fbpx – Det er store forventninger til sykepleiere i Distrikts-Norge Hopp til hovedinnhold

– Det er store forventninger til sykepleiere i Distrikts-Norge

FORUTSIGBAR TILGANG: – Det er store forventninger knyttet til de desentraliserte og fleksible sykepleierutdanningene fra regjeringens side, men ikke minst fra distriktskommuner som ønsker en forutsigbar tilgang til sykepleiere, skriver innleggsforfatteren. Animasjon: Sissel Vetter / Foto: Mostphotos

Til syvende og sist er det opp til personene som velger å ta en desentralisert og fleksibel sykepleierutdanning, om de ønsker å bli værende i distriktet.

Forfatteren er fast spaltist for Sykepleien. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal stille «tydelegare nasjonale krav til universitet og høgskular om regionalt nærvær for å styrkje det desentraliserte tilbodet og møte regionale kompetansebehov», og at regjeringen skal lansere «ei reform for desentralisert utdanning over heile landet».

Denne reformen er nå i full gang. Til tross for at det lenge har eksistert desentraliserte sykepleierutdanninger i Norge, pågår det nå et oppsving i tilbudet av slike fleksible sykepleierutdanninger.

Nylig tok Universitetet i Agder initiativ til å starte opp et nasjonalt nettverk der institusjonene kan utveksle erfaringer. Foreløpig er Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, VID vitenskapelige høgskole, Nord universitet, Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge med i nettverket.

Forutsigbar tilgang

Satsingen på desentraliserte studietilbud er tydelig når regjeringen skyter inn 184 millioner kroner i desentraliserte utdanninger. Rundt 21 millioner av disse kronene går til tre studiesteder for sykepleie, og av disse har VID vitenskapelige høgskole fått 16 millioner kroner og Universitetet i Sørøst-Norge 4,8 millioner kroner. Tilskuddene skal bidra til at studiesentrene får trygg og solid drift over tid.

Det er store forventninger knyttet til de desentraliserte og fleksible sykepleierutdanningene fra regjeringens side, men ikke minst fra distriktskommuner som ønsker en forutsigbar tilgang til sykepleiere og til dem som ønsker å utdanne seg til sykepleiere gjennom et slikt tilbud.

Sår tvil om effekten

Et spørsmål man kan stille seg, er om desentralisert og fleksible sykepleierutdanninger bidrar – og vil bidra – til regjeringens intensjon om å «møte regionale kompetansebehov».

Det er foreløpig lite forskning på fleksibel sykepleierutdanning i Norge, men en ny rapport fra SSB viser at de som utdannet seg til sykepleiere, barnehagelærere, lærere og sosialarbeidere i større grad blir boende etter endt utdanning enn andre studenter. Rapporten viser også at seks av ti sykepleiere finner seg jobb i hjemfylket etter endt utdanning.

Torberg Falch, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, sår imidlertid tvil om desentralisert utdanning og har i sine studier funnet at desentralisert lærerutdanning har liten eller ingen betydning for om man blir værende i regionen man utdanner seg i. Falch har riktignok kun sett på lærerutdanningen som nå har blitt femårig. Han sier i et intervju i Khrono at det et er grunn til tro at det er særlig for de korte utdanningene at man ikke skal måtte flytte på seg og som er gunstig å ha regionalt, men at det er annerledes med de lange utdanningene.

Fin mulighet

Til syvende og sist er det opp til personene som velger å ta en desentralisert og fleksibel sykepleierutdanning om de ønsker å bli værende i distriktet.

Jeg har med god hjelp hørt med Fatimah Alsaimari (32) og Gro Heidi Haugan (28) som begge skal begynne på «fleksisykepleie» i indre Telemark i august om hvilke forventninger de har til studiet.

Fatimah Alsaimari. Foto: Jan-Eilert Pedersen

Fatimah kom til Norge fra Irak for fem år siden og har bosatt seg på Notodden. Fra Irak er hun utdannet geografilærer, men hun har nylig startet å arbeide som hjemmehjelp i Notodden kommune. Fatimah er spent før studiestart, og sier at hun drives av motivasjon om at sykepleie er en viktig jobb med høyt ansvar.

