fbpx – Ammefri er verdifullt for samfunnet Hopp til hovedinnhold

– Ammefri er verdifullt for samfunnet

Bildet viser en baby som ammer
VIKTIG TID: – Det er viktig for både samfunnet og pasientene at sykepleiere kan komme tilbake til jobb etter endt permisjonstid. Det innebærer for eksempel muligheten til å amme barnet, for mødre som ønsker og får til det, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mirza Sudzuka / Mostphotos

– Retten til ammefri må håndteres som et arbeidsmiljø­spørsmål på systemnivå. Det er ikke noe kvinnen skal måtte håndtere alene, skriver NSFs nestleder Silje Naustvik.

Dette er et innlegg fra NSF. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er ikke uten grunn at man på engelsk omtaler fødsel som labour, altså hardt arbeid. En ganske treffende beskrivelse, spør du meg.

For de fleste er svangerskap og fødsel en gledelig begivenhet, men la oss være ærlige, det kan også innebære en del plager og utfordringer. Både svangerskap og fødsel er en stor påkjenning for mor rent fysiologisk. Det kan også være en psykisk belastning for enkelte.

Kvinner er mye verdt

Sitatet om at kvinners arbeidskraft har vært viktigere for den norske økonomien enn olja, har jeg hørt utallige ganger. Akkurat hvem som først sa det, er ikke så viktig, men vedkommende hadde rett.

En CORE-rapport fra 2016 viser at veksten i kvinners sysselsetting har hatt stor betydning for verdiskapingen i Norge. Uten sysselsettingsveksten blant kvinner i perioden 1972–2013 ville fastlands-BNP summert over 40 år vært 3300 milliarder kroner lavere enn det reelt sett har vært.

Nitti prosent av alle sykepleiere er kvinner, og sykepleiernes bidrag til velferdssamfunnet er betydelig.

Noen mødre trenger litt mer

Norge har en av verdens rauseste permisjonsordninger. Det er bra. Denne permisjonsordningen, sammen med andre velferdsordninger, har ført til at norske kvinner i stor grad kan kombinere morsrollen med å være yrkesaktiv.

Det er viktig for både samfunnet og pasientene at sykepleiere kan komme tilbake til jobb etter endt permisjonstid, og at arbeidsgivere kan legge til rette for at mor kan kombinere arbeid med livet med små barn. Det innebærer for eksempel muligheten til å amme barnet, for mødre som ønsker og får til det.

Selv ikke gode ordninger passer alle.

Det fordrer gode ordninger. Men selv ikke gode ordninger passer alle. De individuelle forskjellene er store. Samfunnets kompleksitet, tempo og krav til både yrkes- og omsorgsroller oppgis av noen som grunner for at kvinner ønsker lengre permisjon og delvis tar ulønnet permisjon.

Noen mødre ønsker og trenger mer tid til restitusjon etter svangerskap og fødsel for egen del, de ønsker å opprettholde amming, og de ønsker mer tid med barnet i dets første leveår enn dagens ordninger legger til rette for. Dette er erfaringer fra helsesykepleiere som regelmessig, systematisk og hyppig følger opp alle barn og familier i denne perioden.

Det bekreftes også i Foreldrepengeundersøkelsen fra Nav: «På spørsmål om årsaken til at de tar ulønnet permisjon, svarer de fleste at det er fordi de ønsker at barnet skal være lenger hjemme. Nest flest svarer at det er for at mor skal kunne fortsette å amme barnet, og nummer tre på listen er at barnet ikke fikk barnehageplass på det ønskede tidspunkt.»

Ammefri er et avgjørende viktig tiltak

Det er i alles interesse at mor kommer tilbake i jobb etter endt svangerskapspermisjon i stedet for å utvide med ulønnet permisjon – spesielt når mor har et samfunnskritisk yrke, som sykepleier. Både samfunnet som helhet og arbeidsgiverne trenger arbeidskraften tilbake så snart som mulig, helst i heltid. Det skaper kontinuitet, det gjør kompetanseutvikling enklere, og det gir en mer stabil arbeidsstokk.

For kvinnen selv er det en fordel for hennes karriere, økonomi og pensjonsoppsparing. Dersom ulønnet permisjon er den eneste muligheten til å fortsette ammingen, vil mange likevel velge dette. Ammefri er derfor et avgjørende viktig tiltak – for barnet og mor, men også for arbeidsgiveren.

Likevel opplever dessverre mange nybakte mødre motstand fra sine arbeidsgivere når de ber om ammefri. Det er ikke alltid arbeidsgiveren ser hvordan de skal klare å kombinere turnusarbeid med ammefri. Og noen sykepleiere ber sågar ikke om ammefri, fordi de er redd det skal gå ut over kolleger eller de tenker at det ikke er mulig å løse praktisk.

I kommunene ble ammerettighetene forringet

Heldigvis er ammefri en rettighet som er nedfelt i loven. Arbeidsmiljøloven § 12-8 gir en ubetinget rett til ammefri, og angir en minimumsbestemmelse.

I tillegg er de aller fleste sykepleiere omfattet av tariffavtaler eller overenskomster som gir rett til inntil to timer lønnet ammefri per arbeidsdag. For eksempel gir Hovedtariffavtalen i staten rett til inntil to timer ammefri med lønn frem til barnet er to år.

Vi kjempet mot endringen i hovedavtalen, men vant ikke frem med våre argumenter.

I kommunal sektor innebar dessverre årets tariffoppgjør en endring i hovedavtalen, og den nye formuleringen lyder slik: «Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.» En formulering som ble endret etter årets tariffoppgjør, og som har fått blodet til å bruse hos mange sykepleiere og tillitsvalgte i kommunal sektor, meg selv inkludert.

En forringelse av rettighetene til ammefri er å gå «baklengs inn i fremtiden», som en opprørt sykepleier skrev i kommentarfeltet på Facebook. Og tro meg, vi kjempet mot denne endringen i avtalen, men vant ikke frem med våre argumenter.

Retten til ammefri skal være ubetinget

Det skal heldigvis fortsatt noe til for arbeidsgiver å avvise et behov for ammefri utover barnets første leveår. Det eneste argumentet en arbeidsgiver kan bruke mot å innvilge ammefri, er at mor faktisk ikke ammer.

Arbeidstilsynet skriver i et brev til NSF hva den ubetingede retten til ammefri innebærer:

«Arbeidsgiver kan ikke styre når og hvor lenge mor skal amme, begrunnet i hensyn til driften på arbeidsplassen. Dersom ammefri fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, eller eventuelle helseproblemer for mor som følge av å ikke amme, er det arbeidsgivers ansvar å løse dette. …

Det innebærer bl.a. å legge opp vakter og turnusordninger etc på en slik måte at ammefri kan avvikles samtidig som arbeidet kan gjennomføres uten at det går ut over pasienter eller kolleger. …

Hvordan arbeidsgiver oppnår dette, er det opp til arbeidsgiver å bestemme, men det vil åpenbart kreve planlegging og dialog.»

Arbeidet til de tillitsvalgte ved St. Olavs hospital er et eksempel til etterfølgelse.

Retten til ammefri må derfor håndteres som et arbeidsmiljøspørsmål på systemnivå og ikke noe kvinnen skal måtte håndtere alene. Her har tillitsvalgte en viktig rolle i å påse at retten til ammefri faktisk er en reell rettighet.

I så måte er arbeidet til de tillitsvalgte ved St. Olavs hospital et eksempel til etterfølgelse. De har gjennom flere år systematisk jobbet med å opplyse om rettigheter til ammefri samt følge opp saker tett som har trengt oppfølging for at sykepleieren skal få ammefri.

Noen saker har løst seg på laveste nivå, gjennom drøftinger mellom den ansatte, tillitsvalgte og nærmeste leder; andre saker har det vært nødvendig å løfte opp på et høyere nivå. De har også sendt fastlåste saker til tvisteløsningsnemnda, og fått medhold. Et svært viktig stykke arbeid fra de tillitsvalgte.

Loven setter ingen grense

Arbeidstilsynet kan ikke sanksjonere brudd på retten til ammefri. Brudd på rett til fri håndteres av tvisteløsningsnemnda, mens brudd på rett til lønnet fri håndteres av domstolene.

Tvisteløsningsnemnda behandlet kun fire saker om ammefri i perioden 2009–2020. En av sakene ble avvist, da kommunen likevel innvilget arbeidstakerens søknad. I de tre øvrige sakene fikk arbeidstakeren medhold. I alle tre sakene gikk arbeidstakeren i vaktordning/turnus, og arbeidsgiveren påberopte seg vesentlig ulempe (driftsmessige forhold) i avslaget.

Tvisteløsningsnemnda uttaler: «Loven setter ingen grense for hvor lenge eller hvor ofte en kvinne kan amme sitt barn i arbeidstiden. Utover at kvinnen faktisk må amme, oppstilles heller ingen betingende vilkår for retten til fri.»

Manglende tilrettelegging i forbindelse med graviditet og amming kan være brudd på diskrimineringsvernet; dette gjelder også studenter (studenter har i noen tilfeller støtt på særlige utfordringer fordi studieinstitusjonene har ulik praksis med tanke på ammefri). Saker om diskriminering håndteres av Diskrimineringsnemnda.

Be om bistand fra din tillitsvalgte

Likevel bør det være helt unødvendig å løfte et ønske om ammefri helt til Tvisteløsningsnemnda eller Diskrimineringsnemnda, når ammefri faktisk i bunn og grunn handler om tilrettelegging for at arbeidsgiveren skal få en verdifull medarbeider tilbake i jobb.

Kjære deg som ønsker å amme etter at du har kommet tilbake til jobb: Be om bistand fra din tillitsvalgte for å få tilrettelagt, slik at du kan fortsette å amme barnet ditt. Det tjener både barn, mor, arbeidsplassen og samfunnet på.

– Hvorfor måtte det ta over fire måneder før noen nevnte stramt tungebånd?

Bildet viser Mona Kampelien og hennes sønn Theodor som sover i armkroken hennes
MONA KAMPELIEN OG THEODOR (4 MÅNEDER): Mona skrek seg gjennom ammingen. Ingen sjekket tungebåndet. Mona selv hadde ingen forutsetninger for å bringe det på bane. Foto: Privat

Mona Kampelien (28) hadde gledet seg til å amme. Da hennes førstefødte kom til verden i 2017, ble ammedrømmen et ammemareritt. Hun følte seg hjelpeløs i møte med helsevesenet.

– Jeg gikk flere ganger til fastlege og helsesøster med ammeproblemene, men det var ikke hjelp å få. Alle jeg møtte på i helsevesenet, mente at det var best å avslutte ammingen.

Smertefull barseltid

Mona forteller at det hele startet med sterke smerter mens de ennå var på sykehuset. Ammehjelper hjalp til med å få ned overproduksjonen, men smertene vedvarte. Da Mona skrek seg gjennom ammingen, fikk hun beskjed av jordmor om at hun skulle gi ammingen tid.

Blodspruten sto fra brystvortene mine på sykehuset, samtidig som tårene trillet. Jeg hadde aldri opplevd slik smerte før.

Mona Kampelien

Ingen sjekket tungebåndet. Mona selv hadde ingen forutsetninger for å bringe det på bane.

– Blodspruten sto fra brystvortene mine på sykehuset, samtidig som tårene trillet. Jeg hadde aldri opplevd slik smerte før.

Bildet viser Mona Kampelien som ammer sin sønn Theodor
SMERTEFULLT: Mona Kampelien (28) strevde med ammingen i flere måneder: – Det er en forferdelig følelse for en nybakt mor å grue seg til at ens eget barn våkner for pupp, fordi det gjør så vondt! Foto: Marthe Ingeborg Hammer

Den nybakte mammaen opplevde tre runder med kraftige brystbetennelser, med påfølgende langvarige antibiotikabehandlinger. Det ble mange henvendelser til helsestasjonen, legekontoret og ammehjelpen, men ingen nevnte noe om stramt tungebånd.

– Det er en forferdelig følelse for en nybakt mor å grue seg til at ens eget barn våkner for pupp, fordi det gjør så vondt!

LES: Ny «ammesjef»: – Enhver må få ta sine egne ammevalg

Ny veileder øker kompetansen

Anne Mette Hofstad er jordmor ved barselavdelingen på Sykehuset Levanger. Hun forteller at det nå har kommet en  veileder om stramt tungebånd fra Barnelegeforeningen. Ifølge Hofstad er den nye veilederen blitt en del av fagprosedyren som alle ansatte skal gjennom.

Ved Levanger sykehus fødes det omtrent 900 barn årlig, og det utføres tungebåndsklipp ukentlig. Jordmødre og barnepleiere er observante på tungebåndet når de undersøker den nyfødte babyen.

Bildet viser jordmor Anne Mette Hofstad
SJEKKER: Jordmor Anne Mette Hofstad forteller at det ved Sykehuset Levanger har blitt rutine å sjekke nyfødtes tungebånd ved ammeutfordringer. Foto: Marthe Ingeborg Hammer

– Vi sjekker jo den nyfødte babyen, og om vi ser et tydelig stramt tungebånd, følger vi ekstra godt med på ammingen. Hvis det oppstår ammeutfordringer, tar vi saken videre til barnelegen. Barnelegen vil at vi skal gjøre en god ammeobservasjon før vi sender dem videre til vurdering for klipp, sier jordmoren.

På grunn av lite forskning og lite kompetanse kan det fort bli synsing om hva stramt tungebånd egentlig er.

Anne Mette Hofstad, jordmor

I veilederen fra Barnelegeforeningen er det også en prosedyre for tungebåndsklipp. Hofstad påpeker at det kun er den fremre strengen som blir klippet på barselavdelingen, fordi denne er synlig stram, og understreker at mange har god effekt av dette klippet, selv om det ikke anses som fullstendig.

– På grunn av lite forskning og lite kompetanse kan det fort bli synsing om hva stramt tungebånd egentlig er. Det snakkes om det bakre og det fremre tungebåndet, og noen kan tro at det er to tungebånd. Men det er jo bare ett, og jeg antar at det kun er noen få private leger i Norge som klipper det bakre tungebåndet.

Tungen gjør jobben

Malin Staaf er utdannet terapeut i ansiktsmotorikk. Hun har selv erfaring med manglende kompetanse ved sin lokale helsestasjon.

– Det er altfor lite kunnskap om stramt tungebånd i Norge. Jeg opplevde selv å ikke bli trodd. Da andremann var tre måneder gammel, sa helsesøster på helsestasjonen at gulpingen trolig kom av omgangssyke eller urinveisinfeksjon, sier Staaf.

Bildet viser myofunctional terapeut Malin Staaf
VIKTIG ORGAN: – Tungen gjør jobben når barnet dier, ifølge myofunctional terapeut Malin Staaf. Foto: Marthe Ingeborg Hammer

Hun valgte å reise til utlandet for fullstendig klipp av barnas tungebånd.

Som myofunctional terapeut hjelper Staaf mennesker med opptrening, slik at de får brukt ansiktet, tungen og svelget på en gunstig måte. En av tilstandene hun jobber med, er nettopp stramt tungebånd.

Mange mødre har spurt meg om ammingen kan påvirkes av barnets tungebånd. Selvfølgelig kan den det.

Malin Staaf, myofunctional terapeut

– Det er generelt svært lite kunnskap om tungen. Mange vet ikke engang at tungen skal ligge og hvile i ganen. Mange mødre har spurt meg om ammingen kan påvirkes av barnets tungebånd. Selvfølgelig kan den det. Tungen gjør jo jobben når barnet dier, forklarer terapeuten.

Staaf hevder at symptomene på stramt tungebånd kan være mange og vonde. Mange mødre får smertefulle, åpne sår på brystet fordi barnet har feil sugetak.

Staaf understreker at mange babyer har stramt tungebånd uten å ha symptomer.

– Det er oftere at helsesykepleiere, jordmødre og leger sjekker for stramt tungebånd når mor har symptomer, enn når kun babyen opplever plager, legger Staaf til.

Ammeobservasjon

Også Jordmor Hofstad har erfart at ammingen kan bli påvirket hvis babyen har stramt tungebånd, og sier at tilstanden kan avdekkes om mor opplever utfordringer med ammingen.

– Vi foretar ofte en ammeobservasjon der jordmor eller ammeveileder er på utkikk etter symptomer hos mor og barn. Om barnet har et dårlig vakuum, lager klikkelyder eller har problemer med å ta et godt sugetak, eller om mor har såre brystknopper, kan årsaken være stramt tungebånd.

Veien mot målet

I Norsk støttegruppe for stramt leppe- og tungebånd på Facebook deler foreldre sine erfaringer. Gruppen har i overkant av 7000 medlemmer.

Her fant den nybakte mammaen Mona det hun hadde søkt etter – en beskrivelse av akkurat de problemene hun opplevde. Her lærte hun at tungebåndet kunne være stramt bak slimhinnen, uten synlig streng.

Men igjen ble hun avfeid. Det var ingenting som het bakre tungebånd, hevdet både lege og helsesykepleier.

Babyen ble klippet på en privatklinikk da han var fire måneder gammel. Mona hadde Raynauds fenomen. Det beskriver hun som en tilstand som gir hvite brystknopper som følge av at ungen har feil sugetak. Hun hadde også soppinfeksjon og ekstrem overproduksjon.

Kunnskapsløft

I etterkant av klippet overleverte Mona all sin oppsamlede informasjon om stramt tungebånd til sin helsesykepleier. På denne måten ønsker hun å hjelpe helsestasjonen til å øke sin kompetanse, slik at de kan møte foreldre med større forståelse om tilstanden.

Hun påpeker likevel at det ikke hjelper at jordmødrene på barselavdelingen er aldri så lydhøre for problematikken, om de ikke har tilstrekkelig kunnskap.

– Det hadde egentlig ikke spilt noen rolle om jordmor hadde oppdaget det på sykehuset, når de likevel ikke har kunnskap om at det finnes fremre og bakre del av tungebåndet. Da kan de ikke utføre tiltak på riktig måte.

– Utviklingen i det offentlige går sakte

Jordmor Hofstad mener at kort liggetid på barselavdelingen også kan være en årsak til at mange nybakte mødre ikke får informasjon om stramt tungebånd.

– Mange rekker ikke å få symptomer på den korte tiden de er på barsel. Kanskje oppstår det utfordringer når de kommer hjem. Mor kan få såre brystknopper, og kanskje går ikke babyen opp i vekt. Da tar foreldrene kontakt med helsestasjonen, og jeg vet ikke om det foreligger noe fagstoff om emnet i helsesykepleierutdanningen, sier Hofstad.

Barnelegen avgjør om det blir klipp, og det kan være tilfeldig hvor interesserte de er i å utføre inngrepet.

Anne Mette Hofstad, jordmor

Hun forteller at foreldre kan etterspørre henvisning til sitt offentlige sykehus, men understreker at hun forstår at man kan bli møtt med lite kompetanse hos både leger og andre.

– Utviklingen i det offentlige går sakte, og det er dessverre ikke alle sykehus som har kommet like langt som oss. Barnelegen avgjør om det blir klipp, og det kan være tilfeldig hvor interesserte de er i å utføre inngrepet. Hvorfor, det kan jeg ikke svare på, sier jordmoren.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.