– Det var den verste vakten jeg har hatt

– Vi har, som alle andre, hendene fulle hver dag, og vi er for få mennesker på jobb. Arbeidet er krevende, og det er ikke alltid det fungerer så bra, men akkurat denne spesielle natten fungerte alt optimalt.

Min motivasjon for å skrive dette innlegget er å oppmuntre andre. For oss, som jobber på gulvet, betyr det ekstremt mye å ha et godt samarbeid. Vi er faktisk helt avhengig av det.

Uvanlig hektisk

Helgen det dreier seg om, var 11.–12. juni i år. Den ble et uvanlig hektisk døgn på Sykehuset Telemark. De som var på jobb, hadde stort sett hendene fulle – hele tiden. Innsatsen de la ned, særlig natt til søndagen, var helt eksepsjonell. 

Jeg skrev en mail til mine kolleger i etterkant der jeg skrev følgende:

Jeg vil skryte av hele STHF (Sykehuset Telemark helseforetak) natt til 12. juni. Det var en natt som skriver seg inn på førsteplass som verste vakt noensinne i min karriere. Det var et teamarbeid jeg aldri ikke sett maken til. Vi hadde totalt 5–6 medisinske team og 2–3 traumer (har faktisk kommet ut av tellingen) denne natten. Og jeg var på samtlige av dem.

Jeg må skryte av intensivavdelingen som tok imot pasienter med et smil og åpne armer selv om de var nedlesset med mye jobb og tunge pasienter. Da jeg var oppe med siste pasient på morgenkvisten, møtte vaktleder meg med et smil og en imøtekommenhet som var sårt trengt etter en natt jeg aldri kommer til å glemme. Jeg var sliten og følte på et tidspunkt at jeg kom til å besvime. Det smilet betydde så mye for meg. ​

En liten ting kan bety mye

Kirurgisk bakvakt som stoler på våre vurderinger, gjorde at pasientene kom til riktige avdelinger fortest mulig. Vi sto hele tiden klar når neste dårlige pasient kom inn døren. 

Anestesilegen som møtte opp, holdt motet oppe og hadde en ro som smittet over på alle hun jobber sammen med. En fantastisk dame som var helt unnværlige for oss denne natten. Dessverre var hun også unnværlig for noen fødende som ble lidende denne natten. 

Laboratoriet kom med en gang vi spurte etter dem. Blodprøver ble raskt analysert, og også her ble vi møtt med vennlige smil og forståelse. 

Røntgen jobbet på spreng for hele tiden å være tilgjengelig og for å ta imot neste pasient. De beholdt sitt gode humør hele natten.

De to medisinske bakvaktene var fantastiske. De tok seg av dårlige pasienter med stødig og profesjonell hånd. Portøren som hele tiden fulgte med og forsynte oss med senger, plasserte sengene på plass for oss. Og de tok ned traumebårene fra CT. En så liten ting betyr så utrolig mye når man har det travelt. 

Alle ga sitt beste

Turnuslegen som jobbet side om side med oss gjennom natten, fikk pasienter unna og jobbet effektivt. Akuttmottak-sykepleiere hadde et godt samarbeid seg imellom. De gjorde hverandre gode når det stormet som verst. 

Politiet stilte store deler av natten med opptil tre patruljer av gangen. De passet på vår sikkerhet og var hos oss til vi følte oss trygge. 

Denne natten kunne utspilt seg så annerledes om ikke det hadde vært for alle disse fantastiske menneskene som brettet opp ermene og tok på seg den profesjonelle hatten. Alle så hverandre og hjalp hverandre.

Akkurat denne natten var for min del tidenes verste. Vi hadde altfor få hender, men alle hendene som var på jobb denne natten, fungerte på sitt beste. Jeg er utrolig takknemlig for det gode samarbeidet. 

Hilsen en sliten akuttmottak-søster som er ekstremt glad denne helgen endelig er over.

Innlegget ble først publisert av Sykehuset Telemark.