Gro Heidi er tobarnsmor. Hun bor på en gård i distriktet og har flere års erfaring fra helsevesenet som pleiemedhjelper og helsefagarbeider. Hun startet for noen år siden på sykepleien, men det ble for lang reisevei til Porsgrunn på grunn av barn og andre forpliktelser. Hun sier at dette er en fin mulighet for henne for å få gjennomført utdannelsen.

Gro Heidi Haugan. Foto: Jan-Eilert Pedersen

Gro Heidi er spent på det nye studiet både når det gjelder krav til selvstendighet og medstudenter, og hun håper på bra stipendordning og tilpasset arbeidsordning i samarbeid med leder slik at hun klarer studiet.

Les også:

Full klaff for ny sykepleier­utdanning på Notodden og i Ål

POPULÆRT STUDIESTED: Viserektor ved Universitet i Sørøst-Norge Ingvild Marheim Larsen og studiestedet på Notodden. Foto: USN

Den nyetablerte sykepleierutdanningen på Notodden og i Ål i Hallingdal fikk 500 søkere til 50 studieplasser. Poenggrensen på Notodden er den høyeste på alle studiestedene i år.

Sykepleierstudiet på Notodden har 54,4 som poenggrense. 

Oslo/Lovisenberg, Sandvika, Trondheim, Bergen (høstkurset) og Kristiansand krevde også over 50 poeng i år, men det nye tilbudet på Notodden troner øverst.

Lenger ned i saken finner du alle tall om poenggrenser, førstevalgssøkere og endringstallene for søkere på studiestedene.

Bærekraftige studiesteder

Notodden og Ål i Viken er en del av desentraliseringen av utdanningene. Årsaken til høy poenggrense kan ha med alder og erfaring å gjøre.

– Vi har ikke tall på dette ennå. Opptaket pågår, så vi må se på dette etter studiestart. Tilsvarende gjelder karakternivå. Men vi ser at vi har mange søkere med høy poengsum, noe vi selvsagt er glade for, skriver Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning ved Universitet i Sørøst-Norge, i en e-post til Sykpleien.

Dette er en utdanning spesialsydd for de som vil ta mer utdanning og er i yrket, eller de som vil skifte yrke. Alle må bo i studieområdet.

Kommunegrensene avgjør

Studiet på Notodden krever bostedsadresse i Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Midt-Telemark, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke eller Vinje.

Studiet på Ål, eller Torpomoen, krever bostedsadresse i Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Krødsherad, Nesbyen, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal eller Ål.

– Vi har fått 5,6 millioner kroner fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til prosjektet «Bærekraftig sykepleierutdanning: Fleksibelt og desentralisert studietilbud til distriktene», skriver Larsen.

Lokal praksis og læringsstier

– Den høye søkningen kan tyde på at mange ønsker å bli sykepleier og å kunne ta utdanningen der de bor. Det som særpreger denne utdanningen, er følgende, skriver viserektor Ingvild Marheim Larsen:

  • Det legges opp til at studentenes praksis, som er halvparten av studiet, i hovedsak gjennomføres på deltid strukket over et lengre tidsrom og i egen kommune eller nærkommune.
  • De teoretiske emnene anvender omvendt undervisning med «læringsstier» med god struktur og klare oppgaver det skal samarbeides om.

Barnevennlig utdanning

Det er planlagt tre fysiske samlinger i høstsemesteret med tredagers kickoff. Det er også nettbaserte fellessamlinger i hver «læringssti».

– Denne organiseringen av undervisningen gjør nok at flere ser at de kunne kombinert utdanningen med familie- og bosituasjon, sier Larsen. 

I tabellen under kan du alle studiestedenes poenggrense.

Som Sykepleien skrev mandag denne uken, er det totalt cirka 3000 færre søkere til sykepleierstudiene i Norge. 

I tabellen under kan du se hvor mange plasser, førstevalgssøkere og hvor mange som får tilbud om plass nå:

Antallet førstevalgssøkere til sykepleierstudier synker fra 13 209 førstevalgssøkere ved fjorårets opptak, til 10 223 førstevalgssøkere ved årets opptak. I tabellen under ser du på hvilke studiesteder endringene er størst i prosent:

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.