– Det er store forventninger til sykepleiere i Distrikts-Norge

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal stille «tydelegare nasjonale krav til universitet og høgskular om regionalt nærvær for å styrkje det desentraliserte tilbodet og møte regionale kompetansebehov», og at regjeringen skal lansere «ei reform for desentralisert utdanning over heile landet».

Denne reformen er nå i full gang. Til tross for at det lenge har eksistert desentraliserte sykepleierutdanninger i Norge, pågår det nå et oppsving i tilbudet av slike fleksible sykepleierutdanninger.

Nylig tok Universitetet i Agder initiativ til å starte opp et nasjonalt nettverk der institusjonene kan utveksle erfaringer. Foreløpig er Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, VID vitenskapelige høgskole, Nord universitet, Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge med i nettverket.

Forutsigbar tilgang

Satsingen på desentraliserte studietilbud er tydelig når regjeringen skyter inn 184 millioner kroner i desentraliserte utdanninger. Rundt 21 millioner av disse kronene går til tre studiesteder for sykepleie, og av disse har VID vitenskapelige høgskole fått 16 millioner kroner og Universitetet i Sørøst-Norge 4,8 millioner kroner. Tilskuddene skal bidra til at studiesentrene får trygg og solid drift over tid.

Det er store forventninger knyttet til de desentraliserte og fleksible sykepleierutdanningene fra regjeringens side, men ikke minst fra distriktskommuner som ønsker en forutsigbar tilgang til sykepleiere og til dem som ønsker å utdanne seg til sykepleiere gjennom et slikt tilbud.

Sår tvil om effekten

Et spørsmål man kan stille seg, er om desentralisert og fleksible sykepleierutdanninger bidrar – og vil bidra – til regjeringens intensjon om å «møte regionale kompetansebehov».

Det er foreløpig lite forskning på fleksibel sykepleierutdanning i Norge, men en ny rapport fra SSB viser at de som utdannet seg til sykepleiere, barnehagelærere, lærere og sosialarbeidere i større grad blir boende etter endt utdanning enn andre studenter. Rapporten viser også at seks av ti sykepleiere finner seg jobb i hjemfylket etter endt utdanning.

Torberg Falch, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, sår imidlertid tvil om desentralisert utdanning og har i sine studier funnet at desentralisert lærerutdanning har liten eller ingen betydning for om man blir værende i regionen man utdanner seg i. Falch har riktignok kun sett på lærerutdanningen som nå har blitt femårig. Han sier i et intervju i Khrono at det et er grunn til tro at det er særlig for de korte utdanningene at man ikke skal måtte flytte på seg og som er gunstig å ha regionalt, men at det er annerledes med de lange utdanningene.

Fin mulighet

Til syvende og sist er det opp til personene som velger å ta en desentralisert og fleksibel sykepleierutdanning om de ønsker å bli værende i distriktet.

Jeg har med god hjelp hørt med Fatimah Alsaimari (32) og Gro Heidi Haugan (28) som begge skal begynne på «fleksisykepleie» i indre Telemark i august om hvilke forventninger de har til studiet.

Fatimah kom til Norge fra Irak for fem år siden og har bosatt seg på Notodden. Fra Irak er hun utdannet geografilærer, men hun har nylig startet å arbeide som hjemmehjelp i Notodden kommune. Fatimah er spent før studiestart, og sier at hun drives av motivasjon om at sykepleie er en viktig jobb med høyt ansvar.

Gro Heidi er tobarnsmor. Hun bor på en gård i distriktet og har flere års erfaring fra helsevesenet som pleiemedhjelper og helsefagarbeider. Hun startet for noen år siden på sykepleien, men det ble for lang reisevei til Porsgrunn på grunn av barn og andre forpliktelser. Hun sier at dette er en fin mulighet for henne for å få gjennomført utdannelsen.

Gro Heidi er spent på det nye studiet både når det gjelder krav til selvstendighet og medstudenter, og hun håper på bra stipendordning og tilpasset arbeidsordning i samarbeid med leder slik at hun klarer studiet.