvikling av sentralnervesystemet hos fosteret, og det er derfor viktig at mor får i seg nok.

Rapporten inkluderte blant annet studier fra Norge som ikke bare viste et lavt inntak blant gravide, men også uheldige effekter av selv mild til moderat jodmangel på barnets utvikling. Studier viser at også ammende ikke får i seg nok.

Konsekvenser av selv mild til moderat jodmangel hos mor har i noen studier blitt forbundet med negativ effekt på kognitiv utvikling, språkutvikling og motorisk utvikling hos barnet ved ulike aldre.

Fortsatt jodmangel blant gravide

I 2017 lanserte Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Jodkalkulatoren. Det er et brukervennlig, digitalt matvarefrekvensskjema der brukeren svarer på om lag 13 enkle spørsmål om deres inntak av jodrike matvarer. Det er få kilder til jod i det norske kostholdet, og melk, meieriprodukter og hvit fisk står for det meste av inntaket.

Ved å spørre om vanlig inntak av matvarene som bidrar med mest jod kan man få en relativt god pekepinn på om testtakeren får i seg nok jod i henhold til anbefalinger for deres gruppe eller ikke.

Resultater fra Jodkalkulatoren fra 2017–2021 ble nylig publisert i Norsk tidsskrift for ernæring. Resultatene viste at blant de 145 915 personene som har fullført kalkulatoren i tidsrommet får hele 63,9 prosent et resultat som indikerer at de ikke får i seg nok jod. Blant disse var andelen høyest blant ammende, hvor hele 71,9 prosent ikke får i seg nok.

Og det er kanskje ikke så rart at mange nordmenn fortsatt ikke får i seg nok jod når det snakkes så lite om det. Man kan ikke forvente at unge kvinner som planlegger graviditet skal vite at det er lurt å ta jod allerede før man blir gravid, eller at gravide skal vite at det er lurt å drikke melk og spise hvit fisk for å få i seg nok. Det må de lære et sted. For bare 24 år siden gikk ikke mange rundt og tenkte på at folat var viktig for gravide heller.

Kvinner trenger informasjon fra helsepersonell

Folat er et godt eksempel på at informasjonsarbeid nytter. En landsrepresentativ undersøkelse utført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret i april 2022 viste at kjennskapen til folat er høy blant gravide (upubliserte data). Totalt 91 prosent svarte at de visste at folat var viktig når man var gravid. Men kjennskapen til jod? Den var til sammenlikning på 53 prosent.

Totalt oppga 83 prosent av de som hadde fått barn i løpet av de siste tre årene, at de hadde fått informasjon om at folat er viktig i svangerskapet av fastlege, jordmor eller helsesykepleier. For jod var tallet 34 prosent. Det er uholdbart at kvinner ikke får informasjon om jod når vi vet at så mange ikke får i seg nok.

En av hovedgrunnene til jodmangelen vi ser i dag, er at vi stadig drikker mindre melk og spiser mindre fisk. I de norske kostrådene utgitt av Helsedirektoratet anbefales det å ha et daglig inntak av magre meieriprodukter. Dette kostrådet er videre spesifisert til 3 om dagen: «Med et daglig inntak menes 3 porsjoner magre meieriprodukter hver dag. For å dekke jodinntaket bør 2 av 3 være melk, syrnet melk eller yoghurt». I tillegg finnes det et kostråd på fisk; spis fisk 2–3 ganger i uken og som pålegg. Dette er dog ikke spesifisert til å gjelde hvit fisk.

Ved å stille gravide eller ammende det enkle spørsmålet «Drikker du melk og spiser du fisk?» under oppfølgingen hos lege eller helsestasjon vil man kunne få en god pekepinn på om kvinnene kan være i faresonen for å få for lite jod, ettersom det er så få kilder til mineralet. Da kan man også samtidig informere om hvordan man kan få i seg nok.

Det å minne gravide om kostrådet om 3 om dagen og for fisk, og generelt det å følge de offentlige kostrådene, har dessuten mange flere fordeler enn bare jod. Både meieriprodukter og fisk er næringstette matvarer, og et kosthold i tråd med kostrådene vil ha gunstige effekter både for mor og barn.

Bør inn i svangerskapsomsorgen

Kan man ikke bare anbefale alle å ta kosttilskudd? Dersom mor ikke ønsker å øke inntaket av melk eller fisk bør selvfølgelig kosttilskudd anbefales i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Men å automatisk anbefale dette fremfor å snakke om viktigheten av å spise mest mulig i tråd med kostrådene, vil være en fallitterklæring.

Å stadig bøte på mangler for vitaminer og mineraler i kostholdet med tilskudd, istedenfor å fremsnakke maten, er ikke veien å gå.

Informasjon om jod løser ikke hele jodproblemet, men bør være en selvsagt del av svangerskapsomsorgen. I vår undersøkelse svarte 74 prosent at de økte inntaket av meieriprodukter etter å ha fått informasjon fra helsepersonell om at det var en viktig kilde til jod, og 75 prosent svarte det samme for fisk/egg.

Tydelig og tilpasset informasjon om jod til unge kvinner før, under og etter graviditet er viktig folkehelsearbeid og vil nå alle, både med lav og høy utdanning – både de som spiser sunt og de som spiser mindre sunt. Det er på tide at dette mulighetsrommet brukes enda bedre.

