fbpx – Kjære helseminister, brukerne av helsetjenesten er klare. Er du? Hopp til hovedinnhold

– Kjære helseminister, brukerne av helsetjenesten er klare. Er du?

Bildet viser helseminister Ingvild Kjerkol

– Pasienter og pårørende, brukere av dagens helsetjenester, er en uutnyttet ressurs. Vi ønsker å bidra til at helsetjenesten på best mulig måte kan møte dagens og fremtidens helseutfordringer, skriver innleggsforfatterne.

Et sted i Sverige finnes det en rundkjøring med fire avkjørsler. Ved en av dem er det satt opp et skilt hvor det står: «Ingenstands». Det er en avkjørsel uten en vei videre, altså mot ingen ting.

Avkjørselen er lik de andre tre, asfaltert og med korrekt veioppmerking, men istedenfor en vei videre finner man to STOP-skilt plassert i hver sin betongkloss. Har man laget en avkjørsel som det egentlig ikke var bruk for, eller gikk utbygger tom for penger?

Vi ønsker å stille de sammen spørsmålene til helsemyndighetene.

Ingen vei inn i systemet

Etter flere tiår med honnørbegrep som «pasienten i fokus» og «hva er viktig for deg?», kan vi vel si at brukermedvirkningen i helsetjenesten i dag er reell og at pasienter og pårørende gjennom sin deltakelse i ulike utvalg og fora faktisk gis mulighet til å påvirke helsetjenestens utvikling?

Til tross for store ambisjoner formulert i utallige helse- og sykehusplaner, strategier, lovverk og forskrifter, går utviklingen tregt. «Vi pasienter og pårørende skal være endringsagenter!», «Vi skal være likeverdig deltakere i utviklingen av morgendagens helsetjeneste!», «Sammen utvikler vi pasientens helsetjeneste!» er kjente omkved. Det er ikke de store ordene vi mangler, men som rundkjøringen et sted i Sverige  en vei videre.

For det finnes ingen vei inn i systemene. Det er ikke utviklet en metode for å nå målet om at brukerne skal bli en likeverdig aktør og en integrert del i utviklingen av helsetjenesten. Alle vi som er engasjert i dette arbeidet, vet at her er det en «missing link».

Derfor stopper det opp. De av oss som har kommet på innsiden og fått mulighet til å bidra og påvirke utviklingsarbeidet, har gjort det til tross for systemene og ikke på grunn av dem.

Gode tiltak og initiativ dør ut

Vi vet at det skjer mye bra på brukerfronten rundt omkring i landet. Universitet i Agder (UiA) tok nylig et initiativ til å samle representanter for noe av det beste som foregår av brukermedvirkning i Norge i dag. Målet med konferansen var å bidra til en bedre dialog mellom de ulike aktørene i feltet. Vi fikk bekreftet at ikke var det bare mange verdifulle tiltak og prosjekter i gang, men også at få av disse fikk mulighet til å utvikle seg videre.

Vi mener vi at vi trenger en overordnet strukturering av brukermedvirkningsarbeidet nasjonalt slik at vi kan synliggjøre de gode tiltakene vi i fellesskap bør utvikle videre. Slik det er nå, er det mange gode initiativ og tiltak som dør ut. Prosjekter settes i gang og drives av ildsjeler. Når ildsjelene brenner ut eller prosjektmidlene er brukt opp, tar ikke systemet noe ansvar.

Ville ikke en brukerutformet strategiplan, en felles tiltaksplan der målene i de store eksisterende nasjonale, regionale og lokale planene ble fulgt opp, hjulpet oss til å arbeide mer samlet?

Ville ikke det vært en måte å synliggjøre hva som skjer rundt omkring i landet og hva vi i fellesskap kunne arbeide for å videreutvikle og styrke?

Ville ikke det vært en hjelp for helsemyndighetene, spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og øvrige aktører slik at disse også ser ulike løsninger og tiltak de kanskje ikke kjenner til i dag?

Vi kan finne gode løsninger

På Sørlandet sykehus HF (SSHF) har vi fått en unik mulighet. Her har ledelsen tatt initiativ til å igangsette et virksomhetsprogram «KOM-Kvalitet og modernisering – for et bærekraftig sykehus». Målet er å bidra til bedre pasienttilfredshet, bedre behandlingsresultater, mer effektiv ressursbruk og økt arbeidsglede.

Vi, en gruppe sammensatt av ulike brukerrepresentanter, har fått i oppdraget å samordne brukermedvirkningen og det frivillige arbeidet på SSHF. Nå kan vi spille direkte inn til sykehusledelsen hva vi mener de bør videreutvikle og styrke og hvilke grep de bør ta for å sette erfaringskunnskapen i system.

Vi vet at vi kan bidra til å finne gode løsninger og nye veier, men vi er avhengig av at noen låser opp døren og gir oss plass ved bordet, der hvor beslutningene blir tatt.

Det er her en engasjert og aktiv helseminister kan bidra til endring! Gevinstene kan bli store hvis vi i fellesskap makter å frigjøre potensialet som ligger her. Så igjen, kjære helseminister, tar du utfordringen?

Innlegget ble først publisert i Fædrelandsvennen.

0 Kommentarer