fbpx – Skal du få bestemme hvor jeg skal bo? Hopp til hovedinnhold

– Skal du få bestemme hvor jeg skal bo?

Bildet viser sykepleier Karianne Schneller
KREVENDE: – Personer med ruslidelser har ofte svært krevende boforhold. Det er ingen tvil om at de som klager, har lite kunnskap om hvilke forhold rusavhengige har blitt vant til å leve under, skriver Karianne Schnelle (avbildet). Foto: Privat

– Stigmatiseringen av personer med rusutfordringer må ta slutt. Det må være plass til alle typer mennesker i et nabolag. Det kalles mangfold og er bra for oss, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Personen med skitne klær og sprøyten i armen er et stereotypisk bilde av en rusavhengig person. Flere hundre personer er bostedsløse i Bergen, og halvparten av dem er rusavhengige. Flotte nabolag setter kjepper i hjulene for de rusavhengige og hindrer dem i å få det helsetilbudet de har krav på.

Utfordrende rusbruk finnes overalt. Alt fra studenten som er litt for glad i en fest, til mannen i dress med kokain på nesen. Fra fruene med chablis i glasset, til personen med ryggsmerter og pillebrettet i lommen. Det disse personene har til felles, er målet om å oppnå rusen.

Når skal de få hjelp?

«Så flott at det skal bygges flere boliger til personer med ruslidelser, men det passer ikke her i vårt nabolag», sier naboer så pent. Plassering av boliger for mennesker med rusrelaterte lidelser har vært et tema i ulike medier over lang tid.

Et eksempel er B-sykehuset, som er min arbeidsplass. Dette er en avdeling for rusrelaterte skader hvor det bor flere flotte mennesker som tidligere har hatt et rusbruk. Den rusfrie avdelingen er underlagt Sykehjemsetaten i Bergen og har et mål om å flytte fra Melkeplassen til Hordnestunet. Den planlagte flyttingen har blitt utsatt flere ganger. Dette er blant annet fordi enkelte naboer er skeptiske til å få personer med rusutfordringer i sitt eget nabolag.

Personer med ruslidelser har ofte svært krevende boforhold. Det er ingen tvil om at de som klager, har lite kunnskap om hvilke forhold rusavhengige har blitt vant til å leve under. For da ville de vel aldri vanskeliggjort prosessene, slik som man ser skjer gang på gang. Når skal disse menneskene få levelige boforhold og god helsehjelp, slik som de faktisk har krav på?

Stigmatiseringen må ta slutt

Hvor kommer likeverd og rettigheter inn? Gi folk en sjanse, da! Stigmatiseringen av personer med rusutfordringer må ta slutt. Det må være plass til alle typer mennesker i et nabolag. Det kalles mangfold og er bra for oss. Fruen med chablis i glasset, forretningsmannen med kokain på nesen, eller typen med sprøyten i armen som forsøker å få orden på livet sitt.

Du vet ikke hvilket rusbruk naboen din har, eller om det finnes andre problemer hos naboen. Jeg tror det er det usikre og ukjente som gjør folk redd.

Mange møter seg selv i døren når det kommer til holdninger. Jeg mener det er på tide å sette døren litt på gløtt, eventuelt stoppe opp på dørterskelen og tenke seg om én gang til før man går ut og slenger med leppa. Tenk at også dine barn kan utvikle en rusavhengighet. Hvordan hadde du ønsket at de skulle bli møtt? Du hadde vel ønsket levelige boforhold og en følelse av trygghet?

Som sykepleier blir jeg møtt med mer respekt enn typen med «livets harde skole» bak seg. Forskjellen er at jeg ikke har jobbet beintøft for å overleve, eller sovet uendelige mange netter ute under åpen himmel i pøsregn og fem grader. Jeg har heller ikke drukket skittent vann eller gått sulten i flere dager. Jeg trenger ikke se meg over skulderen til alle døgnets tider og kjenne på en følelse av utrygghet og stigmatisering.

Bør ønskes velkommen

I Norge bør det vært en selvfølge at alle får de samme helsetjenestene, rettighetene og tilbudene om et sted å bo – på like premisser – uansett livssituasjon. Personer med rusproblemer blir stigmatisert og marginalisert. I stedet bør de bli møtt som alle andre – og blitt ønsket velkommen i nabolaget ditt.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har møtt noen av de fineste menneskene gjennom mitt yrke. I rusmiljøet har jeg sett hvordan disse menneskene viser medmenneskelighet og omsorg for hverandre.

Ting som du og jeg tar for gitt, er ofte noe jeg ser at disse personene er takknemlige for. Jeg vet at du ville lært mye om du hadde stoppet opp og tatt deg tid til en prat med personer du vanligvis ikke prater med. Vi er alle mennesker. Om du ruser deg eller ikke, så er du fortsatt like verdifull.

