fbpx – Er det virkelig jeg som skal finansiere Ammehjelpen? Hopp til hovedinnhold

– Er det virkelig jeg som skal finansiere Ammehjelpen?

LIVSVIKTIG TILTAK: – Det er gratis å få hjelp av Ammehjelpen, men det er ikke gratis å drive organisasjonen. I hovedsak er dette livsviktige tiltaket blitt drevet gjennom frivillighet i over femti år, skriver Tonje Jacobsen-Loraas (avbildet). Foto: Privat

– Ammehjelpen har over flere år bedt om mer penger over statsbudsjettet, uten å bli hørt. Organisasjonen sparer det norske samfunnet for millioner av kroner. Fy farao som det skurrer, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Feeden min på Facebook er fylt opp med rop om hjelp til nok en spleis. Denne gangen gjelder det Ammehjelpen. Organisasjonen har hjulpet kvinner med amming siden 1968 og dekker over et enormt hull i barselomsorgen.

Det er gratis å få hjelp av Ammehjelpen, men det er ikke gratis å drive organisasjonen. I hovedsak er dette livsviktige tiltaket blitt drevet gjennom frivillighet i over femti år. Det er få formål jeg heller vil støtte økonomisk enn denne bautaen for mødre- og barnehelse, men er det virkelig jeg som skal finansiere Ammehjelpen?

Blir ikke hørt

Morsmelkproduksjon utgjør mer enn ni milliarder norske kroner i året. Men verdien av dette kvinnearbeidet vises ikke i noen regnskaper og inngår ikke i bruttonasjonalproduktet.

Ammehjelpen har over flere år bedt om mer penger over statsbudsjettet, uten å bli hørt. Organisasjonen sparer det norske samfunnet for millioner av kroner. Fy farao som det skurrer.

Norske myndigheter anerkjenner og kommuniserer stadig at det å amme er det absolutt beste for mor og barn. Helseeffektene av amming er godt dokumentert i forskning.

Når du som nybakt mor googler på Helsenorges informasjonssider er det ingen tvil om hva som forventes av deg:

«Foruten å være en best mulig ernæring for spedbarn inneholder morsmelk en rekke spesialiserte komponenter og substanser. Disse bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner, bidrar i utvikling og modning av barnets eget immunapparat, samt utvikling av sentralnervesystemet.»

Bryst er best

Foruten å sikre en optimal ernæringskilde, er amming tett forbundet med restitusjon av kvinnekroppen etter fødsel og har flust med ytterligere helsegevinster. Omkring 20 000 dødsfall per år som følge av brystkreft kunne vært unngått blant mødre i lavinntektsland om flere hadde ammet.

Amming beskytter dessuten mot eggstokkreft og diabetes. Martine Rostadmo skriver mer utfyllende om amming som globalt folkehelsetiltak i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Samtidig som vi vet at «bryst er best», vet vi at det har oppstått en rekke komplikasjoner ved amming. For mange uteblir melken i starten, i takt med en stadig mer illskrikende unge. Og i takt med mors stigende stress som den eneste naturlige responsen på denne situasjonen – kryper melken stadig lenger tilbake i melkegangene. Om hun på dette tidspunktet får kyndig og tilstrekkelig støtte, kan hun likevel lykkes.

Sårbare faser

Når hun først er i gang, er ammestilling og sugetak essensielt for at ikke ammingen skal gi smerter som temmelig raskt leder til sårdannelser på brystvortene. Veiledning på dette punktet er gjerne avgjørende for fortsettelsen. Når melkeproduksjonen etableres, er kvinnen prisgitt en periode med melkespreng, og samtidig særdeles utsatt for brystbetennelser.

Her snakker vi forresten ikke om en periode, men en rekke sårbare faser som inntreffer i takt med at barnets behov for næring øker.

Jeg har flere venninner som har måttet legge seg under kniven grunnet tilstoppede melkeganger som har ledet til alvorlige infeksjoner. En rekke gode tiltak kan snu en begynnende brystbetennelse, men igjen – overføringen av denne erfaringsbaserte kunnskapen må anerkjennes nok til å settes i et tilstrekkelig system.

Ammehjelp er akutt helsehjelp

Ammehjelp er å regne som akutt helsehjelp. Samtidig henvises nybakte mødre til frivillige ufaglærte når de henvender seg til det offentlige helsevesenet og ber om hjelp. De nybakte mødrene er ofte usikre, nyopererte og alltid sårbare. Mange har ikke tatt i et spedbarn før de selv er blitt mor.

Vår offentlige barselomsorg har lenge vært en salderingspost, stikk i strid med det uttalte målet om å styrke folkehelsen. Jordmorstyrte avdelinger som konsentrerer seg om individuell tilrettelegging av fødsel og barsel, basert på kvinnens iboende ressurser, er gjennomgående truet av nedleggelse, fordi de koster for mye.

I 1950-årene var liggetiden på barsel opptil 14 dager. I 2023 forventes at 40 prosent av alle barselkvinner reiser hjem bare 6–8 timer etter fødsel. Ammeveiledningen foregår stadig oftere via skjerm eller power-point i plenum. At rekordmange mødre får fødselsdepresjon, er alt annet enn underlig.

Et enormt behov for hjelp og støtte

Hvert år blir Ammehjelpen kontaktet mellom 25 000 og 30 000 ganger. Det blir født omkring 50 000 barn i året. Det er et enormt behov for hjelp og støtte der ute. Er det virkelig primært frivilligheten som skal imøtekomme dette behovet? Som Gerd Margrete Tjeldflåt slo fast i en kommentar i Bergens Tidende 26. juni, så er det en fullstendig ansvarsfraskrivelse at en hjørnestein i norsk barselomsorg er en frivillig organisasjon.

Anne Bærug, som er seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, og samfunnsøkonom Charlotte Koren belyste i en kronikk i Dagens Næringsliv tidligere i år (20. mai) hvordan amming er et uovertruffent stykke arbeid når det gjelder bidrag til barne- og mødrehelse, dessuten til lavere klimaavtrykk og god matsikkerhet.

Tallet på amming er fallende

Så godt som alle nyfødte i Norge blir lagt til brystet etter fødsel. Men om opplevelsen av kaos blir mer fremtredende enn følelsen av fungering – i denne helt spesielle tiden – kan en helt nødvendig konsekvens være å gi opp hele ammeprosjektet. Resultatet av gjeldende praksis er at tallet på barn som blir ammet, er fallende. Produsentene av morsmelkerstatning tjener gode penger. Globalt har salget femdoblet seg de siste 20 årene.

Oljefondet er den nest største investoren i Nestlé, og Redd Barna legger stadig press på dem for at de skal utøve mer aktivt eierskap og stoppe den uetiske markedsføringen av morsmelkerstatning. I en rapport fra Redd Barna kan man lese om kvinner som selv sulter eller ikke har mat til de eldre barna fordi pengene går til morsmelkerstatning.

Barnelegeforeningen i USA anbefaler nå amming i minst to år hvis mor og barn trives med det. Årsaken er helseeffekten knyttet til langvarig amming og et ønske om å normalisere amming ut over barnets første leveår. Våren 2023 legger regjeringen frem en stortingsmelding om folkehelse. Her har selvsagt morsmelkens betydning sin naturlige plass. Tilrettelegging for amming i praksis bør mildt sagt prioriteres deretter.

Innlegget ble først publisert av Dagsavisen.no.

Les også:

Advokat støtter studenters rett til ammefri og tilrettelegging av praksis etter fødsel

bildet viser Ragnhild Bø Raugland
FORVENTER FLEKSIBILITET: – Man må kunne forvente en viss smidighet og fleksibilitet fra utdanningsinstitusjonens side, for eksempel ved at deler av praksisperioden kan utsettes, uten at det medfører at en må utsette utdanningen med et helt undervisningsår, sier Ragnhild Bø Raugland. (Foto: privat)

– Retten til ammefri står sterkt. Det høres merkelig ut om reglene om ammefri skal kunne praktiseres forskjellig ved utdanningsinstitusjonene, sier senioradvokat Ragnhild Bø Raugland i Juristforbundet.

Mange sykepleiere har kommentert på Sykepleiens facebookside at de kjenner seg igjen i det Sykepleien skrev om denne uken: Julie Sommersetts opplevelse av stivbeinte regler rundt ammefri i praksis og utsettelse av praksis i forbindelse med fødsel.

Noen stiller spørsmål ved om det virkelig kan være slik at utdanningsinstitusjonene bestemmer hvorvidt ammefri skal gå av fraværskvoten på 10 prosent. I Arbeidsmiljøloven § 12–8 er det jo nedfelt at en kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Hun har rett til minst en times ammefri med lønn hvis arbeidstiden er på minst sju timer.

Sykepleien oppsøker derfor juridisk ekspertise.

– Merkelig

– Rent umiddelbart synes jeg det høres merkelig ut om reglene om ammefri skal kunne praktiseres forskjellig ved utdanningsinstitusjonene, sier Ragnhild Bø Raugland.

Hun er senioradvokat MNA i Juristforbundet og har skrevet en artikkel i Juristen om retten til ammefri.

– Inntrykket mitt er at retten til ammefri står sterkt. Det kan være en utfordring med utdanningsinstitusjoner, da de på sin side må ivareta opplæringshensynet, slik man så det i Julie Sommersetts tilfelle med fraværsgrensen på 10 prosent.

– Fraværsgrensen har generelle behov den skal ivareta, men det bør være mulig å finne tilpassende ordninger for en mor som ammer, sammenliknet med mer tilfeldig fravær, sier advokaten.

Også leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, mener at standardiserte, nasjonale regler på dette er både riktig og viktig.

– Ammefri for studenter i praksis bør gå utenom fraværsreglene på 10 prosent. Jeg skjønner at man må ha mange nok timer for å få godkjent praksis, men her bør det kunne gjøres skjønnsmessige vurderinger og tilrettelegginger, sier hun.

Kan måtte arbeide inn igjen timene

På den frivillige organisasjonen Ammehjelpens nettsider står det at studenter har rett til ammefri, også i praksis, jamfør arbeidsmiljøloven, § 1–6 Personer som ikke er arbeidstakere.

Men det går også frem av lovteksten at studenter i praksis anses som arbeidstakere etter lovens regler om varsling og helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven. Retten til ammefri hører ikke inn under noen av de reglene. Dermed blir selve praktiseringen av denne retten overlatt til de enkelte utdanningsinstitusjonene.

Ammehjelpen gir dette rådet: 

«Vær oppmerksom på at retten til ammefri ikke gir rett til redusert antall obligatoriske undervisningstimer eller praksistimer. Det kan derfor hende du må arbeide inn igjen timene du tar ut i ammefri eller at dette går inn under de generelle reglene for hvor mye fravær du kan ha fra praksis/undervisning. Spør de ansvarlige på ditt studiested.»

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet bekrefter dette overfor Sykepleien.

– Minstekravet til mengde praksis i utdanningen følger av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Så utdanningsinstitusjonene bør forsøke å finne løsninger som både tar hensynet til den obligatorisk undervisningen og til studentenes behov for tilrettelegging, sier han og legger til:

– Jeg oppfordrer utdanningsinstitusjonene til å legge til rette så godt det lar seg gjøre.

bildet viser Ragnhild Bø Raulgand
NEMNDAS FØRINGER: – Overfører en det strenge pålegget som følger av nemndas uttalelser til utdanningsinstitusjonene, vil det gi føringer både for grunnlaget og rammene for ammefri for studentene, mener Ragnhild Bø Raugland som har behandlet ammesak i Tvisteløsningsnemnda. Foto: Juristforbundet

Tvisteløsningsnemnda om ammefri

Ragnhild Bø Raugland har som nemndmedlem deltatt i Tvisteløsningsnemndas behandling av en sak om ammefri. Der fikk arbeidstakeren medhold. Raugland har søkt i vedtak fra Tvisteløsningsnemnda, men finner ingen vedtak angående spørsmål om ammefri for studenter i praksis, kun vedtak for arbeidstakere.

I en sak fra 2020 som gjaldt en spesialsykepleiers rett til ammefri, er nemnda streng i sitt pålegg overfor arbeidsgiver: «Loven setter ingen grense for hvor lenge eller hvor ofte en kvinne kan amme sitt barn i arbeidstiden. Utover at kvinnen faktisk må amme, oppstilles heller ingen betingende vilkår for retten til fri. Nemnda kan derfor ikke se at arbeidsgiver har grunnlag for å avslå A's søknad om ammefri, og at fritiden må tas ut slik at hun får anledning til å amme barnet.»

– Overfører en det strenge pålegget som følger av nemndas uttalelser til utdanningsinstitusjonene, vil det gi føringer både for grunnlaget og rammene for ammefri for studentene, mener Raugland.

NSF Student, tillitsvalgte eller Diskrimineringsnemnda

– Hva vil du råde studenter å gjøre hvis de opplever at utdanningsinstitusjonen ikke imøtekommer deres behov rundt ammefri eller tilrettelegging i forbindelse med fødsel?

– Jeg vil anbefale å ta kontakt med Sykepleierforbundet og be om at disse bistår i dialogen med utdanningsinstitusjonen, for å drøfte mulige praktiske løsninger. Dette kan være hel eller delvis utsettelse av praksisperioden eller tilrettelegging for amming innenfor praksisperioden, sier Raugland.

bildet viser Lill Sverresdatter Larsen
DISKRIMINERINGSNEMDA: Lille Sverresdatter Larsen råder studenter som har liknende erfaringer som Julie Sommersett om å klage til Diskrimineringsnemda. Foto: Marit Fonn

Lill Sverresdatter Larsen sier NSF er organisert slik at det er NSF Student som tar seg av studentsakene.

– Jeg anbefaler å kontakte enten tillitsvalgte på praksisarbeidsplassen eller NSF Student som kan bistå i disse sakene, sier hun og legger til:

– I liknende saker som den Julie Sommersett opplevde, bør studentene sende inn klage til Diskrimineringsnemnda. Ut fra kommentarene jeg har sett på Sykepleiens facebookside er ikke Sommersett-saken unik. Da er det snakk om kvinneproblematikk som kan være mulige diskrimineringssaker.

Å flytte praksis i forbindelse med fødsel

Julie Sommersett fikk heller ikke flytte praksisen sin i 14 dager, men måtte ha den bare åtte uker etter fødsel hvis hun skulle unngå å stå over et helt studieår.

Hun hevder selv at hun ikke ville gått glipp av noe undervisning hvis praksisen ble flyttet de to ukene. Den eneste endringen skolen måtte ha gjort var å la henne gå opp til eksamen samtidig som de som gikk opp til konteeksamen.

Ragnhild Bø Raugland sier det sentrale vil være hvordan sykdom og fravær er regulert ved den enkelte utdanningsinstitusjon, blant annet om det er mulig å gjøre unntak fra fraværsgrensen på 10 prosent for fravær i forbindelse med fødsel og ammefri.

– Dette må sees i sammenheng med at retten til ammefri og vern av mor etter fødsel står sterkt i norsk rett. Dette er nedfelt i likestillings- og diskrimineringsloven § 10, og fulgt opp i Diskrimineringsnemndas praksis.

Raugland hevder at et annet hensyn en må se hen til, er samfunnspolitiske holdninger som støtter opp om lovens vern.

– Må kunne forvente en viss smidighet

Hun mener det vil være en plikt for en arbeidsgiver å tilrettelegge for en mor som nylig har født, jamfør prinsipper om vern av mor og barn, sett i sammenheng med tilretteleggingsplikten i arbeidslivet.

– Jeg vil tro denne plikten skal kunne overføres til studenter og undervisningssituasjonen. Min holdning er derfor at det bør være «en plikt» for utdanningsinstitusjonen å legge til rette der dette lar seg gjøre, uten vesentlige forsinkelser i undervisningen.

– Man må kunne forvente en viss smidighet og fleksibilitet fra utdanningsinstitusjonens side, for eksempel ved at deler av praksisperioden kan utsettes uten at det medfører at en må utsette utdanningen med et helt studieår, sier Raugland.

Hun legger til:

– Er det tvil om mors helsetilstand eller behov for å følge opp barnet, kan eventuelt dette dokumenteres med en legeerklæring, jamfør her prinsippene om tilretteleggingsplikten som blant annet følger de medisinske anbefalingene.

Lovproposisjon kommer til våren

Departementet arbeider for tiden med en gjennomgang av universitets- og høyskoleloven.

– Vi tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget denne våren hvor vi blant annet ser på lovens bestemmelser om tilrettelegging for studenter med særskilte behov og omsorg for barn, sier statssekretær Hoel.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.