Les også:

Gravid ba om jod som kosttilskudd, fikk jod til atomulykker

Bildet viser Lena Kristiansen.
SKJØNTE DET VAR FEIL: Lena Kristiansen har kjøpt Jodix som beredskap, hun skjønte med en gang det var feil da hun fikk det som kosttilskudd. Foto: Privat

– Det føltes ubehagelig, sier gravide Lena Kristiansen. 

Hun kan av medisinske grunner ikke ta multipreparater med vitaminer og mineraler og må ta enkeltdoser av vitaminer og mineraler. Hun ba om jod som kosttilskudd.

– Da fikk jeg Jodix, som er ment som beredskap i tilfelle atomulykker, sier Lena Kristiansen.

Hun er sykepleier og vant til å håndtere medisiner. Hun så straks at det ikke var jod i denne doseringen hun skulle ha.

Anbefalt dose jod til gravide er 150 mikrogram. Jodix inneholder 130 milligram, eller 130 000 mikrogram.

Så at det var feil

– Jeg sa jeg ikke skulle ha Jodix, men jod som kosttilskudd, men ble motsagt av den apotekansatte. Først etter at den apotekansatte konfererte med en kollega, fikk jeg medhold i at jeg hadde rett, sier Kristiansen.

Ifølge Relis, produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell, har det vært flere tilfeller der jod til atomberedskap og jod som kosttilskudd er forvekslet. Relis har oppfordret apotekene til å sette inn tiltak som forebygger slike feil.

Les også: Gravide fikk jod mot atomulykker i stedet for jod som kosttilskudd

Relis vet ikke hvordan feilen har skjedd og vil ikke spekulere på det, men mistenker at det kan være flere tilfeller enn det som er meldt til dem.

Bildet viser to pakninger med Jodix.
JOD TIL BEREDSKAP: Jodix skal kun tas etter råd fra myndighetene. Foto: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

– Beklager på det sterkeste

Vitusapotek, kjeden apoteket Lena Kristiansen opplyser at hun oppsøkte, har allerede satt i verk tiltak for å unngå at jod-produkter skal forveksles.

– I forbindelse med kampanje knyttet til jod, har vi informert bredt til våre apotekansatte – både skriftlig, og på en rekke møter og samlinger, sier fag- og kvalitetsdirektør Hege Willoch.

– Myndighetene har dessuten utarbeidet en brosjyre for jodix rettet mot publikum som vi bruker i kundemøtet.

Hun sier Vitusapotek er opptatt av å være en faghandel som publikum kan stole på.

– Det er derfor høyst beklagelig når en kunde får råd som i verste fall kan få konsekvenser for kundens helse, sier hun.

– Vi beklager derfor på det sterkeste at Lena har fått råd om feil produkt. Vi tar saken til etterretning og gjør en intern vurdering av hvordan vi kan styrke kunnskapen på dette området ytterligere hos våre ansatte.

Finnes ingen test

Voksne har naturlige mekanismer som beskytter mot høyt jodinntak, og det er ikke forventet forgiftningssymptomer hos gravide som har tatt jod i for høy dose. Fostre kan være mer følsomme for eksponering av jod, men trolig medfører ikke de høye dosene noen risiko, selv om individuelle forskjeller ikke kan utelukkes. Det finnes ingen enkel test som kan påvise om fosteret er påvirket eller ikke. Og det er uansett en forveksling som kan skape frykt.

I de tilfellene Relis kjenner til, tok de gravide jod-tabletter i for stor dose i fem til ti dager før feilen ble oppdaget.

Ved mistanke om at gravide har fått for mye jod, anbefaler Relis å kontakte dem eller Giftinformasjonen for en individuell vurdering.

– Må vite hva de anbefaler

Lena Kristiansen tok aldri jod i for stor dose, men hun synes det er ekkelt at hun ble tilbudt feil type. Hun håper andre gravide slipper å oppleve det samme.

– Det er viktig at de som selger medisiner, vet hva de anbefaler, spesielt til gravide, sier hun.

[Kilden Sykepleien snakket med, sa først at det var Apotek1 hun hadde handlet hos. Dette er feil. Sykepleien beklager og har i stedet fått kommentar fra apotekkjeden vår kilde hadde vært hos. Vi beholder likevel noen av opplysningene vi fikk fra Apotek1, siden dette er nyttig informasjon om hvordan en apotekkjede jobber for å unngå slike feil: 

Toloo Saki, fagrådgiver hos Apotek1, opplyser at kjeden ikke kjenner til tilfeller der jod som kosttilskudd og Jodix er forvekslet, og at hvis så hadde skjedd, ser de på det som et alvorlig avvik. 

Saki sier også at Apotek1 har løftet frem dette temaet på sitt intranett med en tydelig påminnelse om forskjellen på produktene og hvor viktig det er å kartlegge kundens behov.

Hun forteller at Apotek1 også har oppdatert informasjonsbrosjyren om kosttilskudd til gravide, hvor det tydelig kommer frem hvilken styrke de skal ha.

– I tillegg har vi installert et automatisk varsel på vårt kassesystem, som gjør oppmerksom på denne problemstillingen dersom Jodix blir slått inn på kassen.

Hun sier det åpenbart fortsatt er behov for å være oppmerksom på dette.

 – Og det kommer vi til å være, blant annet i form av et opplæringsprogram for apotekmedarbeidere, sier Toloo Saki.]

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.