Så hvordan kan vi løse dette? Jeg foreslår en grillfest i nabolaget. Om du kan legge vekk den dyre flasken med amarone og den møre indrefileten, og heller ta deg en pølse i brød, så arrangerer jeg gjerne!

Teksten ble først publisert hos Bergens Tidende.

Les også:

– Vi trenger sykepleiere med spesialisert ruskompetanse

Bildet viser en utepils med en ungdom i bakgrunnen
TIL GLEDE OG BESVÆR: – Alle blir berørt av alkohol. Den berører store og små. Til glede og til besvær, skriver 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Kai Øivind Brenden. Foto: Sandnes1970 / Mostphotos

– Foruten at hver enkelte av oss trenger grunnleggende kunnskap om rus og avhengighet, bør det være sykepleiere med spesialisert ruskompetanse i alle sykehus, skriver innleggsforatteren.

Det er ikke noe tvil om at vi har store utfordringer knyttet til alkoholbruk i Norge. I en kronikk i Sykepleien i april etterlyser Tommy Lunne Sjåfjell mer kompetanse hos sykepleiere knyttet til alkohol, helseskader og intervensjoner. Det er jeg helt enig i.

Sjåfjell har et viktig engasjement knyttet til helse og alkohol, dyrebart ervervet og med en tydelig stemme. Når Sjåfjell forteller om en skam i forbindelse med sin alkoholbruk i møte med helsepersonell, er det verdt å lytte til.

Ønsker å bidra

Norsk Sykepleierforbund ønsker å bidra til en helsetjeneste som til enhver tid er rettet mot å fremme helse, forebygge og bidra til å løse befolkningens helseproblemer. Sykepleiere møter til daglig mennesker i alle aldre som har, eller står i fare for å utvikle psykisk helsesvikt og/eller et problem med rus.

Sykehusene og de kommunale tjenestene er førstelinjetjenesten for å ivareta skader av rusmiddelbruk. Det gjelder både fysiske og psykiske helseskader.

Svært mange akutte innleggelser skyldes alkohol og rusbruk. Som sykepleiere, står vi i front i disse tjenestene. Om det er på legevakt og vi møter den rusede jenta på 16 år, 35-åringen med forhøyede leververdier eller den ensomme enkemannen som daglig drikker noen øl.

Et betydelig skadeomfang

Det er en sammenheng mellom totalforbruket i et samfunn og de helsemessige skadene hos befolkningen. Jeg mener at alkoholpolitikken i stor grad handler om folkehelse.

Som Sjåfjell påpeker, så utgjør alkoholbruk store inngrep i menneskers liv. Skadeomfanget knyttet til alkohol er betydelig.

350 mennesker dør som direkte følge av alkohol i året i Norge. Det mangedobbelte i kombinasjon med sykdom, dødsulykker og voldsom død. 90 000 barn opplever alkoholmisbruk på nært hold. Hvert fjerde eller tredje sengedøgn direkte eller indirekte skyldes rus.

Vi har et stort ansvar

Sjåfjell etterlyser større kunnskap og handlingskompetanse hos sykepleierne. Det er jeg enig i. Som sykepleiere i alle deler av helsetjenestene fra vugge til grav har vi et stort ansvar.

Foruten at hver enkelte av oss trenger grunnleggende kunnskap om rus og avhengighet, bør det være sykepleiere med spesialisert ruskompetanse i alle sykehus. Det har vært prøvd ut flere steder med betydelig suksess, blant annet i Stavanger.

Det må være en målsetting om å forsterke innsatsen forhold til risikofylt bruk av alkohol. Det må være en tydelig ambisjon om å identifisere og intervenere tidlig. Både for å samordne tjenester til de som allerede har utviklet et problematisk forhold til rusmidler, og for dem som står i fare for å utvikle et misbruk. Vi må jobbe systematisk og målrettet.

Faget i front

Det innebærer at også vi som sykepleiere må styrke vår kunnskap og sette faget i front. Uten å moralisere, uten å invadere og uten å umyndiggjøre. Alle blir berørt av alkohol. Den berører store og små. Til glede og til besvær. Derfor ønsker jeg å takke Tommy Sjåfjell for hans engasjement. Gjennom systematisk arbeid kan vi redusere risiko og forebygge skader ved alkoholbruk.

Jeg mener vi i større grad må ta i bruk sykepleiernes kompetanse – både som generalist og spesialist innen somatikk/psykisk helse og rusfeltet. Ny masteren for sykepleiere innen psykisk helse og rus er på trappene. Den vil bidra med spesialisert kompetanse til å sikre helhetlig oppfølging av mennesker som også sliter med helseskadelig rusbruk. Like viktig vil det være å styrke bachelorutdanningen for å sikre grunnleggende rusfaglig kompetansen i møt med mennesker i alle faser av livet.

Som sykepleiere har vi et ansvar for å modernisere hele tjenestetilbudet til å matche behovene i befolkningen bedre enn i dag, ikke minst i møte med mennesker som har et problematisk forhold til alkohol. Der har vi alle et felles anliggende